Ny teknologi for byen:– I Norge er det utrolig dyrt å feile – i andre land er man rausere med dem som feiler

TEKNODEBATT: Berit Svendsen og Bernt Reitan Jenssen har ulik oppfatning av NSBs nye bybiler. Men dette er de enige om: – Vi har fått en digitaliseringsminister i Norge. Det er postitivt. Men vi trenger flere ledere med digitalkompetanse på alle nivåer, sier Berit Svendsen.
TEKNODEBATT: Berit Svendsen og Bernt Reitan Jenssen har ulik oppfatning av NSBs nye bybiler. Men dette er de enige om: – Vi har fått en digitaliseringsminister i Norge. Det er postitivt. Men vi trenger flere ledere med digitalkompetanse på alle nivåer, sier Berit Svendsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bylivet er komplisert. Teknologi som løser det kan bli verdens største marked. Og når Berit Svendsen møter Bernt Reitan Jenssen, så koker det.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Flytt ut av Oslo!» oppfordret Mímir Kristjánsson i en kronikk denne uken. Han erklærte at han skulle følge sin indre hjemlengsel og forlate hovedstaden til fordel for sin hjemby. Han mener det gagner samfunnet om flere forlate byen. «Det er aldri for sent å flytte hjem. Da gjør du samtidig både Norge og Oslo en tjeneste», hevdet Kristjánsson - med et kokende kommentarfelt som svar.

Bylivet er et sant kaos, det skal Kristjánsson ha. Men det er ikke dermed sagt at alternativet – landsbylivet – er noe bedre. Problemer er til for å løses og for byen ligger svaret i å leve smartere, gjennom ny teknologi, ifølge stadig flere.

For øyeblikket finnes det flere hundre oppstartsselskaper i Norge som skal gjøre bylivet bedre, enklere, tryggere eller rikere.

– Smartby pluss mobilitet, det blir et kjempemarked i fremtiden. I Norge har vi en gyllen mulighet til å ta internasjonale markedsandeler. Vi kan utvikle løsninger som har et enormt marked der ute. Allerede i dag lager vi ting i Norge som kan eksporteres, sier Bernt Reitan Jenssen til Finansavisen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han møter Berit Svendsen over en kopp Pepsi Max.

– Norge har et fantastisk utgangspunkt. Vi har en av verdens mest digitaliserte befolkninger. Vi har et bankvesen som har fått til samarbeid og som har jobbet frem gode løsninger. Vi har teleoperatører som har gjort oss til et av verdens beste mobilland. Også har vi Ruter som gjør det morsomt å kjøre kollektivt, sier Berit Svendsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge tar i bruk ny teknologi tidlig

INGEN GRENSER: Teknologiske løsninger skal gjøre byene smartere. Foto: Dreamstime
INGEN GRENSER: Teknologiske løsninger skal gjøre byene smartere. Foto: Dreamstime

Berit og Bernt. Den ene er blitt internasjonal direktør for Vipps, etter å ha hoppet av Telenorkarusellen. Den andre ble hentet inn fra Posten til Ruter for å få hovedstadens kollektivtrafikk på rett kurs, eller diverse moderniseringsfiaskoer.

Sistnevnte minner oss om at vi i Norge tar i bruk teknologi på et tidligere tidspunkt enn resten av verden. Det gir oss et konkurransefortrinn.

– I begynnelsen er teknologi dyrt. Senere faller prisen. Her til lands tar vi ting i bruk mens teknologien ennå er relativt høyt priset. Det gjør at vi kan teste ut ting hjemme som senere kan bli globale slagere. Det er noe mange i Norge ser på, inkludert regjeringen, sier Reitan Jenssen, som sitter i et ekspertutvalg som skal gi regjeringen anbefalinger om teknologi og fremtidens transportinfrastruktur.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Så må vi sørge for at Norge ikke bare blir et våtmarksområdet for andre som vil prøve seg, men avle frem egne virksomheter som kan være med å lage en industri i Norge, som kan utvikle ideer i det norske økosystemet.

– Trenger ledere som går foran og stiller de riktige spørsmålene

Årets smartbyløsning – innstilte kandidater

RoomMate – En norskutviklet trygghetsalarm som tilbyr overvåkning og kommunikasjon med eldre som bor hjemme. Varsler om aktivitet, fallulykker, søvn, de som forlater hjemmet og annet. Samarbeid med Bærum kommune og Lørenskog sykehjem.

SmartCharge/Meshcraft – En plattform som sørger for bedre og mer effektive ladestasjoner for elbiler.

Unite Living – En komplett plattform for alle sider ved et utleieforhold. Selskapet vil også endre utleiebransjen ved å matche leietagere og utleiere ved hjelp av avanserte algoritmer.

OsloBike – Løsning for å koble bysykkelordninger med Facebook for å tilby turister full guiding på sitt bybesøk.

Smartbyen Stavanger – Stavanger er ledende på å dele åpne data, i den hensikt at andre kan utvikle nye tjenester basert på disse datasettene.

Og det er derfor Berit og Bernt sitter rundt et bord flere timer etter at de andre har gått hjem til middag. De er medlemmer av en jury som i regi av Den norske dataforening skal kåre Årets smartbyløsning. Vinneren ble kåret under konferansen Software denne uken. Fem ulike caser var innstilt som finalister (se faktaboks).

Stina Birkeland leder faggruppen Smarte byer i Dataforeningen og tok initativet til prisutdelingen, som i år skjer for andre året.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er en tøff jobb å velge én, blant alle kandidatene. Vi ser etter selskaper og løsninger som gir mest mulig verdi til innbyggerne, sier Birkeland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I det digitale Norge trenger vi noen som kan gå foran. Vi trenger ledelse, mener Svendsen.

– Det er noe vi mangler i Norge. Ledere som går foran og tør å stille de riktige spørsmålene og være med på endringene som kommer. Digital ledelse er noe vi må ha inn i samfunnet, høyt og lavt.

Men det skjer positive ting.

– Nå har vi fått en digitaliseringsminister. Det er positivt. Og kommuner utnevner stadig oftere digitale sjefer som har ansvar for dette arbeidet i kommunen. Det finnes masse bra initiativer i eldreomsorgen og man ser hvordan institusjoner begynner å samarbeide internt. Se for eksempel på Digitale Agder. Det skjer også mye spennende innenfor skolesystemet, ikke minst i Asker og Bærum. Norge har alle forutsetninger for å lykkes, mener Svendsen.

Les også: Teknologi kan føre til ny verdenskrig

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I andre land er man rausere med dem som feiler

Men vinnerne er ikke bare dem som gjør alt riktig, minner Reitan Jenssen om. Skal vi få frem nye selskaper som kan løse byenes hodebry må vi tenke annerledes om det å prøve og feile.

– I Norge i dag er det utrolig dyrt å feile. Ikke bare økonomisk, men også omdømmemessig. I andre land er man rausere med dem som feiler. Vi må tørre å prøve og feile, det er litt av grunnen til at vi sitter her. Det er et fåtall som blir til store suksesser, men vi må passe på at flertallet ikke blir rammet av frykten for å gjøre feil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Store, dyre feil som dukker opp etter mange år er fiaskoer. Små, feil som dukker opp tidlig er læring.

– Det er så ulikt fra den kulturen vi har i dag, særlig i offentlig sektor.

– Først bruker vi tre måneder på å få et mandat. Deretter setter vi et mål om hvor vi skal være om tre år. Så kjemper vi mot alle avvik til vi er fremme ved målet. Og når vi står der med noe som er blitt akkurat slik vi ville, så innser vi at det egentlig er ganske gammeldags, sier Reitan Jenssen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er utdatert før det kommer i gang, supplerer Svendsen, som om det høres kjent ut.

Reitan Jenssen leder et selskap som til tross for trengsel på trikken, har tatt i bruk fremtidens teknologi. I kjølvannet av Flexus-fiaskoen har Ruter vært en av de første i verden med mobile billetter.

– Og i dag er vi blant de første i verden som kan følge hele trafikkbildet i sanntid, inkludert å se hvor alle kjøretøyene er til enhver tid. Vi vet hvor mange som er om bord på hver eneste t-banevogn. Nå har vi snart 30 busser som kan settes inn på strekninger hvor vi ser det blir trøbbel, basert på hva algoritmene finner ut av trafikkflyten, sier Reitan Jenssen.

Det skjer mye hele tiden. Snart kommer det 115 nye elektriske busser rullende inn, Nesoddbåten blir elektrisk og Ruter bruker mer og mer tid på testing av autonome kjøretøy.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi ønsker å lage gode kundeløsninger basert på gjennomdigitaliserte sanntidssystemer. Vi er blant de i verden som er kommet lengst med det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vil gi folk poeng for å gå

Reitan Jenssen snakker også om tjenesten Ruter Gange som to studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har utviklet en pilot for: en tjeneste som kan bli integrert i Ruter-appen for å tilby gåruter som naturlig supplement til kollektivt, og som kan gi reisende poeng for å ta bena fatt. Disse poengene kan samles opp og brukes til å kjøpe billett til bane, trikk, båt, buss eller tog.

– Vi bruker Ruter-billetter som valuta for å kjøpe en kundeadferd ingen andre har som businesscase, sier Reitan Jenssen.

Busspassasjerer vil ha smarte byer. Og eldre vil ha smarte byer. Vi får høre om Svendsens mor. Hun er 85 år og vil ha banebrytende teknologi i leiligheten sin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hun har komfyrvakt, men hun vil mer teknologi. Hun vil ha fallsensor og sensor som forteller pårørende og hjemmehjelpen når hun går ut døren hjemme. Hun vil motta tjenester i hjemmet, gjerne digitale, og greie seg selv så lenge som mulig.

– Det er regnet ut at vi må bygge 30 nye sykehjem hvert eneste år de neste årene for å håndtere stadig flere eldre. Nei, vi må løse eldreomsorg på en smartere måte.

De er ikke enige om alt. Svendsen roser den nye utleieordningen NSB Bybil:

– Det er et fantastisk konsept som tar deg fra der du er, til dit du ønsker å komme.

Reitan Jenssen har et litt annet syn på det.

– Overflaten ute i byen er et knapphetsgode. Det er viktig at vi bruker den på en smart måte. Individuelle transportmidler tar mye plass.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvis NSB Bybil bidrar til å bruke byrommet effektivt og erstatter privatbiler er det positivt. Hvis bilene bidrar til å ta opp plassen og fortrenger smartere måter å bevege seg på, er det problematisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Investerer over syv milliarder i grønn teknologi

– Vi må ikke glemme hva vi har fått til

Svendsen forsøker å ta opp miljøaspektene men blir avbrutt av en overivrig Reitan Jenssen som forteller om turene til Silicon Valley og utviklingsfasene for autonome kjøretøy.

– Det er vel og bra å hylle oppstartsselskaper, men veien frem til å levere løsninger til store byer er vel lang, inkludert tunge offentlige innkjøpsprosesser?

– Offentlige innkjøpere har en sentral rolle, på godt og på vondt. Det finnes gode eksempler på at ildsjeler i det offentlige kan få hjulene i gang for unge selskaper. Et eksempel er Dignio og Lars Dahle som startet med Bydel St. Hanshaugen og i dag leverer ehelse til Kina.

– Vi må ikke glemme hva vi faktisk har fått til i Norge. Altinn – en av verdens mest suksessfulle digitale integrasjonsprosesser. Mange land er ikke i nærheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Et eksempel er Latvia, som er kjent for å være langt fremme på digitalisering. En reklameplakat på bussen reklamerer for enkel innlevering av selvangivelse: «File your tax-forms in five minutes». En kjempesuksess i Latvia. I Norge er dette helautomatisert og utfylling av selvangivelse ble avskaffet for fem år siden.

Artikkelen ble først publisert av Finansavisen, 09.02.