Konkursboenes nye liv

Kan man gjøre gull av gråstein?

Spør noen av dem som prøver, akkurat nå, rundt omkring i hele Norge.

Fredag 8. juni var det bråstopp ved Smartpanel i Fredrikstad. Produksjonen var i gang da de rundt 55 ansatte fikk beskjed om at selskapet var konkurs. Eierselskapet RBI Group gikk til Fredrikstad tingrett og begjærte seg selv konkurs, med en gjeld på 134 millioner kroner.

Nyheten nådde raskt Geir Drangsland. Han er konsernsjef og hovedeier i børsnoterte Byggma og konkurrerte i mange år mot Smartpanel, som produserer interiørpaneler til renovering og nybygg.

– Viktig at det skjedde fort

Byggma er allerede den største produsenten av trebaserte bygningsplater i Nord-Europa, ifølge Drangsland, med merkenavn som Forestia og Huntonit. Med Smartpanel kunne de få tak i restene etter en hard konkurrent.

– Det var veldig logisk for oss å snu oss rundt og se på dette. Jeg avbrøt et styremøte i Sverige. På veldig kort tid greide vi å lage en analyse av verdien av eiendelene og fikk lagt inn et bud.

Det var avgjørende å handle raskt, da Drangsland ønsket å videreføre produksjonen.

– Det var viktig at det skjedde fort. Det ville redusere verditap for kreditorene og gi oss som skulle ta over et godt utgangspunkt. Det finnes flere andre aktører i markedet og de sto selvsagt i kø for å overta den hylleplassen Smartpanel hadde hos forhandlerne.

– Brent barn skyr ilden

Mye arbeid ble lagt ned i de hete sommermånedene i Fredrikstad.

– Vi klarte å ta 35 ansatte tilbake i arbeid på rekordtid. En tidligere fabrikksjef fikk jobben som direktør og han har gjort en strålende jobb. Dette prosjektet ble vellykket.

Drangsland ønsker ikke å kommentere pris, men i den seneste kvartalsrapporten fra Byggma står «oppkjøp av varige driftsmidler fra konkursboet til Smartpanel» oppført til 41 millioner kroner.

– Det vi klarte å gjøre i forbindelse med oppkjøpet er jeg veldig stolt av. Og jeg tror dette vil bli positivt for aksjonærene, og det har vært positivt for de 35 medarbeiderne som vi fikk tilbake i jobb, sier Drangsland.

– Jeg har også gjort oppkjøp som ikke har vært vellykket. Så brent barn skyr ilden.

Noen har god nese for gamle falitter. Industri­investor Hans Arne Flåto fra Notodden har flere ganger kjøpt opp bo, eller reddet bedrifter som har stått på kanten av stupet.

Da Telemark Mikrobryggeri gikk konkurs tidligere i år kjente han lukten av muligheter og stanken av dårlig gjær. Ølet skulle produseres under navnet «Endelig», en belgisk saisson, men det gikk ikke etter planen for mikrobryggeriet på Klosterøya. Gjæren var infisert med villgjær. Det fortsatte å gjære etter at produksjonen var ferdig. Flaskene eksploderte nesten da de ble åpnet.

Etter konkursen ble det budrunde om det lokale håndverksbryggeriet og Flåto kjøpte boet sammen med 24SevenOffice-gründer Stian Rustad og eiendomsinvestor Petter Øygarden. Det nye selskapet heter Telemark Bryggeri, og overtok alt av utstyr og driftsmidler.

– De føler ofte at de har forsøkt alt

I dag er han positiv til å få lønnsomhet igjen i bryggeriet. Også et håndverksbryggeri kan drives mer rasjonelt og Flåto jobber allerede med muligheter for eksport.

– Det bor flere norskættede i USA enn det bor nordmenn i Norge. Og vi har folk i USA som kan jobbe frem dette.

– Kan det drives lønnsomt?

– Ja absolutt. Det vil gå litt tid, men vi tror på lønnsomhet i siste del av 2019.

Bedrifter på kanten av stupet er Flåtos spesialitet. Han reddet Keytouch Technology, som i dag drives videre med lønnsomhet.

– Jeg skal ikke si at vi har spesialisert oss på dette, men vi har gjort det en rekke ganger. Vi har et godt team som på veldig kort tid kan sette i gang med å se på case. Vi kan sette oss inn i et nytt selskapet i løpet av noen få dager. Av og til timer, hvis det brenner. I dag er det mange som kommer til oss for å få hjelp. Vi får et par henvendelser i uken, sier Flåto.

Bedriftene har ofte mange av de samme problemene:

Hans Arne Flåto kjøpte opp konkursboet etter Telemark Mikrobryggeri sammen med to forretningspartnere fra Grenlandsområdet. Foto: Eivind Yggeseth

– De som eier og driver er slitne. De føler ofte at de har forsøkt alt. Når vi kommer inn ser vi ofte at de har låst seg litt fast, gjerne i et gammelt tankesett. Vi kan komme inn med nye øyne og snu ting rundt.

Alltid en grunn til at noe går konkurs

Det andre handler rett og slett om å ha kontroll.

– De har gamle systemer. Dermed styrer de etter gammel informasjon om egen virksomhet. Skal du styre må du har bedre kontroll og vite hvor du står, sier Flåto.

Ikke alt kan reddes.

– Noen ganger går vi via skifteretten, hvis vi ser at det ikke er mulig å redde uten den runden.

– Møter du mange skjebner?

– Vi møter like mye lettelse. Det skjer stadig at tidligere eiere eller daglige leder blir med i en ny satsning. Vi ser ofte at en daglig leder er blitt fanget i en rolle som er alt for krevende, med for mange ulike oppgaver. Disse kan ofte være gode fagfolk som kan blomstre når de får fokusere på teknologi eller marked.

Tronrud Engineering kjøpte for tre år siden konkursboet etter Nor-Reg Systems, som hadde utviklet og produsert pakkemaskiner siden 1969. Den erfarne industrigründeren Ola Tronrud har produsert spesialmaskiner siden 1977 og om noen vet hva de driver med bør det være han. Men Tronrud forteller at man aldri kan være helt sikker, når man pakker opp et konkursbo.

Hvis selgerne kommer hjem med underskrifter fra Russland, kan Ola Tronrud og Tronrud Engineering ha gjort det skarpt med oppkjøpet av et konkursbo. Foto: Eivind Yggeseth

– Det er alltid en grunn til at noe går konkurs. Det er blitt en større jobb enn det vi hadde tenkt på forhånd. Det har selvsagt kostet mye tid og penger.

– Dette er morsommere

Han vil derfor vente med å konkludere på om kjøpet var et kupp eller ikke. Selv om lokalpressen kan fortelle at Tronrud Engineering har fremstilt verdens raskeste pakkemaskin, med utgangspunkt i konkursboet etter Nor-Reg Systems.

Med ny digital teknologi kan den nyeste maskinen pakke 300 potetgullposer i minuttet. Ingen maskiner i verden klarer det like raskt. Staben på Eggemoen på Hønefoss gjør nå de siste finjusteringene på det ny vidunderet.

Tronrud forteller at de neste månedene vil vise om de lykkes med teknologien fra Nor-Reg Systems. For det er nå det skal skje.

– Vi jobber med store internasjonale aktører, blant annet i Russland. Får vi de kontraktene vi jobber med nå vil regnestykket se meget bra ut. Men jeg vil ikke si noe endelig nå. Det har vist seg lettere å tjene penger på eiendom de siste årene. Men dette er morsommere, sier Tronrud.

I september i fjor gikk Oceansavers i Drammen overende. Det ble et sviende tap for statlige Investinor som eide 49 prosent av aksjene. Oceansavers produserte systemer for rensing av balastvann og hadde levert et underskudd på 700 millioner kroner fra 2011 til 2017.

– Skanner ikke markedet for konkursbo

Da konkursen ble kjent våknet adm. direktør Olav Voie i Teamtec, en teknologibedrift med hovedkontor i Tvedestrand.

– Det er ikke sånn at vi skanner markedet for konkursbo. Men denne nyheten fikk vi med oss, sier Voie.

Teamtec leverer forbrenningsovner til skip i tillegg til vakuumpumper som brukes til å flytte et medium fra en tank til en annen. Selskapet hadde tidligere også vært i markedet for balastvann. De samarbeidet da med en tysk aktør, men satsningen måtte av ulike grunner legges på is.

– Vi ville tilbake. Det er et produkt som passer sammen med de vi har fra før. Vi kjenner det maritime markedet godt og vi har kontakt med det meste som finnes av verft, redere og designere. Da er det naturlig for oss å ha flere produkter.

Derfor var Voie villig til å røre ved tapsbomben som nå hadde havnet hos bobestyrer.

– Jeg var på vei til Asia da konkursen ble kjent. Men folk hos oss kastet seg rundt og reiste til Oslo. Konkursen ble kjent en torsdag. Vi var på plass på fredag og jobbet med å forberede et bud gjennom helgen. Vi har heldigvis gode eiere som støtter oss i sånne situasjoner.

– Du må tørre å følge magefølelsen din

Voie innrømmer at det ikke var tid til å gjennomføre en due dilligence.

– Det skjedde så fort og vi måtte bestemme oss for et nivå for budet. Du må tørre å følge magefølelsen. Vi la inn et bud uken etter og vant budrunden. Deretter var det full rulle.

Prisen Teamtec betalte for Oceansavers er ikke kjent.

– Vi kom ikke til dekket bord og vi har fått noen overraskelser underveis. Vi hadde en ryddejobb vi måtte gjennom og det har også vært en pedagogisk oppgave å selge inn systemet til kunder som tidligere har kjøpt systemet og ikke vært så fornøyde.

– Hva gjorde Oceansaver feil?

– Jeg vil ikke kritisere Oceansaver. De gikk foran i et vanskelig marked. De var vel det vi kan kalle «leading and bleeding».

Mange av de ansatte er med videre og kjøpet karakteriseres i dag som vellykket. Omsetningen er på vei oppover.

– I 2017 leverte vi et lite underskudd på denne satsningen. I 2018 kommer vi til å levere et lite pluss.

Det finnes en rekke tilsvarende historier fra industrien i hele Norge.

Elpro i Trøndelag kjøpte i mai opp produksjonen av skipsbatterier etter konkursrammede PBES Norway på Selsbakk.

«Det kan bli veldig spennende hvis vi får til dette. Vi tar et skritt av gangen. Det er ikke mange som driver med batteriproduksjon i en slik skala i verden, så det kan bli stort for oss hvis vi lykkes» sa Pål Rune Johansen, administrerende direktør i Elpro Group, til Avisa Sør-Trøndelag etter oppkjøpet.

Bakerikonsernet Baxt kjøpte konkursboet etter Drømmebakeriet i fjor og fikk etter hvert i gang produksjonen. Siden har pilene pekt oppover for Baxt, ifølge Namdalsavisa.

«Vi har hatt en veldig god utvikling ute i markedet. Vi er godt fornøyde med fabrikken, og det de ansatte får ut av den», sa adm. direktør Lars Mølbach i Baxt AS til avisen.

Bandak-gruppen overtok konkursboet etter NCT på Notodden i mai i fjor. 50 mann mistet jobben - men nå er Bandak NCT i rute med 40 mann i arbeid, skrev avisen ­Telen tidligere i år. Joar Ajer i Sagamoen Invest, som nå eier Bandak NCT, melder om at pilene peker oppover.

Når krisen rammer

Å handle når krisen rammer er verdens eldste oppskrift på å skape rikdom. Det vet hotellkongen Petter Stordalen.

I 2009 kjøpte han hotellet Copperhill Mountain Lodge i Åre i Sverige - et konkursbo som det var investert 800 millioner kroner i, før konkursen. Hotellet skal ha blitt kjøpt for 200 millioner kroner, og deretter skal det ha blitt investert mer. Stordalen fikk en av Europas mest imponerende fjellresorter til konkurspris.

Å ta over et konkursbo er slett ikke forbeholdt de med store pengesekker. Etter at det eneste apoteket i Våler gikk overende tidligere i år valgte Per Erik Brynildsen å tømme sparegrisen. Han kjøpte konkursboet for 300.000 kroner. I dag har han åpnet apotek i Folkestad i Våler og sørger for at folk slipper å dra til Moss for å kjøpe medisiner.

Jan Egil Flo satser videre med konkursboet etter Moods of Norway. Foto: Ivan Kverme

Konkursoppkjøp kommer i alle farger og ­varianter. For ett år siden gikk Moods of Norway konkurs etter å ha tapt 77 millioner kroner de seneste tre årene, blant annet på grunn av en kostbar utenlandssatsing. Etter konkursen gikk nøkkelpersoner i Moods of Norway til det skritt å kjøpe opp sitt eget konkursbo. Jan Egil Flo, Simen Staalnacke og en gruppe ansatte la litt over 50 millioner kroner på bordet for konkursboet etter Moods of Norway.

Moods of Norway

Før konkursen hadde Moods of Norway 18 butikker i drift. I dag gjenstår bare fire; én i Sandnes, én i Langevåg og to i Stryn. Neste år er planen å åpne butikker i Oslo, Bergen og Trondheim.

«Det har vært et veldig rart år. Det har vært en stor opprydning, og det tar lenger tid enn man tror å komme over en konkurs» sa gründer Jan Egil Flo til Finansavisen i september.

En annen vri er signert eierne i kjøkkenustyrskjeden Kitch’n: Først kjøpte de opp konkurrenten Tilbords. Allerede fire måneder senere ble Tilbords slått konkurs. Men Kitch’n ga slett ikke opp. Kort tid senere ble det kjent at Kitch’n kjøpte Tilbords, for andre gang på bare noen få måneder. Denne gangen som et konkursbo, med mindre gjeld.

Det er mange konkursbo-oppkjøpere som har mye å bevise. Jotunfjell Partners har kjøpte opp butikkjeden Enklere Liv, men har ikke ønsket å si så alt for mye om fremtidige planer.

Å lykkes med oppkjøpet av et konkursbo er ingen selvfølge. I 2016 gikk butikkjeden CMYK konkurs. 23 av de 40 butikkene ble da kjøpt opp og drevet videre av tidligere aksjonærer. Men i oktober ble det kjent at CMYK legger ned sine butikker i en styrt avvikling.

Saken er først publisert på Finansavisen.no