Google, Amazon og Facebooks største fiaskoer

NEDLAGT: En seier for mobiltelefonen var det ment å være, men Jeff Bezos Fire Phone ble ingen stor hit. Etter et halvt år la Amazon på røret.
NEDLAGT: En seier for mobiltelefonen var det ment å være, men Jeff Bezos Fire Phone ble ingen stor hit. Etter et halvt år la Amazon på røret. Foto: NTB scanpix

Ingen har flere, større og dyrere fiaskoer enn Facebook, Google og Amazon. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ingen tør lenger å gjøre som de alltid har gjort. Oppskriften på suksess er å rive i stykker det gamle og komme opp med noe nytt.

Før var det taperne som leverte tabbene og vinnerne som leverte suksessene. Det siste tiåret er det verdens mest suksessfulle selskaper som har lansert noen av de største fiaskoene. Hele tiden tester de nye produkter og tjenester. Skulle det ikke treffe snur de seg raskt rundt, legger tjenesten ned og tar med seg lærdommen videre.

Finansavisen har satt opp noen av de største feilsatsningene fra noen av verdens største selskaper: Amazon, Google og Facebook.

Les også: Amazon er ny Holberg-favoritt

De fleste skivebommer blir fort glemt. Amazon kommer ikke til å bli husket for sin flopp av en mobiltelefon, Facebook tar ikke skade av å ha lansert en rad av ubruketlige tjenester og ingen dømmer i dag Google for å ha bommet grovt på sitt forsøk med å lage en konkurrent til Twitter. Det går i glemmeboken.

– Uansett hvor stor man er så er det vanskelig å treffe markedet. Stor kommersiell suksess krever alltid en porsjon flaks med riktig produkt, forretningsmodell og budskap samtidig, sier Ove Pryde Pettersen, daglig leder i Inventas til Finansavisen.

Selskapet han leder lever nettopp av å designe nye produkter og tjenester for sine kunder.

– Fellesnevneren for alle eksemplene på listen er at de er avanserte produkter som har mye ved seg i form av datahåndtering, prosessering og mye annet. Selv om produktene kanskje ikke alltid lykkes kommersielt, lever kompetansen, teknologien og ikke minst de immaterielle rettighetene videre i selskapene. Utvikling er sjelden en så stor fiasko at den ikke har verdi videre.

Også i Norge er det etter hvert blitt mer mot til å lansere nye ting på løpende bånd.

– Norske bedrifter og gründere putter ofte betydelige ressurser inn i tidligfaseproduktutvikling. Men det er to ting som mangler. Vi greier veldig sjelden å løfte noe fra å være en god idé til å bli en kommersiell suksess for landet. Dessuten kan vi nok godt bli litt rausere med de som har prøvd uten å greie det. En fiasko eller flopp kan ha også ha stor verdi for bedriften som står bak. Det er sjelden noe er bortkastet.

Les også: Må Google begynne å kjøpe noe snart?

Google

Brillefin

FIASKO: Har du sett meldingen på Google Buzz? Nei, det har du sannsynligvis ikke. Googlegründer Sergey Brin ville ta opp kampen med Twitter, men bommet grovt. Foto: NTB scanpix
FIASKO: Har du sett meldingen på Google Buzz? Nei, det har du sannsynligvis ikke. Googlegründer Sergey Brin ville ta opp kampen med Twitter, men bommet grovt. Foto: NTB scanpix

I 2013 ble Google-brillene lansert. De som la rundt 10.000 kroner på bordet fikk ikke erstattet mobiltelefoner, nettbrett og stasjonære PC-er med dette redskapet. Det ble en kurositet og ingen komersiell suksess. Mange bedrifter i USA la ned forbud mot Google-briller av sikkerhets- og personvernshensyn. To år senere sluttet Google å selge produktet. Men mange tror at det vil vende tilbake i en eller annen form.

Liv i leieren

Motetrender går fort i glemmeboken. Husker du Second Life? Fenomenet var et spill, men også en hel virituell verden der for fant sin plass og levde et digitalt liv. Google lanserte et alternativ til Second Life, nemlig Goolge Lively. Men Lively hadde en annen utformning og slo aldri an hos massene. Bare et par måneder etter lansering ble den lagt ned i stillhet.

Summetonen

Google ble misunnelig på Twitters suksess og lanserte Google Buzz. Den var integrert med Gmail og skulle være en plattform for å dele umiddelbare utrop, bilder og statusoppdateringer. Google Buzz varte i 22 måneder.

Videospilleren

Det vil være feil å si at Google ikke har lykkes med levende bilder. Men det første forsøket het Google Video og det ble knapt brukt. To etter lansering var det borte. Andre forsøk gikk derimot langt bedre. Google kjøpte YouTube for 1,6 milliarder kroner. I dag skal YouTube være verdt det mangedobbelte, det er nevnt summer som 40 og 50 milliarder kroner.

Tok bølgen

Goolge Wave var navnet og det hørtes lovende ut. Problemet var at ingen egentlig forsto hva det var. Google forklarte det ved å si at Wave er slik epost ville ha sett ut om epost var oppfunnet i dag. Produktet ble lansert i 2010 og allerede i april samme år stengte Google alle servere som kjørte Wave.

