Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Både Norges Bondelags leder Lars Petter Bartnes og lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff, vil være til stede når tilbudet legges fram i regjeringens lokaler i Oslo klokken 12.
Jordbruksorganisasjonene presenterte sitt krav 29. april, og forhandlingene skal være avsluttet innen utgangen av 16. mai.
Årets krav fra bøndene, som ble lagt fram sist uke, har en ramme på 1.920 millioner kroner. Det vil gi en inntektsvekst på 31.000 kroner per årsverk og en reduksjon av inntektsgapet til andre grupper med 11.000 kroner, ifølge bøndenes organisasjoner.
Bakgrunnen for kravet fra landbruket er bekymring for at sektoren sakker akterut sammenlignet med inntektsutviklingen i andre grupper i samfunnet.
– Det har vært en sterk inntektsnedgang i jordbruket de siste to årene. Det gjør at inntektsforskjellen mellom landbruket og andre grupper i samfunnet blir enda større, sa Bondelagets leder Lars Petter Bartnes da kravet ble lagt fram.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForsell understreket for sin del at kravet innebærer en netto inntektsøkning på 9 prosent for bøndene.
– Årets krav er meget ambisiøst og har flere elementer i seg som vil skape utfordringer i den videre forhandlingsprosessen, sa han.
Bøndene vil blant annet løfte økonomien for kornbønder og øke inntektsmulighetene for små og mellomstore bruk.
Fjorårets tørkesommer, markeder i ubalanse og kostnadsvekst utgjør et krevende bakteppe for årets forhandlinger. Samtidig faller produktivitetsveksten i landbruket. I fjor krevde organisasjonene 1,8 milliarder kroner og fikk 1,1 milliarder.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Bønder vil bruke IKEAs tomt i Vestby til jordbruk
Forsell kritiserte i sine umiddelbare kommentarer sist uke bøndenes krav for å ha en klar svakhet ved at det er en «mangelfull sammenheng mellom jordbrukets inntektsambisjoner og sektorens egen evne til å realisere inntektsmuligheter». Han viste til at bøndenes krav først og fremst handler om en budsjettøkning på 1,5 milliarder kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsenBøndene skryter imidlertid av å ha lagt inn et nytt innovasjon- og vekstprogram for norske frukt, bær og grønnsaker på 150 millioner i sitt krav.
I dag er under 50 prosent av grønnsakene og bare 6 prosent av frukt og bær produsert i her til lands. Bøndene håper et nytt vekstprogram skal kunne styrke investeringer og forskning innenfor grøntproduksjon i Norge.
Programmet innebærer blant annet over 100 millioner i støtte til nye investeringer og utprøving av ny teknologi, 15 millioner til forskning på avl av nye sorter og utvikling av ny teknologi og 15 millioner til Informasjonskampanje om norsk grønt i regi av Opplysningskontoret for frukt og grønt.
