Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I januar 2015 trakk Frps landbruks- og matminister Sylvi Listhaug fram eksport som mulighet for et norsk jordbruk som blir stadig mer utfordret av importkonkurranse på eget hjemmemarked.
I januar 2015 la hun fram Landbruks- og matdepartementets strategi for eksport av jordbruksprodukter.
Men hva har skjedd siden?
Lite eller ingenting, skal vi tro rapporten «Eksportsatsing i norsk jordbruk?», presentert av forskningsinstituttet Ruralis og utredningsbyrået AgriAnalyse 15. februar.
Lite, bortsett fra at
Mens Norge på grunn av internasjonale handelsavtaler har importert sauekjøtt tross overproduksjon her hjemme, gikk dermed overskudd av sauekjøtt til pelsdyrfôr, en løsning som altså blir uaktuell i framtida.
– Mange husker at daværende landbruksminister Gunhild Øyangen (Ap) i 1994 var opptatt av å få oss inn i EU. Da var det mye snakk om eksport fra norsk landbruk. Siden har skiftende regjeringen ligget lavt med eksportmulighetene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet oppsummerte Bjørn Eidem, handelsekspert og prosjektleder ved Ruralis Utredning, da han fredag presenterte rapporten.
Tanken var å kompensere for økt import med eksport, så ikke alle norske gårdsbruk skulle bli utkonkurrert.
I juni ble det innkalt til et første møte i Kontaktutvalget for jordbruksprodukter. – – Det eneste møtet hittil, konstaterte Eidem lakonisk.
Rapporten gjennomgår punkt for punkt forslagene til satsing i departementets eksportstrategi, og oppsummerer at få eller ingen av dem er fulgt opp.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Innovasjon Norge går langt i å avvise at det er realistiske muligheter for å utvikle økt volumeksport med basis i norske jordbruksprodukter», heter det i rapporten.
Aktuelt: Sauekjøtt blir pelsdyrfôr
Så kom Venstre inn i regjering.
Siden da har regjeringens strategi vært at pelsdyr skal avvikles, selv om alle de øvrige regjeringspartiene er for å videreføre den.
Artikkelen fortsetter under annonsenSå hva er status?
En eksport på cirka 2,1 milliarder kroner, hvorav pelsnæringa som skal forbys, står for 442 millioner. Dette er kun den delen som er knyttet til norsk jordbruk.
8. januar i år kom så Venstres næringspolitiske talsmann André N. Skjelstad med en interpellasjon til landbruks- og matministeren, nettopp om eksportsatsing.
– I norsk landbruk står vi nå overfor overproduksjon på en rekke områder som gjør at eksport burde være en naturlig del av løsningen. Senest når eksportstøtteordningen blir borte i 2021, blir behovet for mer eksport enda mer framtredende. Dagens eksportstrategi er gammel og gir ikke den tyngden innen eksport som vi trenger. Hvor ser statsråden for seg at framtidens eksportmarkeder for norske landbruksvarer er, og hvilke tiltak bør vi gjennomføre for å gjøre norsk sau til en eksportsuksess på lik linje med norsk laks? spurte Skjelstad.
Artikkelen fortsetter under annonsenHer er tallenes tale for totalhandelen med landbruksvarer:
Skjelstad og daværende landbruksminister Bård Hoksrud var skjønt enige om at her ligger det muligheter, uten at Hoksrud signaliserte nye tiltak fra myndighetenes side.
Artikkelen fortsetter under annonsenNoen positive eksempler på norsk eksport finnes riktignok, som Bjørn Eidem presenterte da han talte til AgriAnalyses årlige internasjonale seminar:
Eksport av fenalår, av svine- og storfegener, jarlsbergost og pels. De to siste forsvinner altså. Norge har også blitt kjent for noen fremragende oster som Kraftkar fra Tingvoll og Fanaost fra Ostegården. Men dette utgjør svært små volumer.
I Stortinget minnet imidlertid Geir Pollestad (Sp) om hovedlinjen i norsk jordbrukspolitikk:
– Når formålet er å produsere mat til egen, er det en vilje til å betale for det. Produksjon av sauekjøtt baserer seg på 25 prosent marknadsinntekter, 75 prosent tilskudd. Det er et dårleg utgangspunkt for lønnsom eksport.
Artikkelen fortsetter under annonsenRegjeringens pelsdyrforslag slaktes: – De har ikke et eneste faglig argument
Kjell S. Rakkenes, direktør for nærings- og handelspolitikk i det bondeeide samvirkeselskapet Nortura, understreket også på fredagens internasjonale seminar at norsk landbruk trenger å lete etter nye inntekter.
– Eksportmarkedet vil være viktig, men er forbasket vanskelig. Vi prøvde oss i Afghanistan, men lyktes ikke særlig, sa Rakkenes.
Et parti saue- og lammekjøtt har også gått til Oman, som er en lovende inngangsport til hele den regionen.
Men Rakkenes pekte på noe av problemene med norsk jordbrukspolitikk.
– Den er basert på å oppnå selvforsyning. Det innebærer billig volumproduksjon og er vanskelig å kombinere med eksport.
Artikkelen fortsetter under annonsen– For tre år siden var det en haug av franske innkjøpere på Gol for å se på lammesankingen. De var gira helt til fakturaen kom, bemerket han.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Landbruket har tilpasset til målet om selvforsyning. I utlandet kan vi ikke konkurrere på kostnader. Så sier de fra Stortingets talerstol at vi må satse på nisjeprodukter. Problemet er at de to systemene kriger mot hvrandre, framholder Rakkenes.
– Jeg blir forbannet når jeg hører Venstre sier vi må eksportere sau. Det er lett å si når markedet bryter sammen. Og når de i tillegg forbyr å eksportere fra reguleringslager, går det ikke, kom det også fra Rakkenes.
