Bergens nye bargenerasjon:– Vi har bidratt til en ny drikkekultur

Kommunen pusset opp for 80 millioner kroner og BarGruppen åpnet tre barer i Kong Oscars gate. Fra venstre: Magnus Hinteregger, Jan Thomas Monclair, Simon Selvik og Remi Andre Hylleseth. Foto: Erlend Kjernli
Kommunen pusset opp for 80 millioner kroner og BarGruppen åpnet tre barer i Kong Oscars gate. Fra venstre: Magnus Hinteregger, Jan Thomas Monclair, Simon Selvik og Remi Andre Hylleseth. Foto: Erlend Kjernli
Artikkelen fortsetter under annonsen

Én utelivskonge har abdisert, en annen tviholder på sin posisjon i Bergens uteliv. Et maktskifte kan presse seg frem når en kompisgjeng åpner nye barer hvert eneste år.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

BERGEN (Finansavisen): – For meg var det aldri noe alternativ, sier Simon Selvik.

Du vet du er i Bergen når halvparten av menneskene rundt bordet har spilt i buekorps. Selvik er en av dem, men det er ikke korpstiden han snakker om med entusiasme.

– Vi har kvalitet, lidenskap og energi, fortsetter Selvik.

Ved sin side har han Remi André Hylleseth, Jan Thomas Monclair og Magnus Hinteregger. Sammen utgjør de Bargruppen, som de senere årene har gjort seg bemerket i utelivsbransjen med åpningen av åtte barer i Bergen og én i København. Omsetningen i fjor endte på 62 millioner kroner.

– Vi er stolte av det vi har fått til, men vi må hele tiden levere bedre, sier Monclair til Finansavisen.

Han gikk i barnehagen med Hinteregger, spilte i buekorps med Selvik og gikk på BI med Hylleseth. Der gikk også Hinteregger. Etter at bacheloren var fullført i Bergen var spørsmålet hva de skulle gjøre videre. Det sto mellom masterutdannelse og gründertilværelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi hadde en kreativ prosess der vi snakket om hva vi kunne lykkes best med.

Brukte feriepengene

Én fellesnevner gjaldt for alle fire. De hadde jobbet i utelivsbransjen i flere år.

– Bransjen var dominert av store aktører som hadde sjelløse steder uten noe spesielt fokus. Målet var å få inn flest mulig folk og servere dem enkle ting. Vi hadde meninger og ideer til forandringer, men ble ikke hørt, sier bareierne i midten av 30-årene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De tok saken i egne hender og prøvde seg på egenhånd. 13. juni 2012 åpnet dørene for baren No Stress i Bergen sentrum. Det er her de sitter nå og snakker om den spede starten.

– Vi brukte feriepengene våre for å komme i gang. Vi fikk goodwill fra leverandører, men levde mange måneder med kniven på strupen. Hver dag måtte Remi ringe kreditorer og be om betalingsutsettelse.

(Saken fortsetter under)

Artikkelen fortsetter under annonsen
BarGruppen åpnet No Stress i juni 2012. Fra venstre: Magnus Hinteregger, Remi Andre Hylleseth, Jan Thomas Monclair og Simon Selvik. Foto: Erlend Kjernli
BarGruppen åpnet No Stress i juni 2012. Fra venstre: Magnus Hinteregger, Remi Andre Hylleseth, Jan Thomas Monclair og Simon Selvik. Foto: Erlend Kjernli

Hylleseth jobbet med regnskap på dagen og vasket doer om kvelden. Hinteregger var dørvakt og vaktmester.

– Jeg husker første gang vi tok ut 5.000 kroner hver i lønn. Det var jo penger i dette! smiler Hinteregger.

En travel kveld tok de tak i en gjest som på eget initiativ hadde begynt å rydde litt. Hun ble Bargruppens første ansatte, og jobber nå som DJ.

Les også: Én tabbe kostet selskapet 500 millioner

– Møtte lukkede dører

Lokalet de sitter i huset tidligere klesbutikken Stress. En institusjon i byen, ifølge kameratgjengen.

– Det var der vi kjøpte våre første klær for egne penger. Da den ble lagt ned, kom fire drittunger og ville åpne bar. Med litt flaks fikk vi det til.

Planene stoppet ikke med No Stress. For å kunne livnære seg av utelivsbransjen ville de åpne én bar i året på ubestemt tid, men det var ikke lett for fire unge gutter med bachelorgrad i økonomi. Bankene sa nei og huseierne sa nei.

– Vi møtte lukkede dører over alt, beskriver Monclair.

Med nettverk og litt mer flaks åpnet det seg en mulighet på et gammelt vaskeri i Magnus Barfots gate. Standarden på bygget var elendig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mye oppussing og tålmodige kjærester, sier Hinteregger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2014 åpnet Vaskeriet. Stikkord er bordtennisbord, slushmaskiner og lasere.

– Og cocktails med høy kvalitet. Akkurat det Bergen trengte, sier Hylleseth.

– Vaskeriet ble vårt ordentlige gjennombrudd. Vi fikk moment i satsingen vår.

To barer. To suksesser. Under Oslo Bar Show i 2015 slo No Stress knockout på Oslo-barene Himkok og The Thief og sikret seg prisen «Norges beste bar».

– Vi må finne opp kruttet på nytt hver gang vi lager et nytt konsept. Alle forslag og ideer er velkomne. Det er lov å drite seg ut, sier Selvik

Som da han og Monclair foreslo at et elektrisk tog skulle komme kjørende på et kunstgress med drinkene.

– Vi har nok 20 konsepter liggende i en skuff, sier Selvik.

Les også: Frykter for folks skattemoral etter regningsjuks

Overleveren

Utelivsbransjen er i konstant endring. Nye steder kommer, andre bytter i navn. I Kong Oscars gate ligger en bar som vitner om at noe har skjedd i Bergen. Før het den Three Lions Pub og var eid av Ricksgruppen. Nå heter den Dark & Stormy og er eid av kompisene i Bargruppen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Tom Greni har vært en sentral aktør i Bergens uteliv siden han åpnet sitt første sted i 1988. Foto: Privat
Tom Greni har vært en sentral aktør i Bergens uteliv siden han åpnet sitt første sted i 1988. Foto: Privat

– Alle fire har jobbet hos oss, sier Tom Greni i Ricksgruppen.

Han kan nok fortsatt tituleres som utelivskonge nummer én i Bergen, han er i hvert fall den som har vært lengst i toppen. Greni åpnet sitt første utested da Monclair og Hinteregger gikk i barnehagen. Mens konkurrenter har falt fra underveis, har Greni vært en ener i Bergen i flere tiår.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er den eneste som har overlevd siden midten av 80-tallet, sier han.

– Men nå puster Bargruppen deg i nakken?

– Nei, det tror jeg ærlig talt ikke.

Sammen med partner Petter Arnesen i Ricksgruppen drifter han Zachariassbryggen og Rickshuset, som er den største og tredje største samlingen av utesteder i byen. Førstnevnte er en samling av åtte ulike konsepter, med stor uteservering både på tak og bakkeplan.

– Et spesielt bygg, sier Greni.

Historien er også spesiell. I flere år var han i en rettslig tvist med huseier og ble kastet ut i 2013. Etter en lang historie og mye drittslenging i Bergens lokalaviser, endte det med at Zhariassbryggen fikk en ny huseier og at Ricksgruppen nå leier hver eneste kvadratmeter i bygget som på folkemunne bare blir kalt Zachen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I vinter har vi brukt noen millioner på å bygge om hele huset. Trendene skifter og vi prøver å følge etter.

En ny nattklubb får utsikt til innseilingen til havnen og en hel etasje er satt av til en sportsbar med shuffleboard, biljard og arkadespill.

– Vi får se hvordan det går. Jeg er veldig spent, sier Greni.

Les også: Hva gjør du når naboen tar seg til rette?

(Saken fortsetter under)

Nattklubben på Rickshuset.
Nattklubben på Rickshuset.

– Tror det ikke før jeg får se det

Zachen og Rickshuset omsetter for 120 millioner kroner i året, og fikk i 2017 et samlet resultat på nærmere 3 millioner kroner. Greni er glad for at alle konseptene er samlet under to tak.

– Med for mye spredning blir det bare rot. Tidligere hadde jeg fire steder, men da ble jeg bare løpende etter og slet med å holde kontrollen. Mange steder gir mange problemer, mener Greni.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et problem kan likevel møte ham på Rickshuset. Leiekontrakten går snart ut. Den Nationale Scene (DNS) kan være på vei inn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har også lest om de planene. Det forutsetter store forandringer i et område der mye er fredet og vernet. Vi har vært her i 25 år og prøvd å få til noen av de tingene DNS ønsker nå, men fått nei hele veien. Jeg tror det ikke før jeg får se det.

– Men hvis det skulle skje, hva betyr det for dere?

– Noe blir lagt ned og noe blir flyttet. Vi får hele tiden tilbud om nye lokaler.

Les også: Lille Bouvetøya gir Norge en ny stor kontinentalsokkel

Tøffere bransje

Rickshuset består av fire konsepter og to scener.

– Vi vil jo helst bli værende. På scenene har vi konserter, teater og stand up. Det er privat og bærer seg selv. Nå vil de bytte ut det med en scene som er 80 prosent statlig subsidiert. Da er det nesten ingen private scener igjen i byen. Jeg skjønner ingenting.

Petter Arnesen eier 50 prosent av RicksGruppen. Foto: Privat
Petter Arnesen eier 50 prosent av RicksGruppen. Foto: Privat

– Er bransjen generelt blitt tøffere?

– Ja, folk kan velge mellom mange flere steder enn før. De store husene med scener er blitt borte og erstattet av mange, mindre steder, svarer Greni.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er også mindre aktivitet i hverdagene og om vinteren. Det totale omsetningsvolumet når det gjelder mat og alkohol har stått stille i mange år i Bergen. Da blir det mindre å dele på hver aktør, som gjør konkurransen tøffere.

Men det er også positive ting å snakke om i bransjen. Om sommeren er det blitt større aktivitet i Bergen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har fått Bergen Live og flere andre arrangementer. Det tilfører mye. Fra nå til slutten av september er det nesten ikke en helg uten en festival eller et annet arrangement som samler mange mennesker. Flere turister er også positivt, selv om det ikke er dem som legger igjen mest.

Les også: Bernie Sanders skremte investorer i helseforsirkingsgigant

Utelivsdronningen

Bergen sentrum er lite, vi forflytter oss fort. På Øvre Ole Bulls Plass finner vi et annet bygg som vitner som at noe har skjedd i Bergen. Det var her Greni åpnet Maxime i 1988. Hans første sted eies nå av en av hans tidligere partnere og heter Ole Bull Scene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mange har vært innom vårt system og startet for seg selv etterpå. Det er litt artig å se tilbake på, sier Greni.

Sølvi Rolland har driftet hele Ole Bull Huset siden 2013. Foto Privat
Sølvi Rolland har driftet hele Ole Bull Huset siden 2013. Foto Privat

Her finner vi dronningen av utelivet i Bergen. Hun heter Sølvi Rolland og har drevet Ole Bull Scene siden 2005. Åtte år senere tok hun over hele huset, som består av en bar, en restaurant og en nattklubb i kjelleren.

– Det var noen tøffe år i begynnelsen. Jeg gikk fra 20 til 80 ansatte. Tallene var mildt sagt røde, og det tatt en del skjeletter ut av skapet.

Regnskapet viser et samlet underskudd på rundt fem millioner kroner for 2014 og 2015, men så ble røde tall til sorte. 2016 og 2017 viser et samlet overskudd på mer enn syv millioner kroner.

– Vi fulgte en langsiktig plan med konferanser og eventer på dagtid, og en tro på at folk vil bli underholdt, spise og drikke under samme tak på kveldstid. Med beinhardt arbeid klarte vi å snu det.

I fjor begynte Ole Bull Scene å lage sine egne produksjoner i stor skala for første gang. Julegøy, med blant andre Kevin Vågenes på scenen, ble en stor suksess. Fire planlagte forestillinger endte til slutt med 51 utsolgte hus.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det har gitt oss større mulighet til å satse på egne produksjoner og ikke minst ser vi muligheten for å bygge opp og styrke produksjonsmiljøet i Bergen. Det vil være bra for hele humor-Norge, mener Rolland.

Les også: Rødt vil ha gransking av reiseregninger til alle på Stortinget

Bransje i endring

Målet for Bergens utelivsdronning er intet mindre enn å lage Norges beste underholdningshus.

Da nytter det ikke å legge seg nedpå. Du kan trygt si jeg ser for meg en fremtid i bransjen med mange muligheter.

Noen nye prosjekter på gang?

– Vi skal lage Bergens første grønne takterrasse, der det blir mat og drikke fra Norges beste artister.

– Hvordan vil du beskrive utelivsbransjen i Bergen i dag?

– Bransjen er i stadig endring og det er bra. Vi blir utfordret av nye konsepter hele tiden. Vår styrke er at vi har flere ben å stå på, noe som gjør at vi ikke er så sårbare. Økt konkurranse skjerper oss, svarer Rolland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Maten og musikken er lik syv dager i uken på stedene til Alexander Arnø. Foto: Erlend Kjernli
Maten og musikken er lik syv dager i uken på stedene til Alexander Arnø. Foto: Erlend Kjernli

En ny vandring gjennom sentrum og Alexander Arnø dukker opp med barnevogn på Nedre Nygaard. Sånn er det å være småbarnsfar og bareier. Tre barn og tre barer er status så langt.

– Det kan være vanskelig å drive bar og samtidig holde husfreden hjemme, men jeg har fått godkjennelse, sier Arnø.

Han startet også med tre kompiser og åpnet Ferdinand på Engen for seks år siden. Deretter fulgte Hem, og for to år siden solgte Arnø seg ut og begynte for seg selv.

– Jeg bygger steder jeg kan trives med selv. Jeg bygger ikke for 18-åringer, for jeg skjønner ikke hva de vil ha.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Duket for rekordstor grensehandel i påska

– Barene får som fortjent

Det startet med Temptempo. Baren ble tatt godt imot, så han fulgte opp med Nedre Nygaard der han nå prøver å trille sin datter i søvn.

– Mange hadde sett på lokalet, men ingen ville ha det. I denne enden av Nygårdsgaten har det skjedd lite, så mange trodde ikke det skulle fungere med en bar her. Da er det ekstra gøy å få det til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nabolokalet sto også tomt. I stedet for å vente på hva som skjedde der, tok han over det lokalet også. Lille Tempo åpnet for fem måneder siden.

– Det snakkes mye om en overetablering av utesteder i Bergen, men jeg tror det korrigerer seg selv. Barene får som fortjent. Vi er nok på en bølgetopp, så får jeg prøve å ikke være en del av korreksjonen.

– Hva skal til for å lykkes?

– De som har satset på det hippe og kule har gjort det veldig bra med en gang, men så går det nedover. Nye steder tar over. De som derimot gjør sin egen greie tror jeg får betalt over tid.

(Saken fortsetter under)

I denne baren lover Bargruppen at du kan styre musikken selv, og at det er godt med sitteplasser. Stedet er Sjenerøs. Foto: Erlend Kjernli
I denne baren lover Bargruppen at du kan styre musikken selv, og at det er godt med sitteplasser. Stedet er Sjenerøs. Foto: Erlend Kjernli

Han bygger billig og markedsfører aldri stedene før åpning. De skal oppleves som trivelige både for 60-åringer og 20-åringer. Maten og musikken er dønn lik syv dager i uken.

– Du vet hva du får, sier Arnø.

Ingen gullgruve

Bergen opplevde en sommer utenom det vanlige i fjor. Den var varm, og regnet holdt seg merkelig nok unna. Det ble noen tøffe måneder for Arnø.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ingen i Bergen budsjetterer med tre og en halv måned med sol.

Uten uteservering på noen av stedene ble det måneder uten lønn for bareieren og barnefaren. Totalt viser 2018 et lite pluss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er foreløpig ingen gullgruve, men for meg handler det om en arbeidsplass der jeg trives og kan overleve. Vi har en ingeniør hjemme som sikrer familieøkonomien, smiler 41-åringen.

– Hva er din egen bakgrunn?

– Jeg har vært litt bohem og levd fra hånd til munn. Jeg har behov for å trives med det jeg gjør, jeg klarer ikke gjennomføre en jobb bare for å gjøre det. Og jeg er glad i å bygge.

– Så det kommer flere steder?

– Ja, jeg har veldig lyst til å åpne flere. Jeg har et nytt prosjekt i tankene, men det er ingen konkrete planer ennå.

Åpnet lukkede dører

Når nye krefter kommer til, er det noen som trekker seg tilbake. Ronny Pedersens Bergen Servering var en kjempe. Kaos, Lille, Febar og Sjøboden er noen av stedene Pedersen har driftet. Nå er det bare Sjøboden igjen. Samtidig stormer Bargruppen fremover.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi er snart størst, hevder Selvik.

– De som bare vil ha profitt faller bort. Når er det lidenskapen som står igjen.

Eierne har beveget seg ut i Kong Oscars gate, som før var mørk og trist. Nå er den pusset opp av kommunen for 80 millioner, og blitt en bargate der Bargruppen eier tre steder på til sammen 1.500 kvadratmeter.

– Hver gang vi har åpnet et nytt sted har vi gått all in, sier Monclair.

(Saken fortsetter under)

Vaskeriet ble Bargruppens andre utested og det ordentlige gjennombruddet.
Vaskeriet ble Bargruppens andre utested og det ordentlige gjennombruddet.

De lukkede dørene er blitt åpne. Kompisene trenger ikke lenger ringe rundt til huseiere for å tale sin sak. Det er huseierne som ringer dem, og de har måttet lære seg å si nei til lokaler som ikke passer.

– Hva har dere bidratt med til utelivsbyen Bergen?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har hevet standarden og dekket mange av behovene som var der. Vi kan ikke redde byen eller løse alle problemer, men vi har tvunget de andre aktørene til å skjerpe seg, sier Monclair.

– Vi har bidratt til en ny drikkekultur. Nå er det flere som koser seg med et par cocktails i stedet for å hive innpå ti øl og være dritings klokka tre, fortsetter Selvik.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Tenker langsiktig

Nå har de også beveget seg utenfor Bergens grenser og åpnet en No Stress-bar i København.

– Vi har en kompis i København som har jobbet mye i bransjen. Faren hans er fra Bergen, så han har tilknytting hit også. Etter å ha jobbet ett år i baren her for å lære seg kulturen startet han opp i København, forteller Hinteregger.

(Saken fortsetter under)

Zachariassbryggen inneholder åtte ulike konsepter. Her fra Roofgarden i 4. etg.
Zachariassbryggen inneholder åtte ulike konsepter. Her fra Roofgarden i 4. etg.

Alt de har tjent til nå er brukt på å åpne nye steder. Tallet er rundt 25 millioner kroner.

– Vi tenker langsiktig og gjør endringer i lokalene helt til vi er fornøyd. 2020 blir det første året vi ikke har planlagt noen tunge investeringer.

De fire eierne har sine 25 prosent av selskapet, og mener å ha motbevist at det ikke er lurt for venner å starte en bedrift sammen. Temperaturen kan bli høy, men de kommer alltid i mål. Valg av navn på stedene har vist seg å være det vanskeligste.

– Men vi har en felles intensjon, sier Hylleseth.

– Hva er den?

– Å gjøre Bergen til en best mulig by å gå ut i.

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen søndag 21. april