Meny

Stadig flere ledere får millionlønn, lavt lønnede Solvor må gå

– Jeg synes det har blitt mer byråkrati, men du kan ikke kalle meg byråkrat, svarer Solvor Tellefsen på spørsmålet om hva hun synes om regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Den og andre regjeringsbestemte endringer fører nå til at 56-åringen snart har sin siste arbeidsdag i Folkehelseinstituttet etter nær 18 år der. Foto: Dagsavisen
Selv om antallet ledere med millionlønn øker i Folkehelseinstituttet, er det ikke lenger plass der til Solvor Tellefsen, som tjener under halvparten.

Etter snart 18 år ved Folkehelseinstituttet (FHI) er Solvor Tellefsen nå inne i sin avslutningsmåned som ansatt der, før hun må gå ut dørene for siste gang. Det gjør ikke Tellefsen med glede, men fordi hun havnet på en liste over overtallige. Det skjedde etter kutt i regjeringens bevilgninger til FHI.

– I underkant av 450.000

– Jeg skulle gjerne ha fortsatt her fram til pensjonsalderen, forteller Tellefsen.

– Hvor gammel er du?

– Jeg blir snart 57 år.

– Hvordan ser du på muligheten til en ny jobb et annet sted?

– Jeg har søkt jevnlig nå i om lag ett år, uten å komme på intervju engang.

– Hvor mye tjener du i FHI?

– I underkant av 450.000 kroner.

– Hva synes du om at både antallet ledere og antallet ledere med millionlønn har økt kraftig etter at FHI måtte begynne å spare penger og si opp ansatte?

– Ha, ha ha! Der har du svaret mitt. Jeg jobber blant annet med å skrive ut arbeidskontrakter og jeg ser det du forteller om, ja. Men jeg har sluttet å tenke på det. Det hjelper ikke meg å bli frustrert eller irritert over det, eller over at de nå også holder på å ansatte nye.

– Ansetter de nye?

– Ja, det er mange nye som begynte 1. januar, både faste og midlertidige på andre avdelinger.

Bakgrunn: Millionledere yngler i Folkehelseinstituttet

– 953.000 i gjennomsnitt

Det var onsdag at Dagsavisen kunne fortelle om utviklingen i FHI etter at regjeringen iverksatte sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i 2015. Siden da har om lag 200 FHI-ansatte måttet gå. Nå er det 970 ansatte igjen der.

Til tross for denne reduksjonen har antallet lederstillinger i FHI økt fra 71 til 84. Antallet ledere med over én million kroner i lønn har også økt betraktelig, fra 16 til 29.

Gjennomsnittslønnen blant lederne er nå 953.000 kroner, ifølge FHI-direktør Camilla Stoltenberg.

Hun mener «det er naturlig at både medarbeidere og ledere har en rimelig lønnsutvikling over flere år.»

Tillitsvalgt for de ansatte organisert i Norsk Tjenestemannslag, Marc Gayorfar, forteller derimot om «mye misnøye blant de ansatte fordi det har blitt så mange ledere». Han er også oppgitt over et økende lønnsgap mellom ledere og ikke-ledere, selv om Stoltenberg avviser at utviklingen går den veien.

– Det er en del frustrasjon rundt omkring, bekrefter Tellefsen.

Les også: Oslo svir av 118 millioner for å markere at byen er europeisk miljøhovedstad

Kreftdiagnose

For henne har de siste årene vært utfordrende på mer enn én måte.

– I 2013 ble jeg operert for kreft, og jeg var midt i en cellegiftbehandling da folk ble oppfordret til å begynne å søke nye jobber. Det hadde jeg ikke ork til da, men jeg er i 100 prosent jobb nå.

– Hva har du jobbet med i FHI?

– Jeg var på sentrallageret fram til det ble nedlagt i april i fjor. Der jobbet jeg blant annet med varemottak, kjørte truck og registrerte fakturaer. Det var en kombinasjon av lager- og kontorjobb som jeg trivdes godt med. Nå er jeg på HR, personalavdelingen, og her er det mye å gjøre nå, fordi det er så mange nye som begynte 1. januar.

– Hva tenker du om tiden framover?

– Nå må jeg først gjøre meg ferdig med det jeg holder på med i FHI. Så må jeg fortsette å søke på nye jobber i Oslo, Akershus og langs Østfoldbanen. Det passer best ettersom jeg bor på Holmlia.

– Hvordan har du det rent økonomisk?

– Jeg fikk forhandlet meg fram til en sluttpakke på 18 måneder. Ved en oppsigelse ville jeg ha vært ferdig i mai 2018. Nå har jeg i stedet lønn fram til juli 2020. Etter det kan det bli verre hvis jeg ikke får en ny jobb. Jeg er skilt og har tre barn, to av dem bor fortsatt hjemme.

– Hva synes du om måten nedbemanningen i FHI er blitt gjennomført på?

– Den har vært ganske ryddig, men jeg synes de burde ha klart å finne en ny jobb til meg her. Jeg tar nye systemer fort og liker å lære noe nytt. Jeg tror jeg kunne begynt i en annen jobb her med litt opplæring. Men når du ser hva de krever av utdannelse... Det er snart så du må ha høyskoleutdanning for å flytte papirer fra A til B.

– Hva slags jobber søker du på?

– Jeg søker på kontorjobber. Jeg må innse at helsa ikke lenger holder til de tyngste lagerjobbene.

– Hva gjorde du før du begynte i FHI?

– Da jobbet jeg i Norsk Medisinaldepot i 16 år, helt til det ble nedbemanninger der også. Men den gangen var det annerledes. Da sluttet jeg frivillig.

Les også: Arbeidsgivere ser bort fra hull i CV-en

Store endringer

* I 2014 varslet regjeringen en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform fra 2015 for å «forvalte skattebetalernes penger med respekt og motarbeide sløsing med offentlige midler.»

* Dette er fulgt opp med årvisse ostehøvelkutt i budsjettene til offentlige etater som FHI.

* I 2016 varslet regjeringen «etablering av konsernmodell for administrative tjenester i helseforvaltningen.»

* Dette har medført at FHI både har fått nye og mistet gamle oppgaver.

* «Vi er bekymret for manglende effektivisering og gevinstrealisering», skrev FHI-ledelsen om effekten av endringene på tampen av 2017.

Les også: Regjeringen utsetter livreddende tiltak mot svevestøv

Artikkelen ble først publisert på Dagsavisen.no.

Populært