
Hotellnæringen i Bergen satser stort i stormen

Turistene strømmer på, men Hotell-Bergen tok gleden på forskudd. Byggingen av seks hoteller og 1.400 rom siden 2016 gjør markedet turbulent. En 100-åring kan likevel smile.
(Finansavisen): I en lobby i Bergen sentrum står en fjerdegenerasjon hotelleier og småprater med Herman Friele. Styremøtet er over. Håndflatene møtes. De takker hverandre for denne gang.
– Jeg tror han er fornøyd med investeringen, sier Kjetil Bratshaug Smørås fornøyd til Finansavisen.
Hotellet heter Zander K, åpnet i 2017 og kostet 340 millioner kroner. Familiebedriften De Bergenske drifter hotellet, og eier bygget sammen med Friele.
– Hotellet var en suksess fra dag én. Det føles godt å treffe så bra, sier Smørås.
Det er en av de dagene der solen skinner i Bergen. På Bryggen snakkes det tysk, på restauranten engelsk. Turistene er på plass, og det blir flere og flere av dem. Fra 2016 til 2018 økte antallet kommersielle overnattinger med 9 prosent til nærmere 2,3 millioner.
– Starten i år ser også fin ut. Målet er alltid at besøket skal bli litt bedre enn året før, sier Anders Nyland, reiselivsdirektør i Bergen.
Les også: Vant kontrakt for nytt Stordalen-hotell
– Umulig å absorbere
En skulle tro at hotelldirektørene i byen smiler lurt mens de teller opp pengene den økte turismen fører med seg, men de har gjort det vanskelig for seg selv. Nye hoteller har poppet opp, og antallet rom har økt mer enn antall turister. Tall fra Benchmarking Alliance (BA) viser at antall tilgjengelige rom i Bergen har økt med 60 prosent siden 2012.

– En slik tilbudsvekst er nesten umulig å absorbere. Bergen er et av de norske hotellmarkedene som har vokst mest de seneste årene, sier hotellrådgiver Peter Wiederstrøm i Wiederstrøm Hotel Consulting, som har bearbeidet og analysert tallene til BA.
I årene 2012 til 2014 lå rombelegget for hotellene i Bergen på 70-71 prosent.
– I fjor, for første gang på så lenge jeg kan huske, falt belegget til under 60 prosent. Det er blitt et veldig mye tøffere marked for aktørene. Fallende trend på belegg og til dels på pris, har sendt Bergen mange hakk nedover på listene over hotellstorbyer, sier Wiederstrøm.
På Zander K sitter likevel smilet løst. Ikke fordi styremedlemmene har forsynt seg fra matfatet, men fordi tallene Smørås kan vise frem er oppløftene. Selskapet går mot strømmen og økte belegget til 72 prosent i fjor. De Bergenske tar markedsandeler.
– Markedet er krevende, men ikke helsvart. Vi er velsignet med en god sommersesong som vi prøver å få mest mulig ut av. Jeg tror de beste årene ligger foran oss, sier Smørås.
Les også: Blar opp for historisk perle
Kjøpte - og utvidet
Historien strekker seg akkurat 100 år tilbake, da Kjetils oldefar åpnet Hotel Augustin i 1919. Så gikk eierskapet videre i generasjonene til han selv kom inn i bedriften rett fra Handelshøyskolen i 1988.
– Far ga meg et klart valg. Enten ble jeg med eller så solgte han alt sammen. Som eldstemann ville jeg følge mine foreldres ønsker, men det var ingen drømmesituasjon. Jeg ville egentlig gjøre andre ting først.
Hotel Augustin hadde 40 rom. De Bergenske eide i tillegg en kafé i underetasjen, men det var også alt.
– Jeg så at vi måtte utvide for å ha livets rett. Vi fikk kjøpt opp naboeiendommene og utvidet hotellet til 130 rom.

