Nomaden Arne Norheim– Vi skal supplere mennesket – menneske og maskin er best sammen

(Finansavisen): Arne Norheim kan være så mangt.

Han kan være mannen som ble Norges fremste komponist av samtidsmusikk og fikk bolig i Grotten i Slottsparken og senere ble bisatt i Oslo domkirke på statens regning.

Han kan være direktøren som gjennom to tiår ledet noen av Rogalands største bedrifter, inkludert SR-bank gjennom bankkrisen, og oppkalte sin sønn etter seg selv.

Eller han kan være IBM-direktøren som flyttet IT-kjempen ut av et festningsverk fra 1980-tallet på Rosenholm og inn i trendy lokaler på nedre Grünerløkka.

Og det er selvsagt sistnevnte det handler om her, men vær aldri for sikker på noe, for plutselig en dag er han ikke lenger sjef i IBM, men nyansatt konsernsjef i børsnoterte Webstep. Det skjer nesten før intervjuet er over.

«The Board is very pleased», skriver styret i Webstep. Så det ikke er noen tvil.

Ingenting er sikkert, men la oss begynne med det som er overveiende sannsynlig. Han er 49 år og trebarnsfar. Han har tatt med barna på sin omflakkende karriere. USA, Frankrike, Sverige og Danmark. I 25 år har Norheim ofret dager og kvelder for IT-giganten IBM. Møter, rapportering, utregninger, ansettelser, forhandlinger, kaffedrikking og alt det man må gjennom i en amerikansk gigant.

Alt dette, uten å bli stjerne. Aldri fanbrev, aldri en sal med applaus, aldri røde roser på døren. Bare lange dager. Men sannheten er at han gjorde lynkarriere. En intern stjerne.

– Så stresset at jeg ble lagt inn på akutten

Han gikk ut av huset sitt i Westfield i New Jersey. En rik småby med bare 30.000 innbyggere et par svinger unna New York. Utenfor sto en blå Nissan Maxima 300 CZ. Han satte seg inn og ut av de 12 høyttalerne strømmet «Say My Name» med Destiny’s Child. Musikkutvalget var samlet i en CD-veksler med plass til ti CD-er i bagasjerommet. IT-boblen var over toppen og Norheim var på vei til boomens episenter – hovedkvarteret til giganten AT&T.

Han rullet nedover New Brunswick Avenue på vei til Piscataway, hvor AT&T hadde sitt hovedkvarter.

Han var blitt finansdirektør med hovedansvaret for IBMs største kunde. Så viktig var denne kunden at det dreide seg om en stor del av inntekten til IBM. Og han var bare 30 år gammel med eget kontor hos AT&T.

Tiden var inne for å reforhandle en del av avtalen med telekomgiganten. Forhandlingene var selvsagt omfattende.

– To uker inn i den jobben var jeg så stresset at jeg ble lagt inn på akutten. Der lå jeg fra fredag til søndag. De ga meg noen veldig sterke morfintabletter og ga meg beskjed om å få kontroll på stresset. Det fantes ikke noe sikkerhetsnett, ingen å gå til, ingen som kunne holde rundt meg. Det var bare å brette opp ermene og gå på jobb. Det var «sink or swim».

Han kom seg på bena og åtte kvartaler senere ble forretningsområdet kåret til det beste bransjeresultatet innad i IBM.

– Vi leverte kanonresultater.

– Sto midt i en menneskelig tragedie

Han mener IBM var mindre hierarkisk enn mange andre store organisasjoner på den tiden.

– Jeg kunne kritisere ledelsen og få ros etterpå. Du ble oppfordret til å tenke kritisk. Think! Det var en god organisasjon med en fantastisk energi, entusiasme og mulighet til å jobbe med flinke folk. Riktignok på en arbeidsplass med en enorm konkurranse.

Men det var også drama. Kontrakten med AT&T skulle reforhandles. En kjempejobb. Før sluttføringen valgte hele forhandlingstemaet å ta en uke ferie. Norheim reiste til South Carolina. I løpet av ferien ble USA rammet av det mest dramatiske terrorangrepet noen gang.

– Forhandlingene skulle sluttføres på kundens advokatkontor, øverst i en skyskraper på Manhattan, nær tvillingtårnene. Vi vasset i betongstøv og overalt lå det rester av dokumenter. Vi kunne se rett ned på ruinene – krateret – etter World Trade Center.

Alt endret seg i Westfield. 13 familier mistet sine forsørgere.

– Det var et lokalsamfunn i sorg og alle var med å hjelpe familiene. Det var surrealistisk. På den ene siden opplevde jeg en utrolig karriere. På den andre siden sto jeg midt i en stor menneskelig tragedie.

Konkurrentene ble født i går

6.350 dager senere. I Oslo.

Arne Norheim står i Lakkegata 53, midt i byens nyfødte optimisme. Kall det Tøyen eller kall det nedre Grünerløkka. Falleferdige kvartaler er erstattet av moderne bygg. Det er bare noen skritt til Grünerløkkas liv og røre. Inne i IBMs nye hovedkontor er det møterom med husker til hver deltaker og små hytter med plastblomster på taket. Alt du råder over må få plass i en liten postboks. Skal du ha en arbeidsstasjon kan du velge mellom en barkrakk, en sofa eller lesesal-pult. Ingen private kontorer.

Slik blir en arbeidstaker ny. Slik blir en organisasjon ny og IBM har nettopp overrasket analytikerne med resultater som er bedre enn forventet. Konkurrentene ble født i går. IBM er veteranen, grunnlagt i 1911. I Brønnøysund står det at International Business Machines i Norge ble stiftet 29. januar 1935. På 1960-tallet var produktet store regnemaskiner. Så kom PC-alderen. Giganten este ut i takt med forbrukssamfunnet, også her hjemme. I 1986 sto det enorme IBM-bygget ferdig på Rosenholm utenfor Oslo. En amerikansk salgsorganisasjon i storformat viste seg frem i Norge.

Les også: Knallsterkt fra IBM

Skal supplere mennesket

Men IBM er ikke lenger tusenvis av maskiner med ledninger som går inn og ut. I dag er IBM én stor maskin. Som skal utfordre mennesket.

– Det er en misforståelse. Fremtiden vil handle om foredling og forvaltning av data. Vi skal supplere mennesket, og jeg tror at menneske og maskin er best sammen. Kunstig intelligens er verktøy for å gjøre jobben både bedre og raskere.

– Men kunstig intelligens og dyp innsikt i data åpner opp mange utfordrende tematikker. Hvordan slike verktøy brukes, og hvilke data som ligger til grunn for konklusjonene som trekkes må tenkes nøye igjennom. Her har vi som bransje et ansvar sammen med myndighetene for å belyse bruk og hensikt, samt etablere gode kjøreregler for utvikling og bruk av teknologi.

– Vi er et teknologiselskap som lever for å utvikle ny teknologi som kan løse dagens og morgendagens utfordringer. Derfor kvitter vi oss med gammel teknologi. Vi selger det, sier Norheim.

Watson forstår, vurderer og lærer

IBM bruker 6 milliarder dollar i året på forskning.

– Vi er fortsatt verdens største private forskningsinstitutt.

Og ut av dette har den store maskinen kommet. Navnet er Watson.

– I begynnelsen var internett et oppslagsverk. Så ble det en plattform for handel. Deretter så vi at veksten av data ville komme innen tekst, bilde, lyd og senere video – og at de enorme datamengdene som dette ville generere verdi. Dette er datakilder som dagens maskiner er fryktelig dårlige på å håndtere. Du kan lagre det, men du kan ikke bruke det til noe. Spørsmålet vi stilte forskerne var: Kan vi finne systemer som er i stand til å strukturere og analysere ustrukturerte data? Det var starten på Watson.

I 2011 ble Watson lansert for verden blant annet med TV-opptreden på amerikanske Jeopardy.

– Watson er et kognitivt system utviklet av IBM, som forstår, vurderer og lærer mer som et menneske enn en maskin. Systemet er i bruk i alle verdensdeler og på tvers av ulike bransjer fordi det kan tilegne seg ny viten både raskere og mer effektivt sammenlignet med tradisjonelle datamaskiner. Watson er i bruk også i Norge og bidrar med beslutningsstøtte på en rekke områder, sier Norheim.

Potensialet er stort. Ta byråkratiet.

– Mye av jobben til en byråkrat er å svare på spørsmål, og ofte må de samme spørsmålene besvares om og om igjen. Men de aller fleste spørsmålene er besvart tidligere. Her kan vi bruke teknologi på en samfunnsnyttig måte, så byråkratene kan frigjøre tid til andre oppgaver. Dette gjelder også innenfor felt som forskning, forvaltning, jus, aksjeanalyse, medisin og mye annet, sier Norheim, og legger til at IBM stadig flytter grensene for hva teknologi kan utrette.

Tidligere denne uken demonstrerte IBM sin Project Debater som basert på kunstig intelligens kan debattere muntlig i sanntid mot et menneske.

Men hva sier algoritmene om Watson?

Ved å Google ordene IBM Watson Success får vi 8,5 millioner treff.

Ved å Google ordene IBM Watson Failure får vi….

Norheim blir stille. Tenker. Et lite smil.

– Tja, nei, det er vanskelig å tippe, innrømmer Norheim.

Svaret er 6,2 millioner treff.

– IBM baner vei. De som baner vei må tåle både ros og ris. Men vi vet hva denne teknologien har å by på. Sammen med våre kunder blir vi forbløffet når vi ser hva vi kan få til og hvilke verdier som skapes.

«Du kan til og med bli president i USA»

Du kan få til hva du vil, sa moren. Hun sa det mange nok ganger til at han aldri skulle glemme. Og forresten var han født i USA og hadde amerikansk pass.

– Så du kan til og med bli president i USA. Om du bare vil, sa moren.

– Det var jo faktisk sant, sier sønnen i dag.

Faren hadde tatt med seg familien til Cincinnati for å få jobb. Etter noen år flyttet familien hjem igjen til Sandnes og faren ble raskt en markant næringslivsleder i Rogaland. Sjef i Øgland, AS Betong og Norway Foods. Og ti år på toppen av SR Bank.

– Han ledet banken gjennom finanskrisen og var inspirator til Sparebank 1-samarbeidet. For meg var han en sterk rollemodell. Du kunne aldri merke om det var en god eller dårlig dag. Han hadde en enorm evne til å legge det fra seg.

Mor var hjørnestenen. Hun var hjemmeværende da barna var små. Senere tok hun en regnskapsutdannelse og fikk jobb.

Men familien opplevde også dyp sorg. Arne hadde en 11 år eldre søster. Hun gikk inn i en personlig krise og valgte å ta sitt eget liv.

– Det påvirket meg, det påvirket familien. Men hun var 11 år eldre enn meg og hadde flyttet ut, så hun var mer som en tante enn en jevnaldrende søster. Men det å se foreldrene mine gjennomleve dette, det var sterkt.

Han spilte fotball, men var ikke rask nok. Satset på svømming og gjorde det bra regionalt, men middels nasjonalt. Han ble fenrik, men utlandet fristet mer enn Krigsskolen.

– Jeg hadde en kamerat i militæret som en dag banket på døren og fortalte at han hadde hatt en drøm. Han sa, jeg vil studere i USA. Han spurte om jeg ble med. Vi tok hverandre i hendene der og da. Vi skulle studere i USA. Neste dag oppsøkte vi kontoret til studentorganisasjonen ANSA.

– Bestem deg og se fremover. Det er vel sånn jeg er.

Hadde mistet troen på seg selv

Etter et tiår med amerikansk karrierejag fikk Norheim i oppdrag å få orden på et kaotisk IBM i Danmark. De hadde nettopp gjort flere oppkjøp. Tre ulike organisasjoner skulle spleises. Det var outsourcingsdivisjoner med til sammen 1500 ansatte som opplevde at kundene var fra seg. Systemene virket ikke og stadig stanset driften opp.

– En organisasjon i full krise.

Som han fikset.

– Det første året opplevde mange kunder hyppig driftsstans, og vi måtte jobbe beinhardt for å gjøre ting bedre. Det siste året hadde vi bare seks tilfeller der kundene opplevde nedetid.

– De ansatte gikk fra å være oppgitte og fortvilte til å være de mest tilfredse IBM-ansatte i Europa. Det var en enorm opplevelse å få til dette i så stor skala, sier 49-åringen i dag.

Fra Danmark gikk turen til Norge.

– Da jeg kom til Norge våren 2013, møtte jeg en organisasjon som hadde mistet troen på seg selv. IBM skal være med å sette agendaen for samfunnsutviklingen som partner både for næringslivet og offentlig forvaltning. I Norge var selskapet lite synlig og hadde opplevd en fallende omsetning i flere år.

Gamle skap ble åpnet. Innholdet måtte ut. Men kanskje var det for mye på innsiden, for Norheim endte med å legge en plan om å rive selskapet opp fra sine røtter på Rosenholm og flytte det til helt nye lokaler i sentrum av Oslo.

– Flyttingen til Oslo har tilført ny energi til organisasjonen og var en naturlig del av overgangen til en ny tid for IBM i Norge. Som en samfunnsengasjert teknologileverandør hadde vi behov for å flytte nærmere partnere, kunder og innovasjonsmiljøene, og vårt nye innovasjonssenter på hovedkontoret spiller derfor en helt sentral rolle for å fasilitere en god dialog med disse aktørene.

Bakgrunn: IBM flytter inn i nybygg i Oslo

– Nå er barna blitt norske og det er jo gøy

Resten er historie, som det heter. I dag er IBM nesten dobbelt så store i Norge som det var i 2013. Fra 2015 til 2017 økte omsetningen med nesten 80 prosent.

– Hva sier barna dine om å vokse opp verden rundt?

– Det var tøft å skulle fortelle dem at vi skulle flytte fra Danmark og videre til Norge.

– Eldstemann på 18 år startet i St. Louis, flyttet videre til New Jersey og senere til Connecticut. Deretter bodde han tre ulike steder i Stockholm, i Frankrike, senere to steder i København og så til Norge. Hele veien har barna gått på internasjonale skoler. Men nå er de blitt norske og det er jo gøy.

Artikkelen ble først publisert av Finansavisen, 16.02