Les også: Skattedirektøren vil skattlegge Facebook og Google

Facebook

Digitale penger

Facebook innførte sin egen digitale valuta, Facebook Credits. Disse skulle brukes til å kjøpe ting i spill og i andre applikasjoner. en dollar var lik ti Facebook Credits, men verdien ble også linket opp mot 14 andre valutaer. Spillutvikleren Zynga satset hardt på den digitale valutaen og trodde de skulle tjene en halv milliard dollar i 2010 ved å selge virituelle varer på nett i 2010. Facebook Credits kom i 2010, og ble fjernet i september 2013.

Hjemmehjelpen

Mark Zuckeberg lanserte Facebook Home sammen med teleprodusenten HTC. Facebook Home skulle gjøre mye av det et operativsystem gjør, uten å være et operativsystem. Facebook-telefonen hadde navnet HTC First og ble en fiasko. Foto: NTB scanpix
Mark Zuckeberg lanserte Facebook Home sammen med teleprodusenten HTC. Facebook Home skulle gjøre mye av det et operativsystem gjør, uten å være et operativsystem. Facebook-telefonen hadde navnet HTC First og ble en fiasko. Foto: NTB scanpix

I 2013 gjorde Facebook sitt hittil frekkeste fremstøt med tanke på å overta enheter som benytter seg av Android. Navnet var Facebook Home. Mark Zuckerberg lanserte appen selv, sammen med sjefen for telefonprodusenten HTC, som satset høyt på nyvinningen med telefoner ved navn HTC First. Salget ble en fiasko. Det skulle være alt den digitale brukeren trengte, men uten å være et operativsystem. Facebook Home fikk massiv kritikk, som førte til at selskapet i stedet satset hardere på Messenger.

Spørsmålsgenerator

Kan noen erstatte et Google-søk? I 2010 ble Facebook Questions lansert. Det skulle være den komplette og universelle spørsmål og svar-tjenesten. Ethvert spørsmål skulle kjapt besvares av en som virkelig hadde svaret. Bare et halvt år senere ble tjenesten nedlagt.

På søken

Da det viste seg at Questions ikke tok verden med storm, begynte utviklerne på Graph Search som ble introdusert i 2013. Facebook angrep Google på bortebanen. Funksjonene skulle søke ikke bare i alle brukernes innhold, men også eksternt på andre sosiale medier ved hjelp av Microstofts Bing. Graph Search skulle gi et svar og ikke bare en liste med linker, som i Google. Graph Search fungerte imidlertid ikke som lovet, noe Zuckerberg også innrømmet i flere intervjuer.

Amazon

Mobiltelefonen Fire

«The Fire Phone» ble lansert med brask og bram i 2014, med Jeff Bezoz på scenen. Utad skulle telefonen fremstå som den mest teknisk avanserte telefonen i markedet. For Amazon var formålet å knytte konsumentene enda tettere til seg. Telefonen gikk i salg med en startpris på 199 dollar, pluss abonnentkostnader. Amazon hadde ikke et merkenavn innen mobiltelefoner og folk ville heller sikre seg det nyeste fra iPhone og Samsung. Da lageret var utsolgt i 2015 ble hele prosjektet lagt ned, med avskrivninger i hundremillionersklassen.

Kozmo på døren

Levering til kunden har vært internetthandelens akilleshæl i to tiår. Allerede i 200 etablerte Amazon en leveringsservice. Det ble investert hele 60 millioner dollar i Kozmo.com som skulle levere alt fra DVD-er til varm kaffe fra Starbucks på døren. Servicen ble etablert i mange av de store byene som New York, Boston, Chicago og Los Angeles. Leveringen var gratis. Kozmo.com ble raskt lagt ned. I dag settes alle kluter til på Amazon Prime.

Konkurrent til Expedia

Amazon ville ta opp kampen med lukrative online bookingsteder som Expedia, Booking.com og Hotels.com. I april 2015 etablerte de Destinations. Allerede et halvt år senere ble satsningen lagt ned.

Rabattkuponger

Amerikanere har en lang tradisjon med å klippe ut rabattkuponger. Denne trenden gikk online med Groupon, en suksess som ble børsnotert bare tre år etter oppstarten. Amazon ville være med på trenden og startet Amazon Local i 2011, en tjeneste som skulle formidle rabatter til folk flest. Men Groupon-hysteriet la seg og i 2015 ble Local lagt ned.

Rask betaling

Hvordan håndtere kortbetaling uten å ha en full betalingsutrustning som en butikk? Spørsmålet har ridd handelsbransjen i et tiår. PayPal i Zettle har lykkes. Amazon ville være med på moroa og lanserte Amazon Register, som skulle hjelpe små og mellomstore bedrifter med betalingshåndtering. Men bedriftseiere likte ikke tanken på at giganten Amazon skulle være et mellomledd for betaling. Tjenesten ble lagt ned etter et år.

Saken er først publisert i Finansavisen lørdag 4. mai

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden