Gjør gull i hjertet av sølvgruvene

Far og sønn. Styreleder og daglig leder. Det er hektiske døgn ved Kongsberg Skisenter. De hvite stripene i det grønne landskapet og de store haugene med snø forteller om en intensiv snøproduksjon de seneste ukene. Sengen inne på kontoret forteller om en daglig leder som er ute både natt og dag med tråkkemaskinen.

– Som far, eier og styreleder må jeg si at det ble større dynamikk her etter at Halvor tok over som daglig leder i 2016. Jeg vet ikke om mange kontorer med en seng montert, skryter Gjermund Jamtveit til Finansavisen.

– Du ser ikke noen kontorpult her heller. Den har han med seg i form av en mobiltelefon.

Les også: Dette er verdens dyreste Obos-leilighet

– Det kan gå en kule varmt i en familiebedrift

Etter at Gjermund Jamtveit kom inn på eiersiden i 2001 har hvert år endt med overskudd, til et samlet beløp på 82,7 millioner kroner frem til 2017. Jamtveit kjøpte i sin tid Kongsberg Skisenter og Oslo Skisenter (Grefsenkleiva) sammen med Peer Bakke. I 2012 solgte Jamtveit seg ut av alpinanlegget i Oslo og Bakke solgte seg ut av anlegget i Kongsberg, slik at de eier hvert sitt anlegg 100 prosent. I tillegg til at sønnen er daglig leder, sitter begge døtrene i styret.

– Det kan gå en kule varmt i en familieeid bedrift, men vi klarer å samarbeide bra. Jeg og Halvor snakker sammen flere ganger om dagen. Vi er to hoder som kan kommunisere lett og åpent.

2017 ble nok et år med et solid overskudd. Fem millioner kroner sto igjen etter at utgiftene var trukket ifra.

Forrige sesong var en drøm, som den var for mange andre skisenteret rundt om i landet. Snøen lavet ned og omsetningen steg til værs. Kongsberg økte heiskortomsetningen fra 20 til 30 millioner kroner og klatret opp til å bli landets tiende største alpinanlegg. Av landets 30 største alpinanlegg målt i omsetning, hadde Kongsberg den største prosentvise økningen.

– Vi skal forsvare den posisjonen. Det blir en jækla kamp.

Saken fortsetter under bildet

Halvor Jamtveit liker å ha kontroll på snøproduksjon og preparering. Foto: Erlend Kjernli / Finansavisen

Dårlig timing

Selskapet la i år om til avvikende regnskapsår. Resultatet på 18 millioner kroner som allerede foreligger for 2018 blir dermed misvisende. Dette året er likevel tidenes beste.

– Når vi får med desember hadde vi nok landet på 12 millioner kroner i resultat med et vanlig regnskapsår, sier Jamtveit.

I våres brukte han millionene til å betale ned gammel moro. Når overskuddene renner inn, er det viktig å bruke dem fornuftig.

– Det har vi ikke alltid klart.

I 2007 startet et prosjekt med bygging av to leilighetsbygg med 60 leiligheter til sammen. Det var storsatsing på infrastruktur. Titalls millioner rant ut.

– Det var fortsatt opptur i Norge. The sky was the limit.

Så kom finanskrisen buldrende. Ingen ville kjøpe leilighetene. Tapene ble store. Overskuddene og konsernbidraget fra skisenteret til morselskapet var brukt opp. Det ble erstattet med gjeld og tøffere tider.

– Dårlig timing, sier Gjermund.

Byggeprosjektet kunne veltet alt.

– Vi har en bank som ikke har slått hånden av oss i dårlige tider. Etter den glimrende sesongen i fjor fikk vi betalt ned den siste delen av gjelden.

Les også: Kjøpte hytter av lavprisarvinger med heftig priskutt

40 minutters kø for å leie skiutstyr

2. juledag i fjor var den best besøkte dagen noensinne for Kongsberg Skisenter med 3.250 besøkende. Litt for mange for hva skisenteret kunne håndtere.

– Jeg blir helt gåen når jeg selv må stå i kø. Den dagen måtte jeg bare snu og komme meg unna, sier Gjermund.

Det var opp mot 40 minutters kø for å leie skiutstyr. Kø i heisen og kø i kafeen.

– Ungene og de andre ansatte jobbet skjorta av seg for å begrense ventetiden.

I sommer er parkeringsplassen utvidet. Fem båser for skiutleie er blitt til 10. Elanlegget til stolheisen er skiftet. Men alt blir bare småtterier når Halvor Jamtveit drar frem kartet der fremtidsplanene er tegnet inn. 300 hytter, en ny stolheis fra bunn til topp, nye nedfarter. Investeringer på flere hundre millioner kroner.

– Vi skal ikke gjøre samme feil igjen, sier Halvor.

Far Gjermund knyter seg litt i sofaen ved siden av. Han vet hvordan det gikk sist. Nå er det sønnen sitt prosjekt.

– Denne gangen tar vi det steg for steg. Vi skal ikke bygge alle hyttene med en gang.

Første steg bli uansett å få tillatelse fra kommune og fylkesmann.

–Hvor står saken nå?

– Vi har sendt inn søknad til arealplanen, men fristen er ikke gått ut ennå. Vi kommer nok til å leie inn litt ekspertise til å hjelpe oss. Forhåpentligvis er planene godkjent om ett eller to år.

Les også: Merker økt interesse for disse leilighetene

Saken fortsetter under bildet

Gjermund Jamtveit kjøpte Kongsberg Skisenter sammen med Peer Bakke i 2001. Nå eier han 100 prosent. Foto: Erlend Kjernli / Finansavisen

Satse mer på turisme

Hyttene blir på opptil 70 kvadratmeter. Bygging og salg underveis skal finansiere videre planer.

– Det er et marked for hytter i Kongsberg. Familier fra Tønsberg, Asker og Oslo kan se muligheter her. Prisene vil ligge på halvannen til to millioner kroner. Det er mye lavere enn på for eksempel Norefjell, sier Halvor.

Det sies at du i Kongsberg Skisenter må passe deg for ikke å dette ned i et gruvehull. Utsagnet kan høres søkt ut, men det skjedde visst en gang på 80-tallet. Halvor manøvrer tråkkemaskinen rundt i løypene, og plutselig kommer et digert hull til syne. Samuel-gruva ligger som et åpent sår i terrenget, avskåret fra traseen med et gjerde. Kongsberg Sølvverk er regnet som Norges største bedrift i førindustriell tid og var i drift frem til 1958.

– Alt er fredet. Det er begrenset hva vi får lov å gjøre, sier Halvor.

Langs løypa ligger hauger med stein, fraktet dit med menneskehender og trillebårer. Kulturminner som ikke skal røres. Det ligger lokal og nasjonal historie, og fortsatt mye sølv, i gruvegangene.

– Jeg tror og håper vi finner en god løsning. Kongsberg kommune ønsker å satse mer på turisme. Der er vi en viktig institusjon med 140.000 årlige besøkende i anlegget. Vi skal også samarbeide mer med Bergverksmuseet fremover, sier Halvor og peker mot toppen av bakken.

– Der sto danskekongen og viste for Kongsberg by skulle ligge.

Kongen fikk det som han ville. Der nede bader Kongsberg i sol med sine 27.000 innbyggere.

Les også: Har ingen tro på et kraftig boligprisfall

Halvors mantra

Snøen Halvor manøvrerer tråkkemaskinen på er kunstig, men vinteren er på vei. Han følger nøye med på værmeldingene. Kuldegrader og kanskje litt snø er spådd for de nærmeste dagene. Når det er mellom minus sju og minus 10 grader er det perfekte forhold for snøproduksjon. Halvor har håp om å få åpnet hele anlegget denne helgen. Familieløypa har vært åpen i tre uker. De prøvde å åpne resten av anlegget i forrige uke, men regn og mildvær ødela. Tråkkemaskinene gikk gjennom snøen og ned i myra.

– Halvor har et mantra. Kongsberg Skisenter skal være først med snø av lavlandsanleggene. Det har vi klart de seneste årene, skryter pappa Gjermund.

Den store investeringen i snøanlegg ble tatt for 15 år siden. I årene etter er oppgraderinger gjort i etapper. Når alle snøkanonene går for fullt sprutes det 18 kubikk med vann i minuttet. Eller for å si det på en annen måte, en tankbil med vann blir tømt hvert andre minutt.

– Kongsberg er også kjent som et snøhøl. Når det regner i Notodden, snør det ofte her, sier Gjermund.

Kongsberg Skisenter kjøper aldri noe nytt utstyr.

– Vi skal være best på brukthandel, sier Gjermund.

– Verdien av snøanlegget vårt nå er nok 30-40 millioner kroner. Skulle vi kjøpt nytt ville det kostet 30 millioner å kjøpe inn kanoner til én trasé.

Saken fortsetter under bildet

SNART ÅPNING: Forrige helg kom det regn og mildvær. Nå er kulden tilbake. Foto: Erlend Kjernli / Finansavisen

– Nøkterne folk fra bygda

En god deal ble nylig gjort. Alpinanlegget i Narvik har kjempet om å bli Norges kandidat til å søke alpin-VM i 2027. De gjorde store investeringer og kjøpte inn det beste og nyeste utstyret.

– Vi kjøpte utstyret de ikke trengte lenger, til en helt annen pris enn om vi skulle kjøpt nytt.

De store planene i Kongsberg har kommet så langt at far og sønn bød på en stolheis fra et anlegg i alpene. De håpet på et scoop, men prisen ble for dyr. Nå fortsetter de jakten på andre brukte stolheiser.

– Vi er nøkterne folk. Vi er fra bygda, sier Gjermund.

Han er mannen som startet opp Timesekspressen. I august 1997 ble de første timesavgangene kjørt mellom Notodden og Oslo, via Kongsberg og Drammen. Våren 1998 solgte han selskapet til NSB Biltrafikk for 65 millioner kroner.

– Det var en voldsom interesse fra flere selskaper, sier Gjermund, som i skattelistene er registrert med en formue på 80 millioner kroner.

– Jeg fikk sitte i styret i selskapet til faren min, Øst-Telemark Automobilselskap. Det banet vei for Timesekspressen. Jeg har vært opptatt av at ungene mine skal få samme muligheten.

Les også: Ny knekk for boligprisene - ikke sett maken på 11 år

Prøver å lære av andre

Halvor kom inn i styret som 20-åring i 2010. Som tenåring jobbet han hver vinter i anlegget under de forrige eierne.

– Jeg har lært det meste her. Det var også grunnen til at jeg kunne ta over som daglig leder, sier Halvor.

– Han har jobbet på gulvet og fått med seg diskusjonene i toppen. Han har fått med seg begge sidene, fortsetter Gjermund.

Det er ikke gitt at et alpinanlegg skal gå med overskudd, i hvert fall ikke i lavlandet. Se til Svarstad Skisenter, 50 minutters kjøring fra anlegget i Kongsberg. Vestfolds største alpinanlegg ligger an til å bli revet. De gikk konkurs i 2015. Harald Årsbog kjøpte konkursboet i 2017, men nå ser det svart ut igjen.

– All ære til Harald som prøver å få i gang igjen Svarstad skisenter. Vi håper han lykkes med det. Det er noe vi hadde sett på som svært positivt, sier Halvor Jamtveit.

I Kongsberg siktes det mot overskudd for 19. året på rad.

–Hva er suksessoppskriften?

– Vi utdanner våre ansatte. I år sendte vi tre på driftslederkurs, som gjør at de kan stå som ansvarlige i anlegget. Det hever standarden. Våre medarbeidere er en stor del av suksessen, sier Gjermund.

– Vi prøver å lære av andre. Oslo Vinterpark senket prisene betraktelig på sesongkort. Vi gjorde det samme, og har på tre år tredoblet antall solgte sesongkort. Vi solgte flere sesongkort i vår for denne sesongen, enn vi solgte for hele forrige sesong.

Kongsberg Skisenter ble åpnet i 1965. Birger Ruud fikk kjøre først. Nå er det 12 kilometer med bakker. Stolheisen kan frakte 7.200 mennesker i timen opp de 330 høydemetrene til toppen.

– Hvordan blir årets sesong?

– Vi kan ikke drømme om en sesong som i fjor. Med en normal vinter bør vi ende opp med et resultat på rundt fem millioner kroner.

Saken er først publisert i Finansavisen lørdag 1. desember.