– Å åpne for matimport vil kunne gi økt dagligvarekonkurranse

– Det er også et sykdomstegn når vi i mange år sier det er overetablering i markedet, så svarer Coop, Rema og Norgesgruppen med å annonsere at de skal etablere ytterligere 100 butikker i 2019.

Det sier næringspolitisk talsperson Kårstein Eidem Løvaas i Høyre til ABC Nyheter. Før jul gjorde regjeringen ved næringsminister Torbjørn Røe Isaaksen (H) det klart at de vil ta tak i dagligvarehandelen i Norge.

Mellom kjedene er det en krig om kundene, men det gjør ikke situasjonen bedre for de handlende. Prisene er høye og mangfoldet i hyllene lavt, sier Løvaas.

Seks av ti harryhandler

LES SAKEN

På kort tid har konkurransen blitt svekket:

1994: Norgesgruppen etableres

2004: Rimi selges til nederlandske Ahold

2004: Lidl etableres

2008: Lidl Norge selges til Rema

2013: Kolonial.no etableres

2014: ICA Norge selges til Coop

2018: Britiske Iceland etablerer sine to første butikker i Norge

I slutten av januar ble det kjent gjennom Dagens Næringsliv at de tre lavpriskjedene Kiwi, Rema og Coop Extra har planer om å etablere mer enn 100 nye butikker i løpet av året.

– Det er veldig mange butikker i Norge sammenlignet med innbyggere og sammenlignet med Sverige. Dessuten er de mye mindre, har dårligere utvalg og prisene er høye, sier Løvaas.

Prisforskjeller : Kiwi billigst i de fem største byene

(Artikkelen fortsetter under)

– Det er helt sikkert at når en gigant som Lidl ikke får det til, så forteller det at det norske markedet er ganske vanskelig, sier Kårstein Eidem Løvaas. Foto: Hans Kristian Torbjørnsen, Høyre.

Det er flere årsaker til at prisene er som de er, mener han. Som konkurransen knyttet til marginene. Tidligere dagligvaremilliardær Stein Erik Hagen sa i forrige uke til Dagens Næringsliv at det blant annet skyldes overetablering av butikker.

– Dette presser prisen på matvarer opp. Jeg tror det etter hvert vil komme en reduksjon i antall kvadratmeter blant dagligvarekjedene, sier han til avisen og karakteriserer etableringskappløpet som «ekstremt».

Trenger utfordrere

Stortingsrepresentant Løvaas mener det norske markedet trenger utfordrere, men erkjenner at det er for mange hindre og nesten umulig. Han, som mange andre, avventer nå loven om god handelsskikk som skal sikre et mer transparent spill. Og at Konkurransetilsynet skal følge markedet tettere.

Familieselskapet : Brødrene arvet selskapet - hun fikk ingenting

– Det er nok de som mener at Konkurransetilsynet ikke har vært nok på ballen. Jeg vil ikke si det. Men jeg er glad at departementet og statsråden nå ber dem følge mer med.

Stein Erik Hagen eier ikke lenger dagligvarebutikker, men han er styreleder og hovedaksjonær i Orkla. Industriselskapet er en av dagligvarebransjens største leverandører med merkevarer som Grandiosa, Toro, Idun, Stabburet, Nora, Nidar, Kims, Zalo og Lano for å nevne noen få.

Leverandørene vises til som et av hindrene for nye aktører. De største aktørene i dagligvarebransjen får langt bedre vilkår enn de nye, mindre.

– Nå er det ikke god høyrepolitikk å gå inn og gripe tak i en konkurransesituasjon, men det er heller ikke god høyrepolitikk å sitte og se på en konkurranse som ikke fungerer.

Fint i utlandet: Rema vokser kraftig i Danmark

Måtte ha Rema på eiersiden

Kolonial.no er den ferskeste og største utfordreren i dagligvaremarkedet de siste årene. Med evolusjonen på nett har nye aktører kommet til, og flere falt fra - som marked.no.

Stein Erik Hagen Foto: NTB scanpix

Dagligvarebutikken på nett har en samarbeidsavtale med Reitan Gruppen som transporterer varer fra leverandøren til Kolonial.no. Samt gjør forhandlinger med leverandørene på vegne av dem.

Til gjengjeld har Rema Distribusjon Norge AS en eierpost på 7,977 prosent i nettbutikken. Det har vært avgjørende for Kolonial.no, forklarer gründer og daglig leder Karl Alveng Munthe-Kaas til ABC Nyheter.

Kostbart: Kolonial.no taper over to millioner i uken

– Vi måtte i praksis gi fra oss liten bit av selskapet for å få innpass i markedet. Det har endt opp greit for oss, men det er uheldig at aktørene i markedet selv kan bestemme om nye aktører skal få innpass. Dersom det var strengere regler, ville vi ikke trengt å «gi bort» en eierpost, og det ville være lettere å etablere seg, utdyper Munthe-Kaas.

(Artikkelen fortsetter under)

Karl Alveng Munthe-Kaas under presentasjonen av stortingsmeldingen om dagligvarehandelen på en Kiwi-forretning på Hasle i Oslo. Her i dialog med næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Martin Huseby Jensen

Tre aktører kontrollerer hva vi som forbrukere skal få; Norgesgruppen som den klart største, Rema og så Coop. Alle tre har eget distribusjonsapparat, og alle har også noen egeneide produsenter.

Men det er ikke her problemet for utfordrerne ligger, mener Kolonial-gründeren. For selv på spørsmål om det ville hjulpet for markedet å splitte opp de store aktørene, for eksempel gjennom å tvinge at Norgesgruppen solgte for eksempel Spar-kjeden, mener Munthe-Kaas at det ikke bidrar på en god måte.

Hentet inn penger: Kinnevik går inn med 300 millioner i Kolonial.no

– Det er én løsning, men en mye dårligere løsning enn bare å fikse problemet med ulike betingelser. Det er mer kostbart for samfunnet med en oppsplitting. Norgesgruppen må få være så effektive de kan, men det må skje på likt konkurransegrunnlag, sier han.

– Når forskjellene er så store finnes det ingen mulighet til å konkurrere. Får du til en innkjøpsavtale med en av de andre kjedene har du en fighting sjanse, men det er en kamp i oppoverbakke når betingelsene er dårligere enn de Norgesgruppen får.

Han ser en viss endring i oppførselen fra noen av leverandørene etter at næringsministeren la fram meldingen om dagligvarehandelen i november i fjor.

– Vi ser lovende takter. Det virker som om noen av leverandørene tar innover seg at forskjellene ikke er innafor. Men vi er ikke på langt nær i mål.

Tilsynet kartlegger

Avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet sier til ABC Nyheter at det er for tidlig å si hva som kommer ut av oppdraget fra departementet før rammene konkretiseres.

Så langt har tilsynet kartlagt to leverandører. 700 varer er sett på, men dette gir ikke godt nok grunnlag for å slå fast om det er forskjeller, hvor store de er og om de får konsekvenser for konkurransen.

(Artikkelen fortsetter under)

Avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet forteller at de samler inn store mengder data for å kunne gjøre en kvalifisert vurdering av markedet. Foto: Konkurransetilsynet

– Beregningene vi foretar er også komplekse og må ta hensyn til en rekke ulike rabatter og forskjeller i utformingen av avtalene for de ulike kjedene og leverandørene, sier Gabrielsen til ABC Nyheter.

– Det er få aktører og høy konsentrasjon - slik er det også i de andre nordiske landene. Men vi har i Norge høyere konsentrasjon på leverandørleddet, og vi har færre små utfordrere enn du finner i Sverige Danmark og Finland, legger han til.

Må være tålmodige: Konkurransetilsynets gransking av dagligvaregiganter kan ta lang tid

– Krevende

Leverandørleddet dukker stadig vekk opp. Mens det ved første øyekast kan se ut av når Norgesgruppen har fire dagligvarekjeder og Coop har fem, at det er disse som skaper hinder for etablering av nye kjeder.

Men som Munthe-Kaas påpeker over er det viktigere å sørge for like vilkår fremfor for eksempel oppsplitting.

Gabrielsen sier at ja, det er trolig større etableringshinder i Norge enn i de andre nordiske landene.

– Det er krevende å gjøre noe med etableringshindringene, sier han. – Både å gjøre butikklokaler lettere tilgjengelige for kjeder som ønsker å satse og vokse i Norge. I tillegg til å ta tak i utfordringen som små kjeder og utfordrere møter gjennom eventuelt dårligere innkjøpsbetingelser enn de større.

Her ligger kjernen i tilsynets oppdrag. Det tar tid å samle inn dataene og så gjøre kvalitetssikrede analyser.

Gabrielsen vil ikke peke på noen konkret dato for når tilsynet vil gi tilbakemelding på disse undersøkelsene, men sier at arbeidet er godt i gang og at det vil komme resultater i år.

Trenger partnere

Bunnpris i Trondheim er den 200 år gamle utfordreren. Etter tredje kvartal i fjor hadde de en markedsandel i Nielsens dagligvarerapport på 3,7 prosent. Omtrent som Norgesgruppens Joker-kjede og større enn Coop Marked og Matkroken til sammen.

Tapte i retten: Bunnpris tapte i rettsstrid mot Coop

I 2012 gikk Bunnpris fra å ha Norgesgruppen som innkjøpspartner til Rema 1000. Nesten tre år senere gikk de tilbake til Norgesgruppen igjen.

– For de varene vi selger i våre butikker, har vi mest igjen for å samarbeide med Norgesgruppen. Kundene våre er veldig merkevarebevisste, sier kjøpmann Christian Lykke i Bunnpris til ABC Nyheter.

Det handler om det lille ekstra, for eksempel makrell i tomat som er beriket med Omega3. Kantsortiment, kaller Lykke det.

Bunnpris forhandler ikke direkte med leverandørene om innkjøpspriser, men med Norgesgruppen. Det de forhandler om er kampanjer knyttet til leverandørenes produkter, og da kan kjeden oppnå rabatter for enkelte produkter i utvalgte perioder.

– Det er selvfølgelig tungt å være minst. Vi blir ikke oppringt først når noen har et ledig lokale. Derfor må vi jobbe selv om vi skal få til noe. Vi har heller ikke de samme ressursene som de andre. Nå er det ikke umulig, men det er krevende, sier Lykke.

Nordmenn har sterke vaner, og har de brukt Zalo til oppvasken i hele sitt liv, skal det mye til for å prøve noe nytt, sier Christian Lykke i Bunnpris. Foto: Bunnpris

Så hvilke forventninger har han og kjeden, som i skrivende stund består av 240 butikker?

– Det er for få leverandører, og de som er, er for store og dominerende. Men det er ikke slik at det er så mange andre som står klare til å utfordre. Det burde vært enklere å importere. Da ville mye løst seg. Om det finnes en kvikkfiks på markedssituasjonen, er det import av mat, men det er politisk uspiselig i Norge, sier han.

Lykke legger til at nordmenn også er opptatt av merkevarer og vaner. Har du brukt Zalo hele livet, er det ikke lett å bytte.

I 2017 omsatte kjeden for 6,5 milliarder kroner. Og selv om de avviklet ti butikker, endret det ifølge styrelederen ikke på omsetningen. Når konkurrentene snakker om til sammen å etablere 100 nye butikker i 2019, er Bunnpris i et litt annet sjikte.

– Klarer vi å etablere 7-8 nye butikker, er vi fornøyde. Og så må vi kanskje legge ned tre eller fire. Men det viktigste er ikke antall utsalgssteder, sier han. For mens de tre store er vertikalt integrerte gjennom å eie produsenter av enkelte matvarer, eie distribusjon og utsalg, har Bunnpris først og fremst utsalg.

– Dermed må vi fokuserer på omsetningen.

Onsdag morgen presenterer Nielsen en ny oversikt over dagligvaremarkedet i Norge. Norgesgruppen vil fortsatt være størst, dernest Coop, Rema og til sist Bunnpris.