Navigerer mot rommilliarder

SA har mistet grepet. Vi snakker ikke lenger om Apollo-programmer og månelandinger, men om at Kina var landet med flest oppskytinger i 2018. Vi snakker om at USA er avhengig av Russland for å få sendt astronauter i bane, men enda mer snakker vi om Elon Musk, Richard Branson og Jeff Bezos. Noen av verdens rikeste personer som ønsker å gjøre romfarten mer kommersiell. Et nytt romkappløp er i gang. I «The Game of the Decade» skal romturister sendes ut i verdensrommet.

– Det de driver med er spektakulært, sier Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør i Norsk Romsenter til Finansavisen.

Bezos, med selskapet Blue Origin, har brukt milliarder av dollar på å utvikle ny teknologi innen romfart, og har en privat oppskytingsplattform i det vestlige Texas. Derfra har han gjennomført ni vellykkede rakettoppskytinger. Branson har sagt at han kan sende vanlige folk ut i rommet med Virgin Galactic i løpet av 2019 og Musks Space X signerte i høst sin første måneturist. Tesla-gründeren snakker også om å sende personer til Mars.

– Det dukker opp en tilsynelatende kommersiell del av romvirksomheten, men det er foreløpig vanskelig å tilby rene kommersielle oppskytingstjenester. Bak Space X ligger det mange statlige overføringer og kontrakter. Selskapet skyter blant annet opp amerikanske satellitter på vegne av myndighetene, sier Hauglie-Hanssen.

– Midt oppe i dette kommer diskusjonen om å reise til mars. Det fremstår både morsomt og spennende, for vi som jobber i bransjen vet hvilke enorme utfordringer som må løses før folk kan sendes til planeten.

Med Trump i spissen vil USA ta tilbake sin tapte ære, noe planen om å etablere «US Space Force» er et tydelig tegn på. «Make America Great Again» gjelder også innen romfarten. Likevel beveger vi oss over Atlanterhavet, til Europa, til et kontor i Horten i Vestfold. Realiteten i romindustrien er ikke reiser til månen eller mars, men oppskyting av satellitter som skal løse oppgaver for oss nede på jorden.

– Jeg skal fortelle om det aller hemmeligste, sier Ellen Tuset i Kongsberg Space Electronics, som leverer elektronisk utstyr og komponenter til satellitter og bæreraketter, for det meste til kommersielle telekommunikasjonssatellitter og navigasjonssatellitter.

Les også: SpaceX signerer første turist som skal fly rundt månen

Verdensledende

Foran oss på bordet står en boks med pleksiglass, dekket av gull. Den er testet for sjokk, vibrasjon, vakuum og ulike temperaturer. En helt lik versjon svever akkurat nå ute i rommet, men det er ikke boksen som er den store hemmeligheten. Tuset har vært i en skuff og hentet noe som ved første øyekast kan se ut som en liten plastbit. Sannheten er noe annet. Komponenten hun viser er en kvartskrystall dekket av et tynnfilm-mønster av aluminium. På overflaten av krystallet ligger de ørsmå detaljene godt skjult.

– Denne komponenten gjør oss verdensledende på vårt område, sier Tuset.

Av 130 ansatte er det kun en håndfull som kjenner til alle delene av den unike teknologien.

Kongsberg Space Electronics het Norspace frem til 1. januar i år. Norspace ble startet opp av tidligere ansatte i et Alcatel-eid selskap som ble lagt ned i 2003. I 2011 ble Norspace kjøpt av Kongsberg Defence & Aerospace (KDA). 1. januar i år ble selskapet innfusjonert i KDA, og lyder nå under navnet Kongsberg Space Electronics. De inngår i romdivisjonen i Kongsberg Gruppen, sammen med blant annet Kongsberg Norcontrol, Kongsberg Spacetec og 50 prosent av KSAT i Tromsø. Romdivisjonen til Kongsberg Gruppen omsatte i 2018 for rundt én milliard kroner, og er Skandinavias største innen romsegmentet. Norspace alene omsatte i 2017 for 213 millioner kroner og fikk et resultat på 17 millioner. Veksten fortsatte i 2018 og vil fortsette i 2019. Siden 2003 har selskapet et samlet resultat før skatt på 200 millioner kroner.

– Kongsberg Gruppen har ambisjoner om å vokse ytterligere innen romindustrien, og samler nå alle romselskapene for å få bedre synergieffekter og legge til rette for økt vekst, forteller Tuset.

NY TITTEL: 1. januar ble Norspace AS fusjonert inn i Kongsberg Defence & Aerospace. Ellen Tuset har gått fra å være daglig leder til å bli avdelingsleder. Foto: Ivan Kverme.

Skal levere til 12 Galileo-satellitter

Hun og kollegene har fått kontrakt på å levere utstyr til 12 nye Galileo-satellitter. Komponentene fra Kongsberg Space Electronics gjør blant annet søk og redning enklere og raskere. Tidligere kunne satellittinformasjonen vise et område på et par kilometer der de savnede kunne være. Med den nye teknologien er det bare snakk om hundre meter.

Galileo-satellittene fører oss videre til Europa og Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA). Den jobber i samarbeid med EU med to viktige programmer, Galileo og Copernikus. Galileo er et satellittnavigasjonsprogram som blir en konkurrent til GPS. EU, med deltakelse fra Norge, har satset enormt på dette og sendte opp de fire siste satellittene i juli 2018. Da er 26 satellitter i bane for å bli testet ut. Det skal bli et fullverdig navigasjonssystem som blant mye annet vil kunne benyttes i nyproduserte biler og brukes innenfor entreprenørarbeid. Copernikus er et jordobservasjonsprogram finansiert av alle EU-landene, og der Norge er med gjennom EØS-avtalen. 6-8 satellitter går i bane for å observere vær, klimaendringer og gasser i atmosfæren, og det er planlagt en rekke tilleggssatellitter i programmet.

– Europa har vokst kraftig innen romindustrien, noe Norge er en del av, forteller Hauglie-Hanssen.

Det handler mye om forskjellige satellittprogrammer, men også om oppskytingsraketter, der Europa har sikret seg viktige kontrakter for å sende opp satellitter i bane rundt jorda. Ariane 5-programmet har vært en suksess. Nå er Ariane 6 under utvikling, med oppskytingsraketter som er fleksible og mer markedstilpasset.

– Det er et bikkjeslagsmål for å bevare markedsposisjonen. For eksempel når det gjelder telekommunikasjonssatellitter er det rene kommersielle krefter i sving der det handler om best pris og å skyte opp satellitten til rett tid.

Tilbake i Horten ser vi inn til byggets reneste rom. De ansatte er dekket av lyseblå, svakt ledede drakter. I rommet er det overtrykk for å hindre samling av støv. Ingenting skal forstyrre elektronikken de lager.

– Noe av produksjonen er automatisert, men mye er godt gammeldags håndarbeid, forklarer Tuset.

De kalles operatører de som sitter der inne og trer gulltråder mellom kretsene i komponenten.

– Det er lite serieproduksjon, de fleste komponentene blir det laget få eksemplarer av, gjerne fra én til 50. Komponentene skal leve i 15-20 år ute i rommet, sier Tuset.

Les også: Vellykket test for Virgin Galactics «turistromskip»

Flere vekstområder

Hun ser for seg flere mulige vekstområder. Satellitt-basert infrastruktur til internett-dekning (bredbånd) til fly, til havs, i katastrofeområder og andre steder hvor det mangler, eller er for kostbart, å bygge ut bakkestruktur. Navigasjonstjenester til selvkjørende biler, miljøovervåkning og maritim overvåking (olje-, is- og skips-deteksjon) er noen av områdene.

– Romindustrien er et spennende, men vanskelig marked. Det er bestilt færre store satellitter de seneste årene, men «New Space» med småsatellitter kan bli et stort marked fremover, både innen levering av utstyr og systemer, og innen bakkestasjoner og levering og bearbeidelse av satellittdata.

Norge har hatt en forskningsrettet romindustri siden tidlig 60-tall, mye knyttet opp mot nordlys. I 1987 ble Norge medlem av ESA. Store land som Frankrike, Tyskland og England har hatt egne satellitter, mens Norge har vært deltaker i ESA-programmene.

– Noe som har vært veldig effektivt, sier Hauglie-Hanssen.

RENT ROM: Ingenting skal ødelegge elektronikken. Operatørene er dekket med svakt ladede drakter. Overtrykk i rommet skal hindre støv. Foto: Ivan Kverme.

Norsk Romsenter

Norsk Romsenter forvalter norsk ESA-medlemskap og deltakelse i EUs romprogrammer, og ser hva norsk industri kan og bør delta på, og hvilke industrikontrakter Norge skal satse på. Norsk Romsenter har for 2019 fått 1,1 milliarder kroner over statsbudsjettet. I 2017 og 2018 omsatte norsk industri tilknyttet romfart for åtte milliarder kroner.

– Det går et viktig skille mellom oppstrømsside og nedstrømsside. Førstnevnte er oppskyting, satellitter og teknologi. Nedstrømssiden er tjenesteleddet. Norge har jevnt og trutt økt omsetningen i begge sektorer de seneste 20 årene. Ca. 70 prosent av omsetningen tilknyttes satellittkommunikasjon, der Telenor er en viktig aktør, forteller Hauglie Hanssen.

Telenor Satellite eier og opererer i dag fire satellitter fra 1 grad vest. Den nyeste satellitten, Thor7, ble skutt opp i 2015 og hadde en prislapp på 1,5 milliarder norske kroner. Selskapet har 120 ansatte og omsatte i 2017 for 892 millioner kroner.

For mange mindre selskaper er Telenor en viktig kunde. Et av dem finner vi i et fabrikklokale som huser 50 ansatte i Nes i Ådal. En tredjegenerasjon daglig leder hilser pent ved inngangspartiet.

– Vi er verdensledende innen fiberoptikken. Vi er i en unik posisjon, sier Martin Grimsgaard, daglig leder i T&G Elektro.

Selskapet lager fiberoptiske kabelsystemer for forsvaret, telekommunikasjon, offshorevirksomhet og romfart. I romfarten sørger fiberkablene for signaloverføring mellom elektronikkboksene på satellittene, som brukes til styring og kommunikasjon.

– En dyktig ingeniør hos oss hadde fått med seg at ESA var interessert i fiberoptikk. Vi ville prøve oss på et nytt område, forteller Grimsgaard.

Det var i 2008. 20 millioner kroner er siden den gang brukt på forskning og utvikling for å komme opp med produkter som kan bli sertifisert av ESA. I dag har selskapet fiberoptikk i satellitten PROBA-V, som ble skutt opp i 2013. V-en står for «vegetation». Satellitten tar blant annet bilder av regnskog og ser hvordan den blir påvirket av nedhogging.

– Fiber er mye lettere enn kobber, som er alternativet. Det bruker også mindre strøm. Ulempen er at fiberkablene er skjøre, forteller Grimsgaard.

Produktene må gjennom de samme testene Tuset i Horten fortalte om med sjokk, vibrasjon, vakuum og ulike temperaturer.

Forsvarsindustrien

Forsvarsindustrien er T&Gs største kunde, mens romfarten står nå for fem prosent av omsetningen, som i 2018 var på rundt 120 millioner kroner. Det var et dårlig år. I 2016 var omsetningen på nesten 200 millioner og resultatet før skatt på 15 millioner. 2019 vil bli noe lignende. Siden 2003 har selskapet et samlet resultat før skatt på godt over 100 millioner kroner. I likhet med mange mindre norske bedrifter bruker T&G spin-of-produkter mellom de ulike bransjene de leverer til. Fiberkretskortet som selskapet leverer til F35-jagerflyene, har en teknologi som også kan brukes i romindustrien.

– Vi vil vokse mye innen romfart. Jeg tror ikke vi kommer opp i hundrevis av millioner, men jeg håper på en omsetning på en titalls millioner i året. Foreløpig er kostnadene større enn inntektene, så nå er det på tide å få avkastning på satsingen vår. Men vi må nok vente til 2020, innrømmer Grimsgaard.

Planen var å tjene penger kommersielt i 2015, men ting tar tid i romindustrien.

– Potensialet er kjempestort. Innen telekom er kostnaden for enkelt-fiber noen øre meteren. Innen romfart er den 100 kroner meteren. Det er stor forskjell. Nå er spørsmålet om satellittprodusentene ønsker komponenter som er helt sikre og veldig dyre, eller om de vil ha komponenter med litt risiko, som er billigere. Det er mange konservative ingeniører i denne bransjen, men ESA ønsker å gjøre det litt billigere, sier Grimsgaard.

– Vi ser et ønske i bransjen om satellitter som er mindre, lettere og billigere. Det er også ønske om mer kapasitet.

T&G står for Torp & Grimsgaard. Torp døde tidlig, og enken ville ikke være med videre i bedriften. Grimsgaard, Martins bestefar, drev videre alene, frem til sønnen tok over i 1979. Året etter startet selskapet egen produksjon på Nes i Årdal. En stor kontrakt med Siemens på mobiltelefoner la grunnlaget for satsingen. Nå har T&G avdelinger i flere land internasjonalt, med totalt 250 ansatte. 70 av dem jobber i Norge. Far Grimsgaard er fortsatt aktiv i bedriften som arbeidende styreleder.

– Jeg må innrømme at vi har våre uenigheter, men vi er enige om de store linjene. Han holder meg til tider litt igjen, forteller sønnen.

Les også: 31 årig rakettforsker endrer romfarten

Røe-Isaksen

Romindustrien i Norge ligger under Nærings- og handelsdepartementet, som fortsatt styres av Torbjørn Røe-Isaksen etter Erna Solbergs statsrådsrokkeringer.

– Flere norske bedrifter har spesialkunnskap og er konkurransedyktige i internasjonal sammenheng på dette området. Noen av de største, som Nammo og Kongsberg Space, har et klart potensial til å bli større enn de er i dag. I tillegg har Norge også mange mindre, spennende selskaper som kan gjøre det stort internasjonalt, forteller Røe-Isaksen.

– Hvor mye kan omsetningen til norsk romindustri øke?

– Vi har ikke tallfestet noe mål, men det er ingen tvil om at norsk næringsliv har forutsetninger for å øke nåværende omsetning i romindustrien.

I fjor kom Stortinget med en egen proposisjon som bevilget én milliard kroner til Space Norway sin anskaffelse av to kommunikasjonssatellitter som skal sikre bredbåndskommunikasjon i Nordområdene. Hvis alt går etter planen skytes satellittene opp i 2021. I år skal regjeringen legge frem en ny romstrategi som på hva romindustrien og romteknologien kan gi av muligheter for norsk næringsliv. I tillegg skal romloven oppdateres.

– Romsektoren har vært igjennom store endringer siden loven ble vedtatt for 50 år siden. Det som opprinnelig først og fremst var statlig virksomhet, er i dag en hel internasjonal verdikjede der private tilbyr teknologi og tjenester. Den gamle loven er rett og slett for dårlig og reflekterer blant annet ikke våre internasjonale forpliktelser godt nok. Vi trenger en fremtidsrettet regulering som bidrar til norsk verdiskaping og til å skape arbeidsplasser.

Flere av de norske selskapene som jobber opp mot romfart er organisert i Norsk Industriforum for Romvirksomhet (Nifro), ledet av Eline Oftedal.

– Fremtiden ser lys ut. Lenge var romindustrien preget av et lite knippe selskaper, men nå ser vi at flere oppstartsbedrifter søker mot romfart.

«Mindre, billigere og raskere» er omstillingen som skjer i det internasjonale markedet. I «New Space» er det småsatellitter som gjelder.

– Vi må hele tiden tenke innovativt og være i forkant av markedet, forteller Oftedal.

Les også: Kongsberg Gruppen ansetter 150

Andøya

Hun snakker med engasjement, spesielt når rakettskytefeltet på Andøya blir tema. Ledet av Odd Roger Enoksen prøver Andøya å bli Europas første utskytingsrampe for småsatellitter som kan gå i bane rundt jorden. Pr. i dag er Europa avhengige av Russland og USA for å få skutt opp satellitter.

– Får vi til dette vil Norge ta et langt skritt videre som romnasjon, mener Oftedal.

Portugal og Skottland jobber også for en utskytingsrampe i sine respektive land.

– Det er mye som spiller inn, som minst mulig flytrafikk, og at det skal ikke skytes over befolkede områder. Andøya kommer best ut på begge de kriteriene, i tillegg til at de har 50 års erfaring med oppskyting i rommet.

– Hva betyr det for norsk romindustri hvis Andøya lykkes?

– Det kan dukke opp nye tjenester og nye produkter, både innen hardwear og softwear. I slutten av september i fjor testet Nammo på Raufoss for første gang en norskbygget oppskytingsrakett. Det var 100 prosent vellykket. I fremtiden kan vi håpe at oppskytingsrakettene og satellittene som blir skutt opp fra Andøya er bygget i Norge.

Les også:
NASA-raketter skapte full forvirring i Nord-Norge Vellykket oppskyting av «Norges første romrakett»

Denne saken ble først publisert i Finansavisen