I 2006 ble det neste store steget tatt med kjøpet av Grand Hotel Terminus. Byens første luksushotell slet i motgang.
– Hotellet hadde dårligst belegg i hele byen, men vi snudde det raskt. Omsetningen er mer enn doblet.
For tre år siden sto Villa Terminus ferdig. Designhotellet med kun 18 rom kostet 60 millioner kroner, som gir et snitt på rundt 3 millioner kroner pr. rom. Deretter fulgte ferdigstillelsen av Hotel Zander K og Hotel Bergen Børs i 2017. Siste bygg eies av Tore Odfjell, som brukte mellom 100 og 150 millioner kroner på renoveringen.
– Vi har hoteller i flere historiske bygg, og benytter oss av håndverket som ligger i bunn. Gjestene våre skal få en opplevelse av å bo hos oss. Der skiller vi oss fra de store kjedene.
Les også: Tidenes tall for Norges 13. rikeste
– Vi er offensive
Omsetningen økte fra 165 millioner kroner i 2015 til 306 millioner i fjor. I de tallene ligger også serveringsbiten til De Bergenske med Grieghallen, Kalfaret Brygghus. USF Verftet og Grand Konferanse og festsaler.
– Resultatet endte på 25 millioner fjor, og vi budsjetterer med 35 millioner i år. Vi er offensive, sier Smørås.
Selv om noen turister markerer seg i byen nå, er det først fra mai måned at hordene virkelig begynner å komme. Reiselivsdirektør Nyland vil gjerne se en vekst gjennom hele året, ikke bare i høysesongen om sommeren.
– Bergen skal bli en attraktiv helårsdestinasjon. For høysesongen har vi ikke en ren volumstrategi, men en lønnsomhets- og bærekraftstrategi.
Han forteller at fjerde kvartal i fjor var historisk bra. Årets første kvartal ser også lovende ut.
– Hva kan Bergen tilby utenfor høysesong?
– Masse kultur og fantastiske restauranter. Vi har mye vær og røff natur. For en australier som er vant til 38 grader og sol hver dag, kan regn og vind være en eksotisk opplevelse, svarer Nyland.
– Vi har ikke vært flinke nok til å selge det Bergen har å tilby.

Mange som kommer til Bergen har ikke planer om å være der lenge. De er på farten til et annet sted. Gjennomsnittsgjesten bor 1,55 netter i byen.
– Klarer vi å få gjestene til å bo her én natt til har vi kommet langt på lønnsomhet og bærekraft, mener Nyland.
Det er kanskje derfor holdeplassen til flybussen ved Fisketorget er umulig å finne. Når du skal reise fra Bergen må du klare deg selv.
– Hvor stopper flybussen?
– På andre siden av gaten, ved Taxi-skiltet, svarer en lokalbeboer.
Logikken er fraværende, men svaret er korrekt. På andre siden av gaten står det riktignok «Flybussen» på et skilt du kan se når du kommer tett innpå. Rutetabell er det også, selv om den ikke stemmer med bussen som etter hvert skal komme. Sol er blitt til regn, og dråpene må du ta imot med kropp og klær. Et busskur hadde vært kjærkomment.
– Det ligger et gullkantet potensial i å få eksisterende gjester til å bli et døgn til, sier Smørås.
Les også: Stordalens sjefstyv skal lede prestisjeprosjekt
Hente ut potensialet
Han mener fellesskapet må løfte sammen. Vist Bergen og Innovasjon Norge har et sterkt ansvar. Selv har han vært styreleder i Fjord Norge, og støtter tiltak som kan løfte Bergen som reisedestinasjon.
– Vi må profesjonalisere turismen og hente ut potensialet som ligger der med å synliggjøre det vi har og få frem flere opplevelser. Vi må tilrettelegge bra med gode dofasiliteter og god skilting.
Når sommerturistene kommer tar store deler av kulturlivet ferie. Bergen Filharmoniske Orkester, teateret og Bergen Opera forblir uoppdaget i høysesongen.
– Vi kan tiltrekke oss flere kulturturister med et sterkere tilbud om sommeren. Det er en svært interessant målgruppe vi ikke har tenkt nok på. Vi må i hvert fall ha noe å tilby, mener Smørås.
– Tenk om teatrene i London hadde tatt ferie når du kommer dit. Det er jo uhørt.
Han har likevel tro på flere turister både sommer og vinter. 700 millioner kroner er så langt investert i hotellrenoveringer, men De Bergenske har ikke tenkt å stoppe der. Alle de 131 rommene i Grand Hotel Terminus blir pusset opp i disse dager.
– Vi tar vare på historien, men bygger det som i prinsippet blir et helt nytt hotell. En ny start for hotellet som skal få klatre litt i status igjen.

