Her er hytteboomen:– Aldri før er det investert så mye i hytter og oppgradering

OSEN, ÅMOT (Finansavisen): De dukker opp hele tiden. Et hytteprosjekt der og et leilighetsprosjekt her. Det koker i den norske fjellheimen.

– Rekordaktivitet, sier Bjørn-Erik Øye, partner i Prognosesenteret.

Han snakker om summen av bygging, renovering og omsetninger. I fjor ble det samlet investert mer enn 25 milliarder kroner i nybygg og renovering av eksisterende hytter.

– Aldri før er det investert så mye i hytter og oppgradering, sier Øye.

Trysil er herren

Tallene er klare. Trysil er herren over byggeboomen i fjellet. Finansavisen skrev en lørdag i mars om tre leilighetsbygg som reises nesten vegg i vegg. Et brødrepar og en ekte trysling står bak prosjektene og bidrar til byggeveksten i Trysil.

GIR GASS: Brødrene Per Morten og Trond Ola Hektoen kjører på i Trysil. Foto: Andreas Klemsdal

Ringsaker (Sjusjøen) følger på med Øyer (Hafjell) hakk i hel. De er velkjente hyttekommuner og kan by på kilometervis med langrennsløyper og alpinanlegg. Men også de små skal bli større. En liten kommune, ikke spesielt kjent for sine hytter, topper listen over størst økning av igangsatt areal fra 2017 til i fjor.

– Her får du mye mer for pengene, sier ekteparet Lise og Jan Skogheim.

Vi er på Furutangen i Åmot kommune. I øst er Trysil. I sør-vest er Ringsaker. De store er nærme, men Skogheim har også utviklet et område som har fristet hyttekjøpere. Alpinanlegg med to heiser. 100 kilometer oppkjørte langrennsløyper.

– Vi har egen lysløype med snøproduksjon og en egen stadion med et skileik-område, forteller Lise.

– Vi tar sikte på å være et helårssted for hele familien. Vi har kanskje et av landets bredeste aktivitetstilbud med lekeplass, ballbinge, minigolf, frisbeegolf og masse stier og skogsbilveier for turer og sykling. Vi har eget ørretvann i området, og 10 minutter til Osensjøen med en fantastisk sandstrand og muligheter for båtliv og vannsport.

Les også: Kjøpte tomt og gammel hytte for 20 millioner

I påsken i fjor la de ut 73 byggeklare tomter for salg i Furutangen Syd Panaroma. En videreføring av et prosjekt som ble langt større enn de trodde selv.

– Vi har tatt risiko. Det har kostet penger og tid av en annen verden, sier Skogheim.

Les også: Eieren fjernet taket og tredoblet prisen på leiligheten

– Det var langt over våre ambisjoner

Ekteparet flyttet fra Oslo for å prøve livet på landet. Køståing til jobb ble byttet ut med frisk luft, storfe og kyllinger. En trygg inntekt ble erstattet med en gårdsdrift som ikke gikk rundt.

MYE AKTIVITET: Anders Buchardt bygger hotell og leilighetskompleks i Hemsedal. Foto: 3D Estate

– Vi måtte ha tilleggsjobber begge to for å klare det økonomisk.

De prøvde seg frem. På eiendommen var det 14.500 dekar med skog. Noe av det kunne utvikles til et lite hyttefelt som kunne bli en kjærkommen inntekt. Første reguleringsplan ble levert kommunen i 2004 og ferdigbehandlet juni 2005. Plutselig sto ekteparet med 99 godkjente tomter.

– Langt over våre ambisjoner, men konseptet vårt falt i smak. Deretter gikk det hele som den berømte snøballen, sier Lise.

Les også: Solgte 194 hytter på Trysil i fjor

God etterspørsel

I 2009/2010 tegnet de opp en masterplan frem mot 2020. Visjonen lå der ute i det fjerne. Allerede i 2014 var det meste av planen realisert. Nye prosjekter kunne settes i gang.

– Etterspørselen har vært god hele veien. Området har vokst mye raskere enn vi forventet.

Av de 73 tomtene som ble lagt ut for salg i fjor, har mer enn én tredjedel fått nye eiere.

– Salget har gått litt bedre enn vi håpet, sier Lise.

To nye visninger skal gjennomføres i løpet av denne solfylte dagen. Jan tar seg av visningene. Lise plotter inn eventuelle salg på kontoret.

– I dag har vi gullkort på hånda. Solen skinner og det er fortsatt bra med snø i løypene, sier Jan.

Han starter bilen for en liten rundtur i området. Det som var skog og mark tilknyttet gården er nå velutviklede hyttefelt. Totalt har ekteparet Skogheim solgt 550 tomter og hytter for mellom 2 og 300 millioner kroner. Tar vi med tomtekjøpernes hytteutbygging har Oslo-utflytterne sørget for halvannen milliard kroner i investeringer.

– Her er det første feltet vi utviklet, forteller Jan.

SATSER HJEMME: Trysilingen Bjarne Sletten bygger leiligheter på hjemstedet. Foto: Andreas Klemsdal

Tomteprisen lå i starten på rundt 250.000 kroner. Lite var utviklet. De som kjøpte fikk hører tanker og planer for hva som skulle skje. Tomtene som selges nå har en gjennomsnittlig pris på 650.000 kroner. Mye har skjedd siden 2005.

– Vi ruster opp fellesanlegg for vann og avløp, og vi har store kostnader sammenlignet med mange andre på fremføring av strøm og fiber. Vi bygger aldri ut et felt uten å forsterke det vi har definert som «ytre infrastruktur», sier Lise.

Les også: Vil selge Bygdøy-luksus for opptil 260.000 kvadraten

Legger planer på vent

Da tenker hun på fornyelse av skiløyper, turstier og andre turmål. Til Furutangen Syd Panorama bygges et nytt vannverk som skal supplere inn i det eksisterende vannforsyningssystemet.

– Vi tapper ikke fellesinfrastrukturen, men prøver å møte det økte forbruksmønsteret de nye hyttene fører med seg.

Bilen kjører videre. Jan vinker til en spaserende dame langs veien.

– Det er jo mamma.

Hun er på plass, i likhet med hytteeiere og andre gjester. En klovn underholder barna mens de voksne kan slikke sol i kafeen. En perfekt start på påsken for både gjester og eiere.

– Hva er planene videre?

– I kommuneplanen ligger det muligheter for mer utbygging, men vi legger det litt på vent, forteller Lise.

I første omgang vil ekteparet gjøre som de store destinasjonene. Mindre enheter skal bygges i tilknytting til alpinanlegget.

– Det blir noen mindre hytter og muligens leiligheter, for både salg og utleie. Det er viktig at Furutangen ikke oppleves å bli bygd ned, men at området får tid til å ta imot vekst.

Les også: Svakeste nyboligsalg siden 2014

Gode rammebetingelser er viktige

Ekteparets selskap Furutangen kan vise til et akkumulert resultat før skatt på over 40 millioner kroner siden oppstarten. De er også store eiere i Furutangen aktivitetssenter som drifter alpinanlegget og kafeen. I Osen, som er det nærmeste bygdesenteret, er en ny Joker-butikk kommet etter at hytteutbyggingen tok av.

– Vi skaper synergieffekter i form av mer aktivitet og flere arbeidsplasser.

– Hvordan forholder kommunen seg til utbyggingen?

– Det er viktig med gode rammebetingelser, og vi har hatt et godt samarbeid til nå. Men jeg tror ikke kommunen tar innover seg hvor positive ringvirkninger utvikling av fritidsboliger har med tanke på forbruket hytteeieren legger igjen lokalt, sier Lise.

Rena er kommunesenteret i Åmot, kjent for en stor militærleir og som startstedet for Birkebeinerrennet. I kommunen er 12.250 dekar avsatt til fritidsboliger. 600 dekar er regulert.

– Å legge til rette for nye hytteområder er en prioritert målsetting for oss. Reisetiden til Oslo blir kortere og kortere med bedre veistandard og høyere fartsgrenser. Vi har et område velegnet for hytter for befolkningen i Oslo-regionen, har ordfører i Åmot kommune, Ole Gustav Narud, tidligere uttalt til Finansavisen.

– Det er mye som bygges i fjellet

Flere hytteaktører har slengt seg på i Åmot. Andre områder enn Furutangen blir utviklet. Digeråsen og Skramstadsætra er to eksempler, der sistnevnte er kjent som matstasjon for birkebeinerløperne etter de første ni kilometerne på vei mot Lillehammer.

Prosjekter i fjellet kan nevnes i fleng. Skigaarden-komplekset i Hemsedal har fått grønt lys av kommunen til ny milliardutbygging. Terje Gjeisklid i Fundament Gruppen kan fortelle om flere tomter på Sjusjøen som skal bygges ut. Geilingen Arne Pålgardhaugen har fått med seg Ivar Tollefsens Fredensborg på laget for å gi ytterligere gass på Geilo. De har tomter og det meste av infrastruktur på plass til å bygge 2.000 enheter.

– Det er mye som bygges i fjellet. Markedet er blitt betydelig mer differensiert enn tidligere, og vi ser at flere har råd til å kjøpe fritidsboliger, sa megler Christian Haatuft i EiendomsMegler 1 til Finansavisen en dag i februar da han meldte om tidenes beste desember- og januarsalg.

– Andelen av befolkningen som ønsker å kjøpe hytte i fjellet har gått kraftig opp, sier Bjørn-Erik Øye.

Les også: Ny statistikk: Så mye dyrere er det å leie bolig

Fjellet øker i popularitet

Han viser til Prognosesenterets nylige undersøkelse av hyttemarkedet.

– 100.000 husholdninger ønsker å kjøpe hytte. Over halvparten av dem ser mot fjellet. Tidligere var sjøen mest populær.

Kjøperne blir også yngre. Snittalderen på personer som kjøper seg en nybygget hytte har sunket fra 51,3 år i 2014 til 49,4 år i fjor. En marginal forskjell for det utrente øyet, men en kraftig endring for en dreven statistiker.

– Nesten to års forskjell er veldig mye. Det lover godt for utbyggerne, sier Øye.

– De unge kjøper seg ofte små leiligheter i sentrum. En hytte gir en mulighet til å få litt armslag rundt seg.

Men drømmen blir dyrere når prisene på hyttene fortsetter å stige. 4,4 prosent siste år, som kommer på toppen av tre strake år med markant prisvekst.

Finn frem solkremen. Nå er det hett i fjellet.

Artikkelen ble først publisert av Finansavisen lørdag 15. april