Jakten på avfallsdeponi har resultert i et giftsirkus

(Finansavisen) Kragerø Resort, 1. mars. Det er årsmøte i Telemark Arbeiderparti. Et politisk verksted, skal vi tro innkallingen. Årsmøtet er papirløst. Ta med egen PC. Alkohol dekkes av den enkelte.

Jonas Gahr Støre går på talerstolen. Han vier åpningstalen til den omstridte deponisaken. Han gir sin fulle støtte til de lokale motstanderne. Det skal ikke komme noe deponi for giftig avfall i de gamle gruvene i Brevik. Så å si rett under husene til folk, med inngang like under naturreservatet Frierflogene. Det er galskap. Det må finnes bedre løsninger.

Opphetet

Norge har et problem. Det er giftig. Vi må finne et sted å deponere uorganisk giftig avfall etter 2022, når dagens deponi – Langøya i Oslofjorden - er fullt. Det er ikke bare Norges problem. Vi tar inn avfall fra Sverige og Danmark. Vi har tatt nabolandene i hånden. De tar en type avfall fra oss. Vi tar en annen type fra dem.

En jakt på løsning har skapt et sirkus av de sjeldne. En dragkamp der lokale politikere kjemper med nebb og klør, mens rikspolitikere ber om utsettelse. Samtidig pågår det en hard rivaliseringen mellom de to private aktørene som kan tilby en løsning.

Kanskje hensikten med krigen er fred, men inntil miljøvernminister Ola Elvestuen har tatt en avgjørelse er det opphetet stemning.

Les også: Høyre sier også nei til Røkkes skyskraper på Fornebu

(Saken fortsetter under)

Statsminister Erna Soilberg besøkte Brevik i fjor sommer. Solberg kastet glans over en markering av byggestart for det utslippsfrie skipet som Vard skal bygge. Regjeringen ligger derimot lavt i striden om et fremtidig deponi, selv om det haster med å ta en avgjørelse. Foto: NTB Scanpix

NOAH = Gjelsten

For å forstå problemet, reis til Fredrikstad. Gamle Fredrikstad. Titangata 1. Siden 1918 har Kronos Titan produsert titandioksidpigmenter som brukes i blant annet maling. Etter produksjonen sitter Kronos Titan igjen med svovelsyre. Denne må de bli kvitt. Før var det enkelt, det rant rett ut i Glommas nederste del. I dag koster det å bli kvitt syren. Den går på båt til Langøya i Oslofjorden, hvor NOAH står klar til å ta i mot.

NOAH er lik Bjørn Rune Gjelsten, milliardæren som Kapital har anslått til å være verdt 10,5 milliarder kroner. I 2003 fikk Gjelsten kjøpe Norsk Avfallshandtering av staten, med løfte om å oppføre seg pent og være langsiktig. Prisen skal ha vært 80 millioner kroner, samtidig som det var umiddelbart behov for å skyte inn noen titalls millioner kroner i egenkapital. Med på kjøpet fulgte også et par hundre millioner kroner i gjeld.

Gjelsten fikk selskapet alt for billig, klaget lederen av Stortingets næringskomite den gang, Olav Akselsen. Selskapet var nær konkurs, parerte Gjelsten.

Les også: Nedgraderer utsikter for bilindustrien

Fra problemselskap til gullgruve

Med Carl Hartmann i lederstolen og Gjelsten som styreleder har NOAH gått fra et problemselskap til å bli en av de ledende avfallsselskapene i Nord-Europa. De seneste årene har selskapet hatt en omsetning på mellom 500 og 600 millioner kroner og levert et resultat på 150 millioner kroner før skatt. En gullgruve.

Men i 2022 er det slutt. Langøya er full og kan ikke lenger brukes til deponi. Riktignok med en mulig forlengelse til 2024, som det jobbes med nå.

Bjørn Rune Gjelsten vil ha deponi i Brevik i Porsgrunn kommune. Foto: Brian Cliff Olguin

De seneste årene har både NOAH og Miljødirektoratet lett land og strand rundt etter lokasjon for et mulig nytt deponi. For å gjøre en lang historie kort: NOAHs mente det mest realistiske alternativet var Dalen gruver i Brevik, hvor Norcem i dag utvinner kalkstein til sin betongproduksjon. Og det eneste alternativet som tilfredsstiller alle kriterier.

Men Gjelsten har slett ikke monopol. Alle som tilfredsstiller myndighetenes krav kan starte behandling av farlig avfall. Du kan! Prøv! Sannsynligvis vil du finne ut at det er krevende.

Det vet Harald Storvik. Avfallskongen fra Oppdal har med egne hender løftet et prosjekt som i dag fremstår som en konkurrent til NOAHs Brevik-løsning. For noen uker tilbake møtte Finansavisen Storvik i USA (se egen sak). Storvik lover å gi Gjelsten hard konkurranse.

Les også: 19 kvadratmeter kuppet for 2,78 millioner

Sterke støttespillere

Utgangspunktet for Storviks deponidrøm er eiendommen Bergmester som ligger på tidligere Rødsand Grubers områder på Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Eiendommen er preget av en innrast gruve, et nedlagt dagbrudd og forurensing fra historisk virksomhet.

Gruvedriften ved Rødsand Gruber ble nedlagt i 1987. Med seg har Storvik sterke partnere; Stena Recycling og Veidekke. Veidekke både eier og har rettigheter til eiendommene til tidligere Rødsand Gruver, mens Stena har prosessteknologien. Virksomheten er organisert gjennom selskapet Bergmesteren Raudsand.

Bergmesteren Raudsand vil etablere et nasjonalt gjenvinnings- og behandlingssenter for uorganisk farlig avfall. Prosjektet forteller at Stena har en nyutviklet og patentert renseteknologi som skal klare å gjenvinne 70 prosent av tungmetallene og nesten 100 prosent av saltene i avfallet. Reststoffene skal lagres i en fjellhall som skal sprenges ut en kilometer inn i fjellet, rundt 700 meter innenfor det gamle gruvesystemet.

Med i prosjektet er et arbeid med å sikre gammelt industriavfall som er lagret i store sekker i området.

Les også: OBOS dømt til å betale prisavslag

Drapstrusler

En ting har de to deponi-alternativene felles: En enorm lokal motstand.

Både Bjørn Rune Gjelsten og Harald Storvik hetses i sosiale medier. Gjelsten har opplevd å motta drapstrusler mot seg og sin familie, levert hjem på døren på Bygdøy. Truslene var anonyme, men fra motstandere av deponi i Brevik. I truslene sto det beskrevet hva som vil skje med familien Gjelsten dersom NOAH får gjennomslag for et deponi i Brevik.

I slutten av januar meldte Romsdal Budstikke at Harald Storvik på sin side var sykemeldt, som en følge av det han karakteriserer som «langvarig sjikane.»

Å etablere giftdeponi er ingen popularitetskonkurranse, men partene har ikke gjort det enklere for seg selv. I tillegg til den motstanden de møter lokalt, har det innledet en hard rivalisering. Mer om det senere.

Misnøye mot Munchmuseet: – Det ser helt skrekkelig ut

– Bestillingsverk fra NOAH

Like før jul kom Miljødirektoratet med en faglig vurdering, på oppdrag fra Klima og miljødepartementet. Direktoratet skulle først og fremst vurdere og sammenligne konsekvensutredningene for de to alternativene. Gruvene i Brevik er godt egnet ut fra en vurdering av geologiske, hydrologiske og geotekniske forhold, har statens fagetat kommet til.

«Noah AS har en teknologi som er godt dokumentert og testet ut og som vi anser som egnet for behandling av de typer organisk avfall det er nasjonalt behandlingsbehov for», skriver direktoratet.

1-0 til Gjelsten.

NOAHs løsning for deponi er grundig utredet og bygget på utprøvd teknologi, mente Miljødirektoratet, her ved direktør Ellen Hambro. Foto: NTB Scanpix

«I Raudsand har ikke Miljødirektoratet fått nok informasjon om geologiske, hydrologiske og geotekniske forhold i saken til at det er grunnlag for å vurdere om fjellhallene i Raudsand vil være egnet for etablering av et deponi for uorganisk, farlig avfall», står det i oppsummeringen.

Direktoratet mener det heller ikke er dokumentert om Bergmesteren Raudsand vil ha en teknologi som er egnet for å behandle de typer uorganisk farlig avfall som det er et nasjonalt behandlingsbehov for.

Harald Storvik må hjem og gjøre lekser. Men blir ­prosjektet rettferdig behandlet av myndighetene?

– Rapporten er et bestillingsverk fra NOAH, raste ordfører i Porsgrunn kommune, Robin Kåss, til lokalavisen Porsgrunn Dagblad etter fremleggelse av rapporten.

Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund vil ikke velge mellom Brevik og Raudsand.

– Ingen av de to alternativene er gode løsninger. Staten må tilbake på banen og overta ansvaret for dette avfallet og gi Statsbygg i oppdrag å finne en løsning, sier Oddekalv til Finansavisen.

Les også: Byrådet i Oslo vil fremme gigantkrav mot eiendomsinvestorer

Til krig mot Raudsand

Frederic Hauge i Bellona har derimot gitt full støtte til Brevik-alternativet. I en rekke kommentarer til lokalmediene har Hauge erklært at et deponi i Brevik er det eneste riktige.

Men han har ikke gitt seg der. Han har gått så langt som til å gå i krigen mot alternativet, Raudsand.

Finansavisen kjenner til konkrete samtaler der Frederic Hauge har kontaktet direktører i Veidekke og skjelt dem ut i en aggressiv tone. «Nå har dere meg mot dere», skal Hauge ha sagt. Han skal også ha nevnt muligheten for å sverte Veidekke overfor selskapets egne aksjonærer.

Veidekke vil ikke kommentere kommunikasjonen med Hauge annet å bekrefte at det har vært kontakt med Bellona-lederen.

(Saken fortsetter under)

Bellone og Fredric Hauge får flere hundre tusen kroner hvert år i støtte av NOAH og snakker varmt om Brevik-alternativet. Samtidig har Hauge gått i krig med Veidekke og blant annet varslet Veidekkws aksjonærer om at han synes Rausand-alternativet er useriøst. Foto: NTB Scanpix

John Strand er juridisk direktør i Veidekke og kan fortelle at klimaet i denne saken er ulikt alt han har vært borti tidligere som konsernadvokat for selskapet.

– Veidekke har hatt interesser i området i lange tider. Derfor ville vi bli med da vi så at vi kunne være med på å løse et miljøproblem og samtidig skape økonomi ut av det. Sammen med partnerne våre skal vi klare å lage en fremtidsrettet gjenvinnings- og deponiløsning for farlig avfall, som bringer avfallshåndteringen i Norge et langt og viktig skritt mot sirkulærøkonomien. Derfor tror vi på Raudsand. Vi vil bruke mer moderne gjenvinningsmetoder enn det som tilbys i dag. Men vi opplever et klima rundt dette arbeidet som vi ikke er vant med fra vår bransje, sier John Strand.

– Vi har faktisk ikke opplevd maken.

Les også: Vil selge hus som er anbefalt revet

Uheldige bindinger

Det som gjør saken pikant er at NOAH har vært en betydelig økonomisk bidragsyter til Bellona over flere år.

– I likhet med en rekke andre norske industribedrifter er vi med i Bellonas B7-program for samarbeid med næringslivet. Vi liker Bellona fordi det er den eneste ­miljøorganisasjonen som er faglig sterke nok til å utfordre oss på metoder og teknologi. Vi gir et fast beløp til Bellona hvert år, men kan ikke oppgi hvor mye. Det betyr ikke at vi er anvarlig for det Bellona foretar seg, sier Carl Hartmann i NOAH.

Snart skal skjebnen til de som jobber «for lenge» avgjøres

LES SAKEN

Finansavisen kjenner til at det dreier seg om noen hundre tusen kroner i året.

Frederic Hauge i Bellona legger ikke skjul på at han har vært aktiv overfor ledelsen i Veidekke.

– Jeg mener jeg har oppført meg ordentlig. Jeg innledet en dialog med Veidekke og inviterte til et møte. Jeg hadde samlet vår fagkompetanse, men Veidekke møtte ikke opp. I ettertid fikk jeg vite at de mente jeg var forutinntatt i deponisaken, sier Hauge.

Les også: Ble 34 milliarder rikere på 24 timer

– Direkte useriøst

Samtidig innrømmer Hauge at han har tatt stilling i saken.

– Miljødirektoratet har gjennomgått saken og er helt entydig. Brevik er det eneste alternativet til deponi. Da blir det underordnet hva andre mener om meg og mine fremgangsmetoder, sier Hauge.

Han minner om at dette kanskje er det viktigste ­miljøsaken i Norge akkurat nå.

Forsvarsministeren om fregatt: – Det er verre enn jeg hadde trodd

LES SAKEN

– Det som skjer på Rausand er direkte useriøst og jeg er dypt skuffet over Veidekkes engasjement, sier han.

Han erkjenner også en offensiv mot aksjonærene i Veidekke. «Bellona mener derfor Veidekke må ta til fornuft og trekke selskapet ut av prosjektet», har han skrevet til utvalgte aksjonærer. Hauge mener det er Bellonas jobb å vasle investorer om sentrale miljøsaker.

– Gjør du dette fordi Bellona er sponset av NOAH?

– Jeg har god samvittighet rundt vårt samarbeid med NOAH. Deponiet på Langøya er betydelig bedre drevet i dag enn da staten var eier. I det arbeidet har Bellona vært en viktig pådriver.

Les også: Donald Trump vil kutte elbil-støtte

Gjelstens løpegutt

For å gjøre sirkuset komplett har det vært kontakt mellom de ulike aktørene og lokale motstandere i konkurrentens område. Finansavisen har vært i kontakt med lokale motstandere i Brevik som har hatt tett kontakt med Harald Storvik. Motsatt vei har Bjørn Rune Gjelsten blitt beskyldt for å ha tette bånd til Stig O. Jacobsen, som er sentral i å finansiere protestgruppen mot deponiet på Raudsand. Jacobsen er en av Møre og Romsdals rikeste menn.

Jacobsen og Gjelsten var partnere da de bygget hotellet Seilet i Molde i 2003. I dag understreker begge to at de ikke er nære venner og ikke har en nær relasjon. Jacobsens motstand mot Raudsand skyldes en utstrakt satsning på reiselivsaktiviteter i området.

– Å insinuere at jeg skulle være løpegutt for Gjelsten er helt urimelig, jeg trenger ikke være løpegutt for noen, sa Jacobsen til avisen Driva for en god stund tilbake.

Likevel kommer de stadig med stikk til hverandre. For en tid tilbake gikk Gjelsten ut i lokalavisene i Møre og Romsdal og påpekte av fjellet på Raudsand er surt, noe som vil gjøre det uegnet som et deponi.

Les også: Lev lenge eller få mange barn fort

(Saken fortsetter under)

Porsgrunn-ordfører Robin Martin Kåss har hele byen i ryggen når han kjemper mot det planlagte deponiet i Brevik. Foto: NTB Scanpix

Drukningsfare

John Strand i Veidekke har tatt til motmæle mot påstander om at fjellet er surt.

– Fjellets egnethet for bygging av fjellhaller og lagring av uorganisk farlig avfall er grundig utredet. Alle undersøkelser viser at fjellet på Raudsand er trygt å bygge fjellhaller i, og at fjellet er egnet for deponering av behandlet uorganisk farlig avfall. Alle dokumenter er tilgjengelige på bergmesteren.no.

Dansk familie kjøpte for 12.500 – solgte for én million

LES SAKEN

Det er lett å drukne i berget av rapporter, folkemøter, konsekvensutredninger, kommunestyrebehandlinger, naboprotester, forskere som sier noe, forskere som sier noe annet. Og den som er i ferd med å drukne har dårlig tid.

For Norge haster det med å få på plass et deponi. Gjelsten og Frederic Hauge er etter det Finansavisen forstår livredde for at en videre diskusjon om Raudsand-alternativet gjør at miljøvernminister Ola Elvestuen utsetter en avgjørelse. Samtidig lover Harald Storvik å kjempe videre. Og Jonas Gahr Støre har gitt løfter om kamp for å stoppe et deponi i Brevik.

Norge har et problem og det ser ikke ut til å være løst i morgen.

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen, lørdag 9. mars