Det er heller ingen hemmelighet i Bergen at Smørås sikler på et annet historisk bygg fra 1800-tallet. Den gamle Kunsthøgskolen står tom.
– Vi kan få inn 50 rom der. Det hadde vært en drøm, men kommunen har ikke bestemt seg ennå.
Fra 2014 til 2018 kom rundt 1.800 nye rom på markedet i Bergen. I løpet av året kan vi plusse på mellom 300 og 400 rom.
– Det representerer en betydelig mindre økning enn det har vært i enkelte år i nær fortid, men den kommer jo på toppen av nettopp disse forholdsvis nye hotellene, sier Wiederstrøm.
Les også: Tre Oslo-eiendommer kan bli 100 hotellrom
Halvparten av Oslo
Selskapet hans bistår både eksisterende hotelldrift og nye prosjekter. Nå er det liten pågang fra utbyggere i Bergen.
– Den tøffe markedssituasjonen er nok årsaken, men det er likevel et par prosjekter vi er blitt bedt om å vurdere i det siste. Det er alltid rom for det rette hotellproduktet, også i tøffe markeder. Det er viktig å tenke på god geografisk plassering, riktig konsept, god drift og fornuftige byggekostnader.
– Har det vært en overetablering i Bergen?
– Det er vanskelig å være helt klar på det. Kapasitetsutvidelser kommer ofte sprangvis. Det fører til tøffe markedsforhold på kort sikt, men så har ting en tendens til å ta seg inn igjen over noen år. Eksempler på dette er Gardermoen og Tromsø. Sistnevnte dog hjulpet av en svært ekspansiv nordlysturisme, svarer Wiederstrøm.
– Det er ca. 6.100 hotellrom i Bergen, og dette er rundt halvparten av Oslo-kapasiteten, der Gardermoen holdes utenfor. Slik sett er vel kapasiteten i Bergen ikke helt feil. Men dette fordrer en vekst i etterspørselen år for år en stund fremover.
Les også: Bygger om for 270 millioner - nytt rekordår

Intens konkurranse
På Hotel Zander K er et nytt møte i ferd med å ta slutt. Er Smørås heldig har sønnen på 11 år nok en gang laget ferdig middagen til han kommer hjem.
– Han bruker ikke oppskrifter engang, sier en tydelig imponert far.
Den eldste sønnen er skuespiller og sanger. De siste månedene har han spilt i Phantom of the Opera på Folketeateret i Oslo. Den tredje sønnen studerer IT, og kan tenke seg en rolle som IT-sjef i selskapet. Det er datteren som ligger an til å ta over direktørstolen etter sin far.
– Hun studerer på Handelshøyskolen og har deltidsjobb her. Jeg anbefaler henne sterkt å gjøre det jeg ikke fikk gjort, å prøve litt andre ting også.
– Hva tror du om fremtiden?
– Når det er en så intens konkurranse blir prisene lavere. Selv de dyreste hotellene får en mer dynamisk pris enn de burde ha. Fremover ser det ut til å bli renteoppgang, lønnsøkning og en sterkere krone. Vi er utsatt for makrosvingninger, så jeg håper Sentralbanksjef Øystein Olsen tenker på eksportnæringen.
– Blir det flere hoteller?
– Ja. Vi skal bygge en sterkere organisasjon og vokse videre. Vi er eksperter på Bergen sentrum og ser synergier av å ta veksten her.
Saken sto først på trykk i Finansavisen, lørdag 30. mars