Andrés månelanding:– Det er ambisiøse mål som gjør at man kommer langt

ORKLA FØRST: André Løvestam har vært innom mange selskaper i sin yrkeskarriere. Han trives best som toppleder. Foto: Iván Kverme
ORKLA FØRST: André Løvestam har vært innom mange selskaper i sin yrkeskarriere. Han trives best som toppleder. Foto: Iván Kverme
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er ydmyk for oppgaven, sier André Løvestam. Med inspirasjon fra John F. Kennedy vil han ta Zwipe fra null til én milliard i omsetning på kort tid.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

André Piszczkowski Løvestam

Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?

Stimulering av innovasjon og entreprenørskap for å sikre et sterkt og godt Norge også i fremtiden.

Hva bør Norge bruke mindre penger på?

Store investeringer i infrastruktur der befolkningsgrunnlag og bruk ikke forsvarer det. Og obligatorisk nynorskundervisning.

Hva er din dårligste investering?

Mitt impulskjøp av et semi-proft skiskytter-luftgevær med skiskytterblinker etter at jeg var på VM i skiskyting i Nove Mesto for noen år siden. Brukt to ganger.

Hvilken bok vil du lese om igjen?

«Alkymisten» av Paolo Coelho. En vakker og poetisk fortelling som gir masse mening.

Hvor går drømmereisen?

Både Norge og verden byr på utrolig mange spennende reiser. Drømmereisen går sammen med familien!

Han har ryddet plass i en full kalender tidlig en tirsdag morgen. Utenfor blir de mørke morgentimene lyst opp av den hvite nysnøen. På innsiden er to stoler vendt mot den brennende peisen med et lite bord i midten. En romantisk historie om en kommende norsk suksess skal fortelles.

– Sverige har Skype, iZettle, Klarna og Spotify. Hvor gøy hadde det ikke vært om Zwipe kan bli et norsk svar på en sånn stjerne, sier André Løvestam til Finansavisen.

– Jeg skal vise deg noe ingen andre kan vise deg ennå.

På datamaskinen starter han en video som viser et betalingskort som fullfører en kontaktløs transaksjon over grensen på 200 kroner, men uten behov for pin-kode. Hans første transaksjon med sitt biometriske kort fra Zwipe. Et registrert fingeravtrykk sørger for at ingen andre enn eieren kan bruke kortet. Teknologien gjør at kortet henter strøm fra terminalen, det trenger ikke noe innebygd batteri. Skulle den kontaktløse transaksjonen gå feil kan du bruke chip og pin-kode.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har noen konkurrenter, men ingen av dem ser ut til å ha alle disse komponentene på plass per i dag. Vi leder an, sier Løvestam.

Selv leder han selskapet mot børs og Merkur Market. Søknaden ble sendt denne uken og målet er å ringe i bjellen 28. januar. 90 millioner kroner er sikret i en emisjon som til slutt skal gi 120 millioner kroner.

– Vi nærmer oss kommersialisering. Da må vi skalere opp, og det må finansieres. På børs får vi bedre tilgang til kapital og når flere investorgrupper.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Søylen-gründer legger 9,7 mill. i Spetalen-selskap

Lot seg fascinere av historiene

Han skulle bli lege, tok latin på Oslo Katedralskole. Men en jente i klassen skulle forandre planene hans. De ble kjærester. Faren hennes hadde jobbet mange år i næringslivet, og Løvestam lot seg fascinere av alle historiene. Han droppet legestudiene til fordel for økonomi. For hans kommende svigerfar startet karrieren i Lilleborg. Løvestam søkte seg samme sted og fikk jobb.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Tiden i Orkla var veldig lærerik. Verdier som grundighet, skriftlighet og langsiktighet sitter i veggene.

Han introduserte vaskemidler over en lav sko. De første mikropulverne, flytende vaskemidler med refill. Etter fem år rykket han opp til å bli salgsdirektør. I en alder av 30 år ble han administrerende direktør i datterselskapet Sætre og ble ansvarlig for snacks-virksomheten i Orkla.

Fikk sparken etter milliardomsetning

Etter 11 år i Orkla ble Tomra neste stoppested. Han gikk fra konsumentvarer til kapitalvarer, fra tradisjonsbundet til dynamisk.

– Jeg har fortsatt den reisen frem til nå. Nå leder jeg det som i prinsippet er et start up-selskap, men det har vært spennende og lærerikt.

Veien har gått via Telecomputing, Umoe, Eneas og Kjedehuset.

Telecomputing var selskapet han ledet med en underliggende organisk vekst på 16 prosent i året. Med alle oppkjøpene var veksten på over 40 prosent årlig. Milliardomsetningen ble nådd. Telecomputing var også selskapet der Løvestam fikk sparken.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det var en spesiell opplevelse og erfaring. Selskapet utviklet seg bra, jeg trivdes godt og jeg opplevde at organisasjonen trivdes godt med meg, sier han.

– Vi hadde en eksentrisk hovedaksjonær som var stor og dominerende. Midt i finanskrisen begynte han å legge føringer på hvordan vi skulle håndtere finansene i selskapet. Etter hvert ble han styreleder og presenterte en konsulentavtale for seg selv som jeg som konsernsjef i et børsnotert selskap ikke kunne akseptere.

– Hva sto i avtalen?

– Det vil jeg ikke gå i detalj på, men den var ikke i tråd med god corporate governance. Jeg forhørte meg for sikkerhets skyld med både med jurist og revisor, og fikk entydige rapporter tilbake på at avtalen ikke var holdbar.

Et fantastisk selskap

Hovedaksjonæren og styrelederen var den nå avdøde Monaco-baserte investoren Erik Henriksen. Til Finansavisen uttalte han den gangen i 2009 at det var misnøye med tallene i selskapets svenske driftsavdeling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Både topp- og bunnlinje i selskapet vokste kraftig, i tråd med våre ambisiøse målsetninger. Tallene i Sverige var svake da jeg overtok, og vi var på god vei til å forbedre dem.

– Alle var overrasket over at jeg måtte gå, både internt og eksternt. Den enestående responsen jeg fikk fra organisasjonen var et viktig lyspunkt for meg. Det var utrolig gøy å jobbe der. Et fantastisk selskap.

I 2010 kjøpte Henriksen og Johan H. Andresen hele selskapet sammen gjennom Seco Invest. Prisen var 670 millioner kroner og Telecomputing ble tatt av børs.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Verdens 9. rikeste mann laster opp med Tesla-aksjer

Mistet foreldrene, startet sin egen familie

Løvestam er enebarn. Faren var også enebarn og døde da Løvestam var 19 år. 10 år senere døde moren, som også var enebarn. Dermed sto han alene igjen, uten besteforeldre, onkler, tanter, fettere eller kusiner. Men han hadde begynt å etablere sin egen familie. Kjæresten fra Katta var blitt hans kone. To små døtre hadde kommet til verden. Nå er de blitt tre søsken på 19, 23 og 25 år. Hun midterste har fulgt far og morfars fotspor med økonomistudier og jobb i Orkla.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Med historien min er familien min nå desto viktigere for meg, inkludert svigerforeldre og svigerfamilie.

– Hvordan var det å miste foreldrene så tidlig?

– Det gjør noe med deg. Jeg ble antageligvis voksen litt raskere. Jeg bare måtte bli det.

Liker å gå foran

Han søker de mindre selskapene, der han kan ha størst innvirkning på det som skjer. Dynamiske selskaper der ting skjer litt raskere. Etter Telecomputing ble han administrerende direktør i Umoe IKT, et selskap med milliardomsetning og blodrøde tall.

– Vi satte oss et mål om ha bransjeledende marginer i løpet av tre år. Det klarte vi i løpet av veldig kort tid.

I desember 2010 ble Umoe kjøpt opp av Atea, og Løvestam gikk inn i konsernledelsen. Men trangen etter en ny topplederstilling ble for stor.

– I Atea var jeg i en support-type stilling med ansvar for globale tjenester og logistikk. Jeg ville ikke bruke mine beste år i karrieren der.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du vil ha hendene på rattet selv?

– Jeg liker å gå foran og skape resultater gjennom andre. Jeg vil sette retning og skape entusiasme for målene i organisasjonen.

Fra investor til leder

Løvestams forhold til Zwipe startet som investor for fire år siden. I løpet av den tiden har han puttet rundt fem millioner kroner i selskapet, som gir ham en eierpost på omtrent halvannen prosent. Desember 2017 ringte styreleder og spurte om han kunne tenke seg å lede selskapet. På vei mot kommersialisering er sertifisering fra Visa og Mastercard den første milepælen som må nås.

– Visa og Mastercard har uttalt målsetninger om at de første godkjenningsbrevene skal utstedes i juni. Hvis alt går etter planen kan kommersialiseringen starte andre halvår 2019. Deretter har vi en målsetting om sterk vekst i 2020 og i flere år fremover.

Han viser til en analyse fra Edgar Dunn & Company som estimerer et markedspotensial på 6,8 milliarder kort med biometrisk teknologi i 2027.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vårt mål er at 30 prosent av de kortene skal komme fra Zwipe. Potensialet i markedet er enormt, sier Løvestam.

Han mener utbredelsen av kontaktløse kort viser at analysen kan stemme. Disse kortene ble introdusert i England i 2008. I dag er 81 prosent av alle betalingskortene i England kontaktløse, med mulighet for å være kontaktbaserte (chip eller magnetstripe).

– Jeg vil kalle meg en realistisk optimist til potensialet som ligger der. Empirien tilsier at det er mulig, mener Løvestam.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Innovasjoner innen betalingskort har vært utfordrende. Både magnetstripen, chipen og de kontaktløse kortene medførte omfattende investeringer i nye betalingsterminaler, og opplæring og endring av forbrukervaner. Med biometriske kort er det ingen endring i vaner og kortet fungerer på eksisterende terminaler.

I 2017 hadde Zwipe en omsetning på 1,2 millioner kroner og et negativt resultat på 54 millioner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– På mellomlangsikt målsetter vi å nå en omsetning på én milliard kroner. Vi kan vokse langt over det også. Vi er selvfølgelig avhengig av at markedet tar av, men det vi ser i markedsutviklingen nå, og engasjementet fra de store, verdensledende aktørene, tilsier at dette er et marked som åpnes i løpet av 2019, sier Løvestam.

Les også: Henter 100 millioner for «å gi gass»

– Ingen visste hvordan de skulle nå månen

– Milliarden skal nås om fire, fem år?

– Forhåpentligvis litt mindre enn det også. Vi har ikke villet sette noe konkret tidspunkt fordi det er så mange bevegelige deler utenfor vår kontroll. Når kommer faktisk sertifiseringen? Hvor fort tar markedet av? Utviklingen i konkurransesituasjonen er selvfølgelig også viktig.

Det ambisiøse målet er satt av en leder som finner inspirasjon i en tidligere amerikansk president. I en tale på Rice University i september 1962 sa J.F. Kennedy «we choose to go to the moon. We choose to go to the moon in this decade….» Ordene er berømte. I 1969 ble Neil Armstrong den første til å sette sine føtter på månen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ingen visste hvordan de skulle nå månen da Kennedy holdt talen. Litt av nøkkelen er å sette mål der du ikke umiddelbart kan bryte det ned og svare eksakt på hvordan du skal nå dem. Da er du en del av noe større enn deg selv. Du er avhengig av nytenking og ny kompetanse. Det utløser innovasjon, sier Løvestam.

– Det er også mål med stor fallhøyde?

– Det er prisen man må betale. Den som intet våger, intet vinner. Når det gjelder Zwipe er vi programforpliktet til å tørre å satse stort. Jeg er ydmyk for oppgaven, det finnes ingen garanti for at vi lykkes. Samtidig er det ambisiøse mål som gjør at man kommer langt.

– Har lurt på hvor energien kommer fra

Han er født i Bærum og flyttet tilbake til Bærum da familieforøkelsen startet. I fjor feiret han og kona 28 års bryllupsdag. Det er lenge siden latin-timene på katedralskolen. Han var en skoleflink guttunge, har alltid vært opptatt av å prestere på skolen, og videre i studiene. Karakterene har vært bra. Med mor og far var han ute og silte i Middelhavet i en måned hver sommer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det var kult. Vi startet med det på midten av 70-tallet, og var på et vis pionerer på den fronten.

I yrkeslivet beskriver han seg som en entusiast som er målrettet og beslutningsdyktig. En executor.

– Jeg går inn i ting med hud og hår. Jeg har veldig mye energi, sier Løvestam og lener seg litt frem i stolen.

– Det er mange hestekrefter her inne.

– Hvor henter du energien fra?

– Etter 30 år med den samme energien har jeg ofte lurt på hvor den kommer fra. Lurt på om det ikke skal ta slutt. Det ser ikke sånn ut, og det er jeg glad for. Jeg henter inspirasjon i målene. Med Zwipe har jeg mulighet til å kommersialisere et teknologiselskap fra Norge med et globalt potensial. Det er en drivkraft.

Tiden er over. Nå venter styremøter, investormøter og diverse andre møter for Løvestam. Peisen brenner fortsatt. Ute har lyset kommet tilbake. Zwipe skal på børs. Så får fremtiden vise om milliardene tikker inn.

Artikkelen ble først publisert av Finansavisen, 12.01