Putekongen:  – Penger i banken gir meg ikke noen glede

HJØRNESTEINSBEDRIFT: Rundt 120 ansatte jobber for Mascot Høie. Her er Morten Berg i dialog med en av dem. Foto: Erlend Kjernli.
HJØRNESTEINSBEDRIFT: Rundt 120 ansatte jobber for Mascot Høie. Her er Morten Berg i dialog med en av dem. Foto: Erlend Kjernli.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Som 10-åring startet Morten Berg med å selge metallskrot til den lokale skraphandleren. Så tjente han seg rik på dyner og puter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han står i en slags avgangshall på Ørland sivile flyplass. Forholdene er små i kommunen som huser 5.000 innbyggere. Flere av dem jobber for mannen som nå strekker frem hånden og smiler. De sterke røttene førte han hjem igjen til Brekstad i Ørland kommune. Mannen med lidenskap for dyner og puter, har bygget opp en hjørnesteinsbedrift på hjemstedet ved kysten i Trøndelag. Omsetningen har gradvis økt og passert 300 millioner kroner, konkurrenter er kjøpt opp og fabrikken er utvidet flere ganger til nå å romme 28.000 kvadratmeter. Hans egen formue er ifølge Kapital på 775 millioner kroner.

– Det handle om engasjement, itj saint.

INVESTERER: Morten Berg har kjøpt nye maskiner. Kapasiteten i dag er på 5000 dyner og 10.000 puter per dag. Foto: Erlend Kjernli.
INVESTERER: Morten Berg har kjøpt nye maskiner. Kapasiteten i dag er på 5000 dyner og 10.000 puter per dag. Foto: Erlend Kjernli.

Det er ikke godfotteorien til Rosenborg-legenden Nils Arne Eggen vi får servert, men tekstilteorien til Morten Berg. Den blir nå videreført til neste generasjon. Den ene sønnen er produktsjef og under opplæring.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Han har fått den samme sykdommen som meg. Engasjementet hans er ekstremt, sier Berg til Finansavisen.

– Administrerende direktører utdannes hele tiden og finnes overalt, men tekstilkunnskap må læres.

For halvannet år siden flyttet Berg fra kontoret som tilhører den administrerende direktøren. Nå har han fått seg et lite krypinn i enden av bygget med skiltet «pensjonist» hengt opp på døren.

– Jeg tok med meg stolen, smiler han.

Les også: Pimper opp med pynteputer

Måtte finne på noe annet

Fra sitt tidligere kontor kunne han se bort til gården der han vokste opp. Like ved siloen og skytebanen. Storebror var odelsgutten og naturlig arvtaker av gården.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg måtte finne på noe annet.

Forretningssansen kom tidlig for gutten som ble født i 1951. Krigen var over, men økonomien til familien Berg var ikke spesielt romslig. Han ville tjene sine egne penger. I 10-årsalderen begynte han og en kamerat å samle skrot som de solgte til den lokale skraphandleren. For ulike metaller fikk de ulike priser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg lærte meg tidlig å se forskjell på kobber og messing.

For messing fikk de én krone kiloen, for kobber 3,50. Skrotet var lett å finne. Tyskerne bygde mye på Ørlandet under krigen, både flyplass og jernbaneskinner. Da de dro lå det mange rester igjen fra den militære aktiviteten. På skytebanen var det også skrot å finne. Det norske forsvaret brukte banen til trening og lot tomhylsene ligge igjen.

– Det var riktignok messing, men med 10 kilo i hver bøtte ble det litt penger.

Morten Berg

Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?

Formueskatten. Ikke bare er den feil, men den er også distriktsfiendtlig.

Hva bør Norge bruke mindre penger på?

Byråkrater. Vi trenger flere BNP-sysselsatte.

Hva er din dårligste investering?

En fabrikk i Baltikum.

Hvilken bok vil du lese om igjen?

Jeg har ennå ikke lest en bok jeg ønsker å lese om igjen.

Hvor går drømmereisen?

Vi dro til Maldivene for noen år siden. Jeg må innrømme at der klarte jeg å ikke tenke på dyner eller puter. Alt var stille og ekstremt avslappende. Hadde ikke reiseveien vært så knotete hadde vi dratt dit oftere.

Guttungene ble lange i armene da de bar bøttene den én kilometer lange veien til skraphandleren, men belønningen var verdt slitet. Gleden av å tjene penger kom tidlig. Smilet ble ekstra stort da faren skulle skifte ut varmtvannstanken hjemme, som var dekket med kobber på innsiden. Berg tok tanken på sparken bort til skraphandleren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg fikk 28,50. Da var jeg kongen på haugen i flere dager.

– Hva fikk du for 28,50 på den tiden?

– Jeg brukte pengene på snop, men sparte litt penger til 17. mai for å kunne kjøpe is og pølser.

Onkelen var bestyrer på Samvirkelaget i Oppdal, tanten bestyrer på Husfliden. Berg så opp til dem. De hadde bedre økonomi, skiftet bil ofte, som var veldig gjevt på 60-tallet. Selv dro Berg til Trondheim for å gå ett år på handelsskolen og fikk jobb i en bedrift som leieproduserte teppeposer og vattepper. Berg fikk tidlig ansvar for utvikling av produktene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg fikk bryne meg på litt forskjellig. Snøballen begynte å rulle.

Etter noen år flyttet han hjem igjen til Brekstad. I tredje etasje i det lokale kjøpesenteret etablerte han et firma som produserte dyner og puter, men eid av bedriften i Trondheim.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Eieren i Trondheim var ikke spesielt økonomisk. Kostandene var større enn inntektene, jeg følte det var en risiko å jobbe for ham.

Les også: Dro inn godt over milliarden på moteklær

Gjorde alvor av tankene

Berg tenkte lenge på å starte for seg selv. I løpet av årene i Trondheim tok han kveldsskole med markedsøkonomi. Teorien var på plass. Når det kom til dyner og puter følte han seg trygg, på alt fra produkter til produksjon og kunder. I 1986 gjorde han alvor av tankene sine og fikk en næringskonsulent i den lokale sparebanken til å hjelpe han med en søknad til Distriktenes Utbyggingsfond (DU).

– Jeg var sikker på at det skulle gå i orden. Maskinene var allerede bestilt.

Hans tidligere arbeidsgiver var ikke spesielt interessert i en ny konkurrent. Sammen med de andre produsentene trappet han opp til DU og fortalte at det allerede var nok produsenter av dyner og puter i Norge. De ble hørt. Saksbehandlerens innstilling var at Berg verken skulle få lån eller tilskudd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Den gangen var det politikere som satt i styret og tok beslutningene. Jeg gikk til ordføreren her og ba han ta seg en tur til Trondheim for å påvirke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det fungerte. Søknaden ble positivt behandlet. Berg kunne sette i gang med byggingen av 540 kvadratmeter fabrikklokale og ta imot maskinene han allerede hadde bestilt.

– Konkurrentene var naturligvis ikke fornøyde. Bandittene, sier Berg og ler litt.

– Jeg fikk tatt igjen. Jeg kjøpte stort sett opp alle sammen etterpå.

Produksjonen på kjøpesenteret ble lagt ned. Berg fikk med seg tre ansatte derfra til sitt nye selskap, Mascot AS. Med en fabrikksjef på laget var de totalt fem personer i staben.

– Jeg visste hvor jeg skulle kjøpe råvarer, jeg visste hvor kundene var. Jeg kunne bare peise på.

Måtte bygge ut

Omsetningen i 1987 var på fire millioner kroner. Den steg til 50 millioner i løpet av fem-seks år. Markedsandeler ble tatt og fabrikken måtte bygges ut.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg husker Coop inviterte alle produsentene av dyner og puter for å finne en leverandør. Vi var vel fem, seks produsenter og kun én ble sittende igjen. Det var naturligvis meg.

Berg ler litt igjen.

– Det gir jo bensin på bålet. Jeg får energi av sånne suksesser.

– Hvorfor ble du valgt?

– De sa at jeg kunne mest om produktene. Jeg hadde kunnskap om stoffene, var på messer, satte meg inn i produksjon og maskiner. Jeg var ordentlig interessert. De andre produsentene holdt på med dyner og puter i tillegg til andre ting.

Han kan sitte i flere timer med blyant i hånda og tegne og fable om råvarer og produkter. Bøker og lange avisartikler er det vanskelig å fullføre fordi tankene plutselig går over til dyner, puter og tekstilmaskiner. Da han satt i kommunestyret for Høyre kunne det også være en utfordring å komme gjennom alle sakspapirene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er jo så mye annet artig å tenke på.

Utover 90-tallet fortsatte markedsandelene å stige og konkurrentene ble lettere å snakke med. Første oppkjøp var Norsov på Dokka.

– Han pustet tungt, sier Berg.

Så la han inn bud på Høie, men fikk nei.

– Høie var jo mye større enn oss. Det var David mot Goliat.

Til slutt var Høie eneste konkurrent igjen i Norge. Merkevaren var sterk. Bergs teori var at uansett hvor mye markedsføringsmidler de brukte på Mascot, ville Høie fortsatt ha en høyere standing i markedet. Mascot konkurrerte på pris, Høie var kjent som kvalitet.

– Det hadde ikke hjulpet om vi brukte 100 millioner kroner på markedsføring. Da kunne vi like gjerne bruke 100 millioner på å kjøpe dem. Vi betalte ikke så mye, men likevel altfor mye.

Mascot kjøpte Høie for rundt 80 millioner kroner.

– Jeg var så ivrig at jeg ikke brydde meg om regnskapet. De hadde nok godtatt et bud på 50 millioner, og det har irritert meg litt. Likevel har jeg ikke angret i ettertid, det kjøpet ble en redning for oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvorfor?

– Nå kommer det så mye import fra Kina uten merke som brukes som «private brands». Vi må skille oss ut med en merkevare med bedre kvalitet som gjør at vi kan ta bedre betalt. Allerede da så vi konturene av en annen verden, og det har bare blitt sterkere de seneste årene.

Selskapsnavnet ble endret til Mascot Høie.

– Nå er 70 prosent av det vi produserer Høie. Vi bruker ikke fem øre på markedsføringen av Mascot.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: IKEA skrinlegger utbygging av fire nye varehus i Norge

Back in business

Omsetningen for Mascot Høie har økt fra 230 millioner kroner i 2013 til 319 millioner kroner i 2017. Resultatet før skatt har i samme periode hatt et snitt på 23,7 millioner.

– Hvordan var 2018?

– Dårlig. Omsetningen ble på 300 millioner og resultatet på 13-14. Det er jeg ikke fornøyd med. I år ser det bedre ut, vi er back in business.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skiltet på døren til det lille kontoret forteller ikke sannheten, for realiteten er en annen. Den administrerende direktøren som ble ansatt høsten 2017 sluttet allerede til jul i fjor av familiære årsaker. Økonomisjefen er konstituert, men Berg gjør mange av sine gamle oppgaver igjen. Når en ny adm. dir. er på plass til høsten, kan Berg igjen få holde mer på med det han kaller sin hobby, som er eiendomsutvikling på Brekstad. En parkeringsplass ved hotellet skal utvikles til boliger. Hotellet er det for øvrig han selv som eier, i tillegg til kjøpesenteret. Kulturhuset fikk fem millioner kroner i støtte, mot at Berg fikk tomta der han nå skal bygge leiligheter.

– Penger i banken gir meg ikke noe glede. Jeg ser dem ikke. Da er det artigere å holde på med noe som kan gi en verdi for lokalmiljøet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvor mye har du tjent totalt på dyner og puter?

– Jeg har tjent noen kroner, det ser jeg på formueskatten.

Han kjører gjennom sentrum i en Porsche. Det var et impulskjøp, som han angret litt på i etterkant. Den ble stående i garasjen i et år, han følte ubehag ved å kjøre den rundt i den på hjemplassen. Til slutt kjørte han den likevel ut fra garasjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er annerledes her enn i Oslo. Her er jeg den eneste som kjører Porsche. Jeg stikker meg mer ut.

Da Berg toppet ligningslisten i Ørland for første gang var faren stolt, men også litt brydd.

– Kapital har regnet ut en netto formue på 775 millioner kroner. Hva betyr det for deg?

– Ingenting. Jeg vil helst ikke snakke om formuen offentlig. Vi bor i et lite lokalsamfunn og barnebarna mine får høre at bestefar eier både det ene og det andre. Det er ikke nødvendigvis bra. I byen er det flere om oppmerksomheten. Jeg liker å reinvestere pengene jeg tjener. Det er artig å få til noe som fungerer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvor mye har du investert lokalt?

– Investeringene har skapt rundt 200 arbeidsplasser. Det er sånn småsamfunn blir bygget opp ute i distriktene, med noen hjørnesteinsbedrifter.

Les også: Slik får du et godt inneklima

Ser lyst på fremtiden

Han ser lyst på fremtiden. I løpet av mars er 25-30 millioner kroner investert i nye maskiner. Mascot Høie kjører på. Andre generasjon er på plass i fabrikken og tredje generasjon er ni barn kommet til verden.

– Hvor er Mascot Høie om 10 år?

– Det er jo spennende. At faghandelen sliter bekymrer meg litt. Det er fagfolkene ute i butikknettet som argumenterer for produktene våre og forklarer hvorfor de er bedre enn importerte varer.

Når faghandelen sliter prøver de selv å være tettere på sluttbrukeren med salg på nett. Jysk er den største kunden nå. På 90-tallet var det Hansen & Dysvik, men det familieeide selskapet ble slått konkurs tidligere denne uken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det røyk i tredje generasjon, konstaterer Berg.

Vinden ute får regnet til å piske på vinduet til hans lille kontor. Vindmøllene der ute virker naturlig plassert. Men at en tekstilfabrikk her ute skal gjøre det så bra?

– Det er naturstridig, men vi har klart det likevel. Det var bare plass til én produsent. Vi var så heldige at det ble oss.

– Heldige?

– Ja, jeg får være beskjeden for en gangs skyld.

Les også:
Tre spørsmål er avgjørende når du skal kjøpe ny dyne Nordmenn savner sengen og grovt brød mest på reise Derfor bør du sove med hunden i sengen

Denne saken ble først publisert i Finansavisen