Fersk banksjef frykter rush av tvangssalg av boliger:– Jeg tror ikke myndighetene har skjønt hvordan dette treffer
Han slo både Alasgaard og Hjelmeseth i skisporet, men prioriterte skole og studier. Nå skal Svein Tore Samdal gjøre BN Bank dobbelt så stor på kort tid.
Svein Tore Samdal
Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?
Kapitalkravet til norske banker gjør at vi får urettferdige betingelser i konkurransen mot utenlandske banker. Det er viktig å bygge opp solide banker, men det er viktig å tenke gjennom hvordan det skal gjøres. Nå øker utenlandske banker markedsandeler på bedriftsmarkedet. Det er på sikt en risiko for nasjonen. Hvis så hva som skjedde under finanskrisen. Da var det de regionale bankene og DNB som sto igjen for å funde næringslivet, mens de utenlandske bankene trakk kapitalen tilbake.
Hva bør Norge bruke mindre penger på?
I Norge er det lav arbeidsledighet, men likevel står altfor få arbeidsføre i jobb. Det er for lett å stå utenfor arbeidsmarkedet uten å bidra til samfunnet. Incentivene for å jobbe bør bli sterkere og vi bør bruke mindre penger på tiltak som gjør det mer attraktivt å stå utenfor arbeidsmarkedet.
Hva er din dårligste investering?
Det er så mange! Jeg er veldig glad i å lese bøker og kjøpe meg en Kindle. Den ligger fortsatt i plasten. Jeg velger de fysiske bøkene. Jeg har også mange pulsklokker liggende i skuffen. Jeg kjøper dem av nysgjerrighet, men bruker dem bare et par ganger. Jeg kjenner kroppen min så godt at jeg ikke trenger pulsklokke når jeg trener.
Hvilken bok vil du lese om igjen?
«Bakom synger skogene» av Trygve Gulbranssen. Det er en nasjonalromantisk bok om det norske bondesamfunnet. Jeg leste boken første gang da jeg var 13-14 år. Den gjorde et voldsomt inntrykk på meg og vekket interessen min for jakt og friluftsliv. Den gjorde ikke samme inntrykket på meg andre gangen jeg leste, men jeg skjønte hvorfor jeg ble så grepet. Jeg kommer til å lese den igjen.
Hvor går drømmereisen?
Påsken på hytta på Røros. Det er den ferien jeg setter desidert størst pris på.
Han er høy. Fysisk robust. Det har han alltid vært. Læreren snakket om at Svein Tore kunne bli litt voldsom i sin omgang med klassekamerater. Han slet med å sitte i ro. En gang hoppet han ut vinduet fra klasserommet midt i timen. «Han kan bli bedre i både orden og oppførsel», sto det i en vurdering han fikk med seg hjem i førsteklasse.
– Faren min har sagt at hvis jeg ble født 10 år senere hadde jeg fått noen bokstaver etter meg , sier Svein-Tore Samdal til Finansavisen.
Han kjenner fortsatt på trangen til å røre på seg, men det er langt ned fra vinduet i 6. etasje i møterommet til BN Bank. Nå er det løpeturer og skiturer som roer ned rastløsheten. I helgene tar han seg gjerne en treningstur før kona og de tre barna har stått opp. Det er et godt utgangspunkt for en god dag for mannen som alltid har vært glad i å trene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan var et talent i langrennsløypa, med flere NM-medaljer som junior og gull i junior-VM på stafett. Han var på juniorlandslaget i to år og rekrutteringslandslaget i to år. Han var på lag med Thomas Alsgaard, Odd-Bjørn Hjelmeseth, Frode Estil og Anders Aukland. Fremtiden i skiløypene så lys ut, men Samdal hadde aldri noe fast mål om å bli best i verden. Han var med fordi det var gøy. Etter fire år på landslagene sa han stopp.
– Flere av de andre på laget gikk all in på langrenn og nedprioriterte skolen. Jeg synes derimot det var morsomt med skole, og jeg var flink på skolen. Dermed prioriterte jeg den.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan ville være vanlig student, vanlig kompis, gjøre ting som ikke bare handlet om trening. I ett år holdt han seg helt borte fra idretten. Han var lei.
– Har du tenkt på hvor god du kunne blitt?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Nei. På landslaget slo jeg både Alsgaard, Hjelmeseth, Estil og Aukland, men de hadde mer å gå på. De hadde en sterkere indre motivasjon og kunne dra det lengre. Jeg tok et valg og står for det.
Dobbelt så stor om fem år
Fremtiden blir som banksjef i BN Bank. I dag, 1. desember, overtok han offisielt roret etter Gunnar Hovland, som går videre til Tine. Samdal blir sjef i en bank med en privatmarkedsportefølje på 24,6 milliarder kroner og en bedriftsmarkedsportefølje på 13,5 milliarder. En bank med knappe én prosent markedsandel på personmarkedet. De store bankene tar de store stykkene. De små deler på resten.
– Hva er ambisjonen din for BN Bank?
– Vi skal bli en enda tydeligere nasjonal bank og ta større markedsandeler. Vi skal være lønnsomme for eierne og kundene og være en artig arbeidsplass for de ansatte.
– Hvor er banken om fem år?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvis alt går som vi håper er vi en dobbelt så stor bank om fem år. Det er selvfølgelig avhengig av markedet og hva vi møter av reguleringer og konjunkturer fremover. Vi skal bygge et konsept som står seg i både gode og mer utfordrende tider.
Kjøpt for en billig penge
Det er 10 år siden en gruppe Sparebank 1-banker kjøpte BN Bank for en billig penge. Finanskrisen tok de islandske bankene hardt og finanskonsernet Glitnir måtte slippe BN Bank for 300 millioner kroner. Først i april 2015 kunne banksjef Hovland fortelle at oppryddingen etter det islandske eierskapet var over, men banken har likevel gått med overskudd hvert år siden 2008. 4,6 milliarder kroner har gått til eierne. Sparebanken 1 Midt-Norge (SMN) er den største eieren, og det var der Samdal begynte sin bankkarriere i 2013 som konserndirektør for personmarkedet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi vokste med nesten det dobbelte av markedet hvert år.
Privatmarked-porteføljen gikk fra 70 til over 110 milliarder kroner. Samdal hadde mer penger mellom hendene enn det han får i BN Bank.
– Hvorfor bytter du?
– Jeg har lyst på utfordringen med å styre en hel bank. Som leder for privatmarkedet måtte jeg forholde meg til rammeverket jeg fikk fra dem som hentet inn kapitalen og dem som tok seg av risiko. Nå får jeg ansvaret for en hel virksomhet. Det er mer å lære og mer å sette seg inn i.
Fikk Marit Bjørgen som elev
Etter ett år utenfor idretten kom telefonen som førte ham tilbake. Heimdalslangrenn kom med en forespørsel om et treningssamarbeid med skiløperne i alderen 13 til 15 år. Samdal takket ja. Det startet med én gang i uken, så ble det både to og tre. Gleden med idretten var tilbake.
– Det var givende å jobbe med unge gutter og jenter. Noen drømte om å bli verdens beste, mens andre var med fordi det var gøy. Det var et fint fellesskap og et godt miljø.
Artikkelen fortsetter under annonsenSamdal fikk tilbud om å bli kretslagstrener, og takket ja. Ved siden av studiene jobbet han også på skilinjen på Meråker, med ansvar for de største talentene. I tillegg til en deltidsstilling på Gauldal videregående skole, med ansvar for skidelen. Der fikk han Marit Bjørgen som elev da hun ble 16 år gammel.
På universitetet hadde han valgt sosialøkonomi, men gikk over til idrettsvitenskap og tok hovedfag i fysiologi og prestasjonsutvikling. Han skrev hovedfagsoppgave om utholdenhetseffekter og maksstyrketrening, og fikk med seg kunnskap som ble helt sentral for Bjørgens suksessrike karriere.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Kaller Bank Norwegian for «lånehai»
Fra husmortrim til trening med tunge vekter
Samdal fulgte Bjørgen som trener for juniorlandslaget og deretter damelandslaget fra 2001.
– En del av grepene vi tok hadde jeg med meg fra utdanning og erfaring. Vi gikk fra husmortrim med sirkeltrening til trening med tunge vekter på fremdriftsmuskulatur. Det er blitt normalen i dag.
Artikkelen fortsetter under annonsenI 2003 ble Bjørgen verdensmester i sprint i Val di Fiemme, men du er ikke en fullverdig langrennsløper før du behersker de lengre distansene. Mange hadde ikke troa. «Hun er perfekt for sprint, men kommer aldri til å bli en tradisjonell skiløper», sa eksperter på Olympiatoppen til landets aviser. Bjørgen klippet ut artiklene og brukte det som motivasjon. Samdal hentet frem mer lærdom fra studiene sine om hardtrening og intervaller, og hvordan det kunne trigges mer i perioder for å booste oksygenopptaket. Bjørgen gikk fra 63 til 75 i oksygenopptak.
– Den tradisjonelle langrennstreningen var ikke nok til å booste motoren hennes.
Tøft for enkelte norske familier
Solen er oppe og står rett på vinduet til møterommet i Trondheim sentrum. Samdal sitter i et hjørne, gjemt for solstrålene, men han tar gjerne et steg ut i spotlighten for å gi noen meldinger til politikerne. Nå som boligprisveksten har flatet ut og renten stiger, tror Samdal det blir tøft for enkelte norske familier. De som har basert seg på forbrukslån for å få økonomien til å gå rundt.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Kun 3,6 prosent av gjeldsbelastningen til norske personkunder er forbrukslån, men de få prosentene står for mellom 15 og 20 prosent av rentebelastningen som treffer norske kunder. Jeg tror ikke myndighetene har skjønt hvordan dette treffer, sier Samdal.
Han mener reguleringen av forbrukslån skulle vært mer kundevennlig. Familier burde vært spart for å ta opp lån de egentlig ikke har råd til å betjene.
– Det blir spesielt problematisk nå som boligprisene flater ut og det blir slutt på muligheten for å refinansiere overforbruk i boliglånet.
Han kaller det et velstandsproblem. Folk har vent seg til et altfor høyt forbruk. Den dyre boblejakken må kjøpes. Status er viktig. Forbruket overstiger inntekten.
– Litt for mange har havnet der. Nå kan ikke lenger en heving av boliglånet betale ned løskreditten.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hva blir konsekvensene?
– Mange familier kommer til å få det tøft. Vi kan få et rush av tvangssalg av boliger. Ved et tvangssalg blir det erfaringsvis ikke den samme pris som ved vanlig salg i markedet. Det kan igjen føre til tap for tradisjonelle banker som sitter med pantet i boligen.
Strengere regulering av forbrukslån
Gjeldsregisteret er på vei, men Samdal tror ikke det er nok. Han vil ha enda strengere regulering på forbrukslån. Kunder som er klassifisert med lav risiko kan vise seg å ha tatt på seg store forbrukslån for ikke å misligholde boliglånet.
– Det er en risiko på personsiden som ikke har kommet opp i dagen ennå.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan har et eksempel fra SMN.
En kunde hadde et lån på to millioner og en belåningsgrad på 70 prosent. Det så solid og sikkert ut, men så viste det seg at kunden hadde 2,8 millioner kroner i forbrukslån.
– En kollega søkte om forbrukslån på 10.000 kroner. Dagen etter fikk han en sms med beskjed om at han hadde 490.000 kroner i ubrukt ramme på det lånet. Det setter folk i en situasjon der det er for lett å havne i fella.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg kunne lett skaffet meg et forbrukslån på to millioner kroner på under én time. Forbrukslån er underregulert. Det kommer til å skape trøbbel for det norske samfunnet.
Les også: – Vi er en attraktiv bank i et tøft marked
Tårene rant da Bjørgen tok sitt første tremilsgull
Samdal vokste opp i Støren i Trøndelag. Han vokste opp med bygdementalitet. Følelsene ble holdt inne. Det var ingen som løp rundt og sa de var glade i hverandre i tide og utide. I voksen alder har følelsene kommet mer utenpå kroppen. Han har lært av sin kone og sine barn. Tunge stunder kan deles med andre. Det er lov å vise svakhet og be om hjelp. Det er også lov å vise følelser i gode stunder. Tårene rant da Marit Bjørgen tok sitt første tremilsgull i VM i 2005. Hun hadde motbevist skeptikerne. Hun var en komplett skiløper. Og hun var verdens beste. Samdal fulgte landslagsdamene fra 2001 til 2006. Da han tok over som landslagstrener sto damene uten sponsor og levde på penger og nåde fra herrelandslaget. Andre nasjoner dominerte i sporet. Norge hadde ikke vært best siden slutten av 80-tallet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi måtte bygge lag og omdømme. Vi hadde masse spisskompetanse. Alle var gode på noe, men ingen var best i alt. Løperne begynte å forholde seg til én trener og trene sammen. Det var ikke normalen før.
Anført av Marit Bjørgen ble det nye tider både sportslig og økonomisk. Da Samdal ga seg i 2006 hadde damene bedre resultater og fikk inn mer sponsormidler enn sine mannlige kolleger.
Dagen etter begynte telefonen å ringe
Mens Bjørgen fortsatte sin eventyrlige karriere svingte Samdal bort fra løypene. Allerede i 2005 hadde han bestemt seg for ikke å forlenge kontrakten som gikk ut året etter. Han ville ha en normal jobb. I et portrettintervju i Adresseavisen luftet han tankene om en vei videre innen økonomi, finans eller eiendom. Dagen portrettet sto på trykk begynte telefonen å ringe. Valget falt på Eiendomsmegler 1 i Midt-Norge. Karrieren i Sparebanken skulle starte.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg fikk raskt ansvar for det som foregikk internt, sier Samdal.
Han bygget organisasjon, ny kultur, en helt ny tilnærming til eiendomsmegling. Det var prestasjonsutvikling med basis i beste praksis og rendyrking av roller.
– Jeg tok tak i dem som virkelig hadde lyktes, og så på hvorfor de hadde gjort det så bra. Det vi fant ut ble formidlet til hele organisasjonen. Vi rendyrket meglere, saksbehandlere og oppgjørsmedarbeidere. En flink megler er god til å snakke med folk og få inn oppdrag, men er ikke nødvendigvis så flink til å saksbehandle.
Artikkelen fortsetter under annonsenSamdal var i Eiendomsmegler 1 Midt-Norge i sju år. I løpet av den tiden gikk markedsandelen fra 25 til over 40 i regionen. Meglerhuset var ikke bare et redskap for å få inn låneforhold, men ble en vesentlig bidragsyter på den finansielle siden med et resultat på 90 millioner kroner på det meste. Da kom banksjef i SMN, Finn Haugan, på banen og hentet Samdal til personmarkedet.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Svakere bunnlinje fra BN Bank
Tar de ansatte med på råd
Nå sitter han der selv som banksjef. Prestasjonskulturen fra idretten har han tatt med seg videre inn i arbeidslivet. Han er en leder som tar med de ansatte på råd. De skal få mulighet til å ta ansvar for sin egen arbeidshverdag. Selv har han startet på en ny læringskurve i en ny rolle.
Når rastløsheten kommer er det godt at vinteren er på vei til et snøsikkert Trøndelag. Da kan han pakke skiene i bilen og kjøre opp til hytta han har besøkt i helger og ferier siden han var 14 dager gammel.
Når bilen beveger seg oppover bakkene fra Ålen åpner landskapet seg opp. Han er i fjellheimen. Skuldrene detter ned og tiden går litt saktere.
Artikkelen ble først publisert av Finansavisen, 1.12.