Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Jeg trenger ikke adressen, jeg vet godt hvor butikken Strøm-Larsen er, sier drosjesjåføren fra Asker og Bærum Taxi og setter stø kurs mot Torshov i Oslo.
– Jeg kjører folk fra hele Østlandet dit. Spesielt i desember blir det mange slike turer, legger han til. Vi betaler og takker for turen.
Det er tyve minutter siden butikken åpnet, og inne er det stinn brakke. Kølapp-maskinen går nesten varm. De fire herrene bak disken roper ut nummer til neste kunde og sjonglerer mellom å finne frem produkter som and, gås, kalkun, pølser, leverpostei, pinnekjøtt, oksetunge, smalahove, bacon, vossakorv, kålrabistappe, skinkestek, lammerull, ribberull, okserull, paté, sylte, kalkun, gryteretter, tapas, reinsdyr, hjort, hamburgere, medisterkaker, oliven, ost, kaker, ferskt brød og spekk til en kundes småfugler som skal kose seg på fuglebrettet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Salget i julen går av seg selv, men vi skal ha noe å leve av de andre 11 månedene i året også. Derfor har vi et bredt vareutvalg, sier Jan Strøm-Larsen.
Vi har søkt tilflukt, med håp om arbeidsro, på kontoret hans i andre etasje. Kjelsåstrikken skramler forbi på utsiden. Fra callinganlegget dukker det opp spørsmål om det meste. Fasttelefonen kimer uten pusterom. Fra Strøm-Larsens uniformbukselomme lever mobiltelefonen et hektisk liv.
– Det blir lange dager i desember. Selv om butikken stenger klokken seks, blir jeg nok her til ni i kveld, sier 50-åringen og smiler fornøyd. Det som for oss virker som en kjøpefest i første etasje, er ikke en gang et vorspiel.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– De siste dagene før jul er det kø forbi oksefontenen eller videre oppover Vogtsgate, avhengig av hvordan kundene organiserer seg. Det kan skje at kunder som trekker kølapp har mer enn 300 kunder som skal betjenes før dem, sier Strøm-Larsen, som legger til at de nå har lansert en kø-app, slik at kundene kan gå på kafé, ta en kort skitur og komme tilbake, eller handle litt i nærområdet mens de venter.
Artikkelen fortsetter under annonsenNytt av året er også muligheten for å bestille på nett og la butikkpersonalet pakke varene, og selv plukke dem opp i butikken forbi alt som heter kø.
– Det er mange fordeler med dette. En av dem, er at det blir roligere for oss i butikken. Tidligere sto alle i butikken og skravlet. Vi ble helt surrete i hodet av det. Nå befinner de fleste seg utenfor mens de venter.
Les også: «Åndenes makt» felt i PFU
Jan Strøm-Larsen
Alder: 50 år
Sivilstand: Gift, tre barn på 14, 17 og snart 23 år
Stilling: Daglig leder hos Pølsemakermester Strøm-Larsen
Aktuell: Jul er omsetningshøytid. I desember tredobles omsetningen fra rundt 3 til 9 millioner kroner i butikken på Torshov
Bakgrunn: Er fjerde generasjons driver og har jobbet i familiebedriften hele livet. Har ett år på Kjøpmannsinstituttet og fagbrev som butikkslakter
_______________________________________
Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?
En miljødebatt som tas ned på jorden, hvor fakta skal styre mer enn følelser, antakelser og meninger. Det kommer mye motstridende informasjon. Og et bilfritt sentrum byr på problemer. Vi har for eksempel mange leveranser til byens restauranter hver dag. Å passere bomringen tyve ganger om dagen, blir dyrt. Det må kunne løses på en bedre måte.
Hva bør Norge bruke mindre penger på?
Byråkrati. Det er mye som kan rasjonaliseres i offentlig sektor. Sikkert også i privat sektor, men det er mange tungrodde systemer der ute.
Hva er din dårligste investering?
Jeg skulle gjerne brukt mer tid på barna. Det blir mye jobbing...
Hvilken bok vil du lese om igjen?
«Beatles» av Lars Saabye Christensen. Det er min favorittbok.
Hvor går drømmereisen?
Til India. Reiseruten er ikke lagt, men jeg vil se litt av hvert. Det travle bylivet fascinerer meg.
Fordi julaften er på en mandag, blir de to travleste dagene den 20. og 21. desember i år.
– Da selger vi et par tonn ribbe, et tonn pølser og et tonn pinnekjøtt hver av de dagene. Vi tredobler omsetningen i desember fra rundt 3 millioner kroner til 9 million kroner i butikken.
Totalt ender omsetningen på rundt 180 millioner kroner i år. Den har steget hvert år. Fjoråret stoppet på 171 millioner kroner, med et resultat før skatt på rundt 10 millioner kroner. De fem siste regnskapsårene er samlet årsresultat på drøye 30 millioner kroner av en omsetning på i overkant av 600 millioner kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Salget i butikk, inkludert catering, ligger på rundt 45 millioner kroner i året. Resten er engrossalg fra avdelingen på Furuset. Der er også pølsemakeriet.
– Konkurrentene har falt fra, én etter én, forteller fjerde generasjon Strøm-Larsen.
Les også: Dømt til å betale 273 millioner kroner til Skanska
Historien om Strøm-Larsen begynte allerede for 114 år siden, da Jans oldemor traff det som skulle bli hans oldefar. Ida Strøm hadde kjøttbutikk på Øvre Foss på Grünerløkka. Oskar Larsen drev kjøttbutikk på Frogner. De møttes og ville satse sammen – på østkanten.
Historien vil ha det til at vestkantdamene handlet på kreditt, sirlig nedskrevet i en notatbok, men da oppgjørets time kom, var de ikke per kasse. På østkanten var derimot betaling ensbetydende med penger i hånden, så det ble Grünerløkka på de to. Men herr Larsen ville mer enn bare å selge kjøtt over disk; han ville ha pølsemakeri.
Artikkelen fortsetter under annonsenSamtidig var det en rivende utvikling i området, og Torshov vokste frem som en helt ny bydel. Da hjørnegården mellom Vogtsgate og Hegermannsgate ble ledig i 1929, kjøpte de hele bygården og drev kjøttbutikk der da, som nå. Fem år senere sto pølsemakeriet ferdig.
Bare på Torshov var det syv kjøttbutikker på den tiden, og konkurransen var knallhard. Med krigen kom også kjøttrasjonering, men ekteparet Strøm-Larsen visste råd: de stappet pølsene med fisk, og fiskepølsene ble rett og slett en populær affære.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Befolkningsveksten har ikke vært lavere på 13 år
(Saken fortsetter under)
Jans far Alf, tok etter hvert over familiebedriften, og på 50-tallet dukket kjølediskene opp. Hvilken lykke! De revolusjonerte næringen. Da begynte også selvbetjeningsbutikkens tid, det som i dag er supermarkeder. Noen av Strøm-Larsens konkurrenter spesialiserte seg som slaktere uten egne utsalg, andre ble grossister. Tilbake sto et fåtalls håndverksbedrifter, og Strøm-Larsen står nå igjen som Oslos eneste slakter med eget pølsemakeri.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Konkurrentene ble rett og slett borte.
For snart to år siden tok Jan over ansvaret for butikken og lillebror Erik for engrossalget på Furuset. Pappa Alf henger fortsatt i stroppen og hjelper til der det trengs. Høvdingen gir råd til sine sønner både hjulpet og uhjulpet. Mor jobber på kjøkkenet, og både Jan og Eriks eldste sønner jobber fast i pølsemakeriet. Det gjør også Eriks kone. De yngre barna jobber innimellom.
– Min kone jobber ikke her, hun er massasjeterapeut. Det får være nok familie nå, smiler Jan Strøm-Larsen.
– Hva med femte generasjon?
– Den er på vei, men de får gjøre som de vil. Jeg ble frarådet av min far å begynne med dette, men det er rart med det. Det man kan mye om har en tendens til å bli morsommere enn det man kan lite om. Jeg har jo mer eller mindre vokst opp i denne butikken, og begynte å jobbe litt allerede i 12-årsalderen ved siden av skolen.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Rema-kjøpmann ga opp etter 17 år
– Har du aldri vurdert en annen karriere?
Han trekker litt på det. Tenker seg om. På mange måter har yrkesvalget vært gitt, men han har hatt noen kjøttbutikkfrie år i tankene:
– I 17-årsalderen var vi mye på hytta i Valdres sammen med snekkere. Jeg synes det var kjempegøy å snekre og bygge. Da var jeg inne på tanken om kanskje å bli snekker, sier han som valgte Kjøpmannsinstituttet og senere tok fagbrev som butikkslakter.
En feilparkert bil står utenfor. Bak disken ropes det at parkeringsvakten er på vei. Den skyldige sjåføren befinner seg ikke i delikatessebutikken på Torshov, og kjøpefesten fortsetter.
(Saken fortsetter under)
– Vi har mange kunder fra nærmiljøet, som Torshov, Grünerløkka, Sagene, Grefsen og Kjelsås. Folk kommer hit og kjøper både ferdig lunsj og middag. Det er et par stykker jeg mistenker at ikke en gang har komfyr hjemme. Det er jo litt trist, sier Strøm-Larsen som legger til at det også kommer kunder langveisfra for å kjøpe kjøtt fra slakteren som leverer sine varer til restauranter som for eksempel Maaemo, Statholdergaarden, Ekebergrestauranten, Festingen Restaurant, Grand Café, Ling Ling Hakkasan og Nedre Foss Gård.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi opplever at folk er blitt flinkere og tør prøve nye ting. Spesielt gjelder dette den yngre generasjonen, og det er gledelig. Fordi det også går ulike mat- og kokkeprogrammer på tv hver dag, virker det også inspirerende. Vi ser også at mange henter ideer fra YouTube og kommer hit for å be om spesialskjæring av kjøtt. Det er håp for den fremtidige generasjonen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hva med deg selv og matlaging?
– Det blir litt i helgene. Til hverdags gjør vi det enkelt. Min kone serverer fisk innimellom, for det har vi ikke her. Det hender også at vi har taco-fredag, men det er ikke blant mine favoritter.
Les også: – Det kommer det til å bli mye verre for mange
Julen banker på døren. Også hjemme hos familien Strøm-Larsen. På julaften står ribbe på menyen.
– Julen er tradisjonell, og det er ikke mange som endrer på julemenyen, ei heller første og andre dag. Det ser vi på salget i butikken. Salget er stabilt økende fra år til år når det gjelder ribbe. Den ene av to trender vi ser, er at pinnekjøtt er blitt kjempepopulært på Østlandet. Slik var det ikke før. Vi hadde faktisk diskusjon om julemenyen hjemme senest i forrige uke. Minstemann liker pinnekjøtt bedre enn ribbe, men vi får se. Det sitter langt inne for meg å bytte ut ribben.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Den andre trenden, som Jan Strøm-Larsen helst ikke skulle sett, er det tilnærmet fettfrie måltidet:
– Skal du servere saftig ribbe med sprø svor, må du ha fett.
– Det samme gjelder pinnekjøtt; pinnekjøttet blir salt og tørt hvis det ikke er fett på sidene. Jeg sier ikke at du må spise fettet, men det må være der.
– Andre tabber som gjør seg gjeldende på matfronten i julen?
– Klassikeren handler om lagring av mat i kjøleskap. Et stappfullt kjøleskap, som mange har i julen, klarer ikke å holde på kulden. Det blir for varmt. Når du i tillegg åpner kjøleskapsdøren kanskje 20 ganger i løpet av dagen i stedet for de vanlige fem, skjer det også noe med holdbarheten. Har du kjøpt kjøtt som er på dato-limiten, vil det bli dårlig og tåler mest sannsynlig ikke en gang utløpsdatoen, sier daglig leder av bedriften som tidligere er kåret til både Årets Handelsbedrift og Årets kjøttbedrift i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenUnder NM i fjor, fikk de også fem medaljer av fem mulige for sine kjøttprodukter.
– Kunne du tenkt deg et liv uten kjøtt?
– Jeg skjønner ideen om å ha en kjøttfri dag, men det vil neppe fungere i praksis; å droppe alt kjøttet og bare spise grønnsaker. Jeg tror flere hadde blitt med hvis rådet var å spise mindre kjøtt; for eksempel 200 gram kjøtt i stedet for 300 gram kjøtt til middag. Det er mye enklere å få til i praksis. Et liv helt uten kjøtt, ville vært et trist liv.
Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen lørdag 15. desember
