Meny

Mossing med suksess i Miami:

– Jeg elsker Norge, men det blir litt for traust for meg

SJØENS MANN: Ketil Staalesen eier både et sjøfly og en hurtiggående båt. Og bruker begge deler så ofte han kan. Foto: Hilde Oreld
Han startet ved kjøkkenbordet og har bygget opp Modulex Americas til 85 ansatte og en omsetning på 150 millioner kroner. På si har han startet flyselskapet SeaLand Airways.

Ketil Mølbach Staalesen

Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?

Å måtte legge ned Moss lufthavn Rygge på grunn av seteavgiften, og at 1.000 ansatte mistet jobben, er helt høl i huet. Miljøavgift er en god tanke, men den saken ville jeg diskutert igjen.

Hva bør Norge bruke mindre penger på?

Jeg har ikke bodd i Norge siden jeg var 23 år, men leser norske nyheter hver dag. Norge er ganske oljedopet. Jeg føler at nordmenn ikke verdsetter nok hvor bra de har det. De kan for eksempel være hjemme i 12 måneder etter fødsel. Her er det maksimalt 3 måneder, men mange er tilbake etter allerede etter 3 uker fordi de er redde for å miste jobben. Fødselspermisjon er et ekstremt flott gode som mange tar for gitt.

Hva er din dårligste investering?

Jeg vet ikke om det er min beste eller dårligste, men jeg fikk mye valuta for studielånet på Schouskjelleren. Forelesningene var på gamle Schous bryggeri.

Hvilken bok vil du lese om igjen?

Alle bøkene til Richard Branson. Han er inspirerende, først og fremst fordi han tilsynelatende behandler sine ansatte eksepsjonelt godt. Jeg forsøker å gå i hans fotspor. Alle på ledernivå hos meg, får bunnlinjebonus. Jeg ser på dem som partnere og ikke ansatte. I retur har jeg fått et ekstremt dyktig og dedikert team.

Hvor går drømmereisen?

Jeg har lyst til å fly sjøfly i Alaska.

– Målet er og nå en omsetning på 1 milliard kroner på konsernnivå i løpet av fem år, sier Ketil Mølbach Staalesen til Finansavisen på perfekt mossedialekt.

Kanskje er den karakteristiske Østfold-L'en ikke lenger så fremtredende som den er blitt på Oslos vestkant, men ellers østfoldsk til toppkarakter. Imponerende når vi vet at Staalesen har bodd nesten like lenge i utlendighet som på norsk jord; Danmark, Tyskland, Spania, Storbritannia, Mexico og USA.

– Ikke misforstå meg … Jeg elsker Norge, men det blir litt for traust for meg. Det er likevel slik at når jeg snakker om «hjem», så er det Moss. Uten tvil.

I Moss har han kompisene fra barne- og ungdomsårene. De møtes et par ganger i året for sommer- og juleøltest. På de siste femten årene har Staalesen ikke gått glipp av mer enn et par treff. Han har en lillebror på Vinterbro. Mor bor delvis i New York og far, den pensjonerte SAS-piloten, veksler mellom sine bosteder i Østerrike og Malta.

– Jeg er vokst opp med at å fly er det samme som å ta bussen. Vi fløy på sjanse- og ansattbilletter over hele verden. Innimellom dro vi til Gardermoen og lurte på hvor veien gikk videre.

Kanskje endte turen opp med en langhelg i Hellas. Staalesen vekslet mellom å sitte på klappsete ved flyvertinnen eller i cockpit med piloten. Nå har han gullkort både her og der, men kunne steget enda et hakk i flypassasjergradene dersom han hadde tenkt strategisk.

– Jeg er ikke lojal mot flyselskapene i det hele tatt. Jeg reiser med dem som kan tilby en direkteflygning dit jeg skal. Ferdig.

– Drømmen er å fly selv fra møte til møte

Foto: Hilde Oreld

Staalesen er avslappet. Lyseblå chinos, skjorte og pilotbriller. Miamisolen steker. Det eneste stedet det er kjølig, er innendørs. Den selverklærte flynerden mener det er genetisk betinget, med pilotpappa og en tante som er flyvertinne. Den utflyttede Mossingen er fortsatt lei seg og irritert over Rygges triste sorti.

– Du og jeg skulle jo vært på tur med sjøflyet mitt i dag, men det er noe som ikke er helt ok på skroget. Jeg oppdaget det i helgen. Mest sannsynlig hadde det gått bra med oss, men jeg tar aldri noen sjanser når jeg flyr.

Vi smiler forståelsesfullt og er glad for at han ikke tar noen sjanser. Skuffelsen over at det ikke ble noen flytur skjules bare nesten. Pokerfjes har aldri vært vår sterkeste side.

– Drømmen er å fly selv fra møte til møte. Å bruke flyet profesjonelt, sier han og ramser opp hvor han nå har bygget opp avdelingskontorer; fra Colombia i sør til Calgary i nord.

Les også: Myndighetene advarer mot farlige piratkopier

Kjøkkenbord som kontor

Det som opprinnelig skulle være en brobyggerjobb mellom fabrikken i Billund og distributører i USA ble noe ganske annet: Staalesen er både administrerende direktør og president i Modulex Americas, som nå har 85 ansatte og en omsetning på rundt 150 millioner kroner.

Han begynte på null etter at Modulex solgte unna franchisenettverket de hadde i USA i 2008. Han hadde ikke en gang et kontor da han skulle bygge opp Modulex Americas. Kjøkkenbordet i Miami fungerte en stund.

Med unntak av seks års opphold, har kjøkkenbordarbeideren vært tro mot selskapet siden han jobbet to dager i uken på Oslo-kontoret mens han studerte til sivilmarkedsfører på BI. Etter tre år gikk han lei studiene i Norge og tok en MBA i Barcelona. Litt tilfeldig ble han partner i en italiensk vannpumpefabrikk og bygget opp et distributørnettverk av brønnborere. Han så hele Europa med leiebil. I september 2012 solgte han seg ut.

Fra byggesett for arkitekter til digitale skilt

Det var Kjell Kirk Kristiansen, barnebarnet til Lego-grünnleggeren, som stiftet Modulex i Billund i 1963. Modulex startet som et slags byggesett for arkitekter, slik at de kunne lage 3D-modeller. Det ble kostbart og tidkrevende, og ingen ubetinget suksess.

Deretter endret de fokus og markedsførte Modulex som et planleggingstavlesystem med spesialbrikker av Lego som visualiserte hvor i prosessen et prosjekt var. Men heller ikke det salget tok av, og Modulex skiftet igjen forretningsidé. De skulle levere alt av skiltløsninger.

Typiske Modulex-skilt kan være de vi finner på skoler, sykehus og hoteller; de som ønsker velkommen i resepsjonsområdet og forteller hvilke konferanser og møter som skal være hvor, samt skiltene utenfor møterommene. I dag leverer de alt som på skiltsk heter visuell kommunikasjon.

– Da vi i sin tid lanserte Modulex digitale skiltsystem i Norge, var vi en av verdens første. Vi solgte flere digitale skilt i Norge enn i noe annet land. Da jeg tok en MBA i Spania, ble jeg oppringt fra det danske hovedkontoret. De tilbød meg jobben som ansvarlig for digitale skilt før jeg var ferdig utdannet, mimrer Staalesen.

Les også: Norwegian gjør som SAS - vraker USA-flyplasser

Liker liv og røre

I dag eies Modulex hovedsakelig av den danske investoren Peter Thorsen. Staalesen hadde et intervju i London, hvilket i praksis var en femten minutters prat og et glass vin sammen med Thorsen. Jobben ble hans. I dag driver han selskapet 100 prosent og eier 49 prosent av Modulex Americas. Nå er han i forhandlinger om kjøp av eierandeler i morkonsernet, så kanskje blir det retur til Europa igjen.

Vi sitter på en italiensk restaurant i Miami. Staalesen legger ikke skjul på at han trives i Florida generelt og Miami spesielt. Han elsker det latinske, og i Miami er det skyskraperhøy latinofaktor.

– Min samboer er fra Venezuela. Jeg er glad i Norge, men det er mer liv og røre i Miami.

– Hvordan er det å drive business her?

– Finner du først en måte å gjøre det på her som fungerer, er det enklere og kopiere det i andre stater. Dette er fremdeles mulighetenes land. Det blir til hva du gjør det til selv. Forretningsmulighetene er, som alt annet i USA, store!

– Skilting er ikke så sexy

Og apropos stort – Staalesen og hans team har nylig gjennomført omprofileringen av Gapgemini. De brukte fire måneder på jobben. 140 kontorer i 26 land fordelt på fem kontinenter skulle få nytt utseende.

– Skilting er ikke så sexy, men gøy når det blir stort. Det er artig når noen kjøper opp konkurrenter og skal omprofilere på kort tid. Vi prøver ikke å selge skilt, men selge prosjektledelse, sier Staalesen, som legger til at de også leverer alt av skilt til Schlumberger.

– Min første kunde var i Norge, nærmere bestemt Radisson Blu. Jeg er jo egentlig mest en salgs- og markedsfyr, selv om jeg nå er blitt investor. Jeg gjør alt jeg kan for at selskapet skal fungere uten meg selv om jeg skulle trekke meg ut. Hvis butikken er for avhengig av meg, er det jo jeg som er mye av verdien.

Vi lurer på om han har planer om å bytte beite. Hvilken han ikke har. Han skal, i umiddelbar fremtid, også forhandle med eier Peter Thorsen om å kjøpe seg inn i morselskapet Modulex.

– Men jeg vet ikke hvor mye penger jeg skal inn med ennå, så nytt hus må jeg vente litt med.

Thorsen er den største eieren etter at Modulex ble skilt ut fra Lego i 2008.

– Det er en stor ære for meg å få jobbe sammen med Thorsen og lære av ham. Jeg tror han ser litt av seg selv i meg, bare at jeg er nordmann og 15 år yngre. Og jeg er nødt til å levere, sier Staalesen med en stor dose alvor i stemmen.

Ett sekund etterpå sprekker han opp i et stort smil og spør om vi vil bli med ham til sjøflybasen som ligger ved cruiseterminalen i Miami.

Les også: Gründere får millioner for å satse internasjonalt

Til Bahamas for å spise lunsj

– Sammen med en venn har jeg startet flyselskapet SeaLand Airways. Hjemmesiden kan vi ikke gjøre aktiv ennå fordi vi fortsatt venter på flytillatelsen, og papirarbeidet tar fremdeles noen måneder. Det er bare en formalitet. Først da kan vi ta betalende passasjerer på rundturer i Miami. Vi flyr nå også, men har ikke lov til å ta betalt, sier han.

Som bestilt tar et sjøfly av og suser femti meter forbi oss. Staalesen er som en liten gutt på julaften. Han tipper flyet har satt kursen mot Key West eller Bahamas. I begge tilfeller tar flyturen under én time.

– Vi begynner med det sjøflyet vi har. Han som er min partner, eier denne sjøflybasen. Han kjøpte konkursboet til Chalk´s International Airlines, verdens eldste flyselskap.

I åpningsvignetten til tv-serien «Miami Vice» var et sjøfly fra Chalk's med. I musikkvideoen til George Michaels «Careless Whisper» likeså. Flyselskapet var i en periode også eiet av Donald Trump. På midten av 2000-tallet var et Chalk-fly involvert i en ulykke. Undersøkelser viste at flyene var dårlig vedlikeholdt og selskapet gikk konkurs.

– Vi starter på nytt, med forhåpentlig flere fly etter hvert. Min partner skal også bygge hotell ved basen. Jeg er bare med i selve flyselskapet, sier Staalesen som tok flysertifikat for 12 år siden da han bodde i Dallas og var på flyttefot til London.

– Jeg tok tre ukers ferie for å ta privatflylappen i Naples i Florida. Jeg kan fly venner, men må ha mer utdanning for å fly betalende gjester. Det holder jeg på med nå. Nå må jeg starte med simulator og fly videre med instruktør. Vi har også et tomotors propellfly som kan ta åtte passasjerer, sier SeaLand Airways-medeieren.

– Jeg flyr ofte uten mål og mening. Kanskje bare til Key West eller Bahamas for å spise lunsj. Det er jo slik du kan gjøre når du har sjøfly og er flynerd. Det er hektiske dager og mye reiseaktivitet på jobb. Å fly får meg til å slappe helt av. Da tenker jeg ikke på noe annet. Når jeg lander er jeg utladet, men på en god måte.

Artikkelen ble først publisert av Finansavisen, 8. desember.

Populært