Staten tilbyr bøndene 1 milliard

Statens forhandlingsleder, Leif Forsell, her under presentasjonen av bøndenes krav i årets jordbruksoppgjør sist uke, legger tirsdag fram statens tilbud.
Statens forhandlingsleder, Leif Forsell, her under presentasjonen av bøndenes krav i årets jordbruksoppgjør sist uke, legger tirsdag fram statens tilbud. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Landbruks- og matdepartementet tilbyr jordbruksorganisasjonene 1 milliard i årets oppgjør. Bøndene krever 1,92 milliarder. Dermed er det stor avstand.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Både Norges Bondelags leder Lars Petter Bartnes og lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff, vil være til stede når tilbudet legges fram i regjeringens lokaler i Oslo klokken 12.

– Staten har i dag lagt fram tilbud i årets jordbruksoppgjør. Det øker jordbrukets brutto inntektsramme med 1 milliard kroner for 2020, heter det i en pressemelding.

Dette gir ifølge departementet en inntektsvekst på 5 prosent.

– Økningen finansieres i hovedsak med økte bevilgninger over statsbudsjettet på 641 millioner kroner, og prisøkninger på samme nivå som i jordbrukets krav med 249 millioner kroner, skriver departementet.

Ifølge Bondelaget utgjør statens tilbud en inntektsøkning på 16.400 kroner i snitt per årsverk i 2020.

Fakta om årets jordbruksoppgjør:

* Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag overleverte 29. april sitt krav til staten, mens staten kom med sitt tilbud 7. mai.

* Av rammen på 1.920 millioner i bøndenes krav beskrives 890 millioner kroner som kostnadsdekning. Økte målpriser utgjør 249 millioner, budsjettoverføringer 1.360 millioner og jordbruksfradraget 262 millioner.

* Tilbudet har en ramme på 1 milliard kroner. 641 millioner er økte budsjettbevilgninger, 249 millioner er prisøkninger, 49 millioner er overførte midler fra 2018 og 61 millioner er endret verdi av jordbruksfradraget.

* Bøndene ønsker å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper, løfte økonomien for kornbønder og øke inntektsmulighetene for små og mellomstore bruk.

* Siste frist for å avslutte forhandlingene er 16. mai. Hvis partene ikke blir enige, havner oppgjøret i Stortinget.

* Landbruk og næringsmiddelindustrien er Norges største landbaserte verdikjede, med 90.000 arbeidsplasser og mer enn 140 milliarder i årlig verdiskapning.

(Kilder: NTB, Norges Bondelag, Landbruks- og matdepartementet)

Liten priseffekt

Staten fremholder også at tilbudet vil ha «svært beskjeden» effekt for prisene i butikkene.

– I forutsetningene for tilbudet har staten lagt til grunn en bedring av markedsbalansen i sektoren i 2020, tilsvarende et samlet beløp på 250 millioner kroner, ifølge departementet.

Jordbruksorganisasjonene hadde beregnet at deres krav ville gi en prisøkning på 50 kroner årlig per forbruker.

– Med grunnlag i Stortingets føringer og Granavolden-plattformen har staten med dette tilbudet strukket seg langt, særlig gitt redusert handlingsrom i budsjettet, sier forhandlingsleder Leif Forsell.

Han mener markedsubalansen for husdyrprodukter er den største utfordringen jordbruket har.

– Dette tar staten hensyn til i sine forslag, samtidig som vi styrker produksjoner hvor det er rom for vekst, sier Forsell.

«Utfordrende»

Som ventet er ikke Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, overbevist av statens første tilbud.

– Det kreves 890 millioner bare å kompensere for økte kostnader det neste året. Da gjenstår det ikke mye å bruke til satsinger og inntektsvekst. Det gir et utfordrende utgangspunkt for veien videre, sier han i en pressemelding.

Bartnes mener retningen i dagens politikk – mot færre og større gårdsbruk i norsk landbruk – videreføres i statens tilbud.

– Vi registrerer at staten ikke følger opp på de fleste av strukturgrepene vi har tatt, sier han.

– Dette tilbudet gir ikke mye rom for reelle satsinger og videreutvikling, og det kan virke som om målet nå er å holde næringen flytende i samme retning som tidligere, sier Bartnes.

Krevende år

Fjorårets tørkesommer, markeder i ubalanse og kostnadsvekst utgjør et krevende bakteppe for årets forhandlinger. Samtidig faller produktivitetsveksten i landbruket. I fjor krevde organisasjonene 1,8 milliarder kroner og fikk 1,1 milliarder.

Bøndene har også skrudd opp forventningene til årets oppgjør fordi Landbruks- og matdepartementet er overtatt av en KrF-statsråd, nemlig partiets nestleder Olaug Bollestad.

Jordbruksorganisasjonene presenterte sitt krav 29. april, og forhandlingene skal være avsluttet innen utgangen av 16. mai.

Årets krav fra bøndene, som ble lagt fram sist uke, har en ramme på 1.920 millioner kroner. Det vil gi en inntektsvekst på 31.000 kroner per årsverk og en reduksjon av inntektsgapet til andre grupper med 11.000 kroner, ifølge bøndenes organisasjoner.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden