Mørekysten gjør comeback: Opptur med do og diesel

Etter en dramatisk nedtur der over 5000 jobber ble borte i den maritime klyngen er motoren igjen i gang på Mørekysten.

Takket være noen sta jævler.

M/F Tidefjord 2 dirrer svakt der den sklir over Sulafjorden på vei mot Hareid. En sol på vei opp setter farge til de lette skyene som vaker rundt Masdalshornet. Skyene blir lyserøde og speiler seg i fjorden, som også får rødskjær.

Idyllen blir brutt av 100 biler som starter motorene, som gjør seg klar til ilandkjøring, til en ny arbeidsdag, enten den er ved Kleven Verft, Rolls Royce Marine, Island Offshore, Havyard, Remøy eller noen av alle de andre maritime bedriftene som man kan kjøre til herfra.

På veien passerer de selskapet Jets, hvor Øyvind Tørlen allerede er ferdig med dagens første kaffekopp. Tørlen kjenner kystens standhaftighet bedre enn de fleste.

Skipstoaletter til land

Det startet med fisk. Tørlen var sentral i restruktureringen av gamle Pan Fish, sammen med konsernsjef Atle Eide. Det fortsatte med møbelindustri, da han ble konsernsjef i Ekornes. Senere ble det rådgivning, før han for et drøyt år siden gikk løs på en ny utfordring med relativt høyt trykk: Skipstoalettene fra Jets i Hareid har gått på land.

Nå selges vakuumteknologien til sanitæranlegg i alt fra rockekonserter til prestisjebygg.

– Et eventyr, sier Tørlen til Finansavisen om bedriften som er bygget opp av noen lokale ildsjeler. Fra 2016 til 2017 økte omsetningen med 15 prosent, til 398 millioner kroner. Resultat før skatt havnet på 48 millioner kroner. Utbyttene spruter ut av skipstoalettene, da det ble betalt 70 millioner kroner i utbytte fra datterselskapet Jets Vacuum til morselskapet Jets.

Les også: Nordmenns tro på egen økonomi faller

– Vi kunne blitt hardt rammet

Vinden har snudd på Møre, ifølge Menon Economics. En ny rapport viser hvordan pilene igjen peker oppover for regionen som er hardt rammet av oljenedturen.

Og det er nye bedrifter som bidrar til veksten, forteller rapporten. Bedrifter som Jets. Hadde selgerne satt seg på den lokale kafeen og ventet på nye supply-ordrer ville den kanskje aldri ha overlevd. I stedet har Jets ekspandert og satt ny rekord.

– Vi kunne blitt hardt rammet, men vi har satset mye på å skape et marked på land. Denne satsingen begynner vi nå å høste frukter av, sier Tørlen.

Jets selger sin vakuumteknologi til alt fra hytter, cruiseskip, kontorbygninger og store idrettsarrangementer.

Les også: Marine Harvest kjøper industriområde

Fra fotballstadion i Brasil til Munchmuseet

Tørlen viser stolt et bilde av en fotballstadion med plass til 70.000 tilskuere i Fortaleza i Brasil. Toalettene har kapasitet som få andre og kommer fra Hareid.

– Vi har utviklet sanitærsystemer til de mest sinnsyke forholdene. Det var systemer som skulle fungere i orkan, i 30 meter høye bølger, om bord på et fartøy. Da har du med deg en troverdighet når du ekspanderer til andre markeder, sier Tørlen.

Vakuumteknologi fra Hareid skal sørge for at besøkende til det nye Munchmuseet får gjort sitt fornødne, på effektivt vis. Foto: Andreas Klemsdal/Finansavisen

Som for eksempel kunstinteresserte som har drukket er par kopper latte for mye. I 2020 åpner det nye Muchmuseet i Bjørvika for publikum. Edvard Much står for kunstopplevelsen. Sunnmøringene står for sanitærsystemet.

– Det er en stor nyhet for oss, og det er ikke så mange som har hørt om dette. Men det er ikke så mange som går rundt og lurer heller. Vi driver jo med noe som ingen snakker om, sier Tørlen på typisk tørrvittig sunnmørsk.

Det var frykten for en katastrofe ved lekkasje som gjorde at Jets ble kontaktet. Byggherren vil nødig se en norsk verdensarv gå tapt dersom noe skulle gå galt med avløpsrørene.

– Vi ble kontaktet av Statsbygg. De hadde en spesiell utfordring, knyttet til byggets konstruksjon, forteller Bjarte Hauge, som begynte i Jets i 1995:

– Da vi startet var vi 10 stykker og hadde med egen matpakke til lunsj.

Munchmuseet: – Jeg har gondolplaner til 200 millioner klare, sier Ringnes

Pengemaskinen Bunker Oil

Håndverkernes kassebiler kommer og går på bryggen på Hessa, tvers over fjorden for Ålesund sentrum. Et tankanlegg er bygget ut og står snart ferdig. Nye miljøkrav koster flesk. Under oljetankene er det nå bygget et gigantisk basseng som skal ha en kapasitet som er større enn det tankene kan romme. I tilfelle det verst tenkelige skulle skje.

Bunker Oil leverer drivstoff og smøremidler til kystflåten og alle typer marine fartøyer, fra den minste sjarken til det største supplyskipet. Bunker Oil har en rekke anlegg langs kysten, med hovedanlegg i Ålesund, Tromsø, Hammerfest, Båtsfjord og Bergen. I tillegg driver Bunker Oil en egen bensinstasjonkjede, med 65 automatiserte stasjoner på Vestlandet og i Nord-Norge. Den nordligste ligger i Mehamn i Finnmark.

I fjor solgte Bunker Oil drivstoff og smøremidler for 4 milliarder kroner. Etter betydelig vekst i år omsetter selskapet for 5 milliarder kroner i 2018, selvsagt drevet av høyere priser. Det har alltid tjent penger. I fjor hadde selskapet et årsresultat på rundt 60 millioner kroner. I år blir det omtrent det samme. Mannen bak suksessen heter Jan M. Kleven.

Hurtigruten: Bestiller «grensesprengende» nytt skip fra Kleven

– Om du ikke beholder de små, beholder du ikke de store

Eieren fyrer opp kaffemaskinen, iført jeans og skinnjakke. Hvordan har han klart å bygge opp dette i konkurranse med de store oljeselskapene og kapret tre prosent av markedet for drivstoff i Norge?

Da må det bli standardsvaret, smiler han. Flinke ansatte som er tilgjengelige 24 timer i døgnet. I tillegg har det vært en fordel med stadige omgjøringer hos de multinasjonale. Shell er ikke lenger Shell. Statoil er ikke lenger Statoil. Esso er ikke Esso.

Men Bunker Oil er det samme familie-eide selskapet.

– Vi er det selskapet med flest tankanlegg langs kysten. Vi ser at det er et marked, også for å fylle sjarken med diesel ute på et lite fiskevær. Vi tjener nok ikke penger på alt, men jeg har en idé om at hvis du ikke beholder de små - de du taper på - så vil du heller ikke beholde de store – de du vinner på.

For en god del år siden tok han over 16 tankanlegg fra Shell.

– Noen må ta seg av det som skjer i distriktet, sier Kleven.

Aktuelt: Slik går det med oljeprisen

Det hjelper å stå opp tidlig. Nå er det endelig soloppgang og ny vekst på Sunnmøre, ifølge Menon Economics. Foto: Andreas Klemsdal/Finansavisen

Familien kjøpte anlegget i 1992

For å betjene distriktet har han investert i to egne tankskip. «MT Kystbunker» og «MT Kystbunker II» går i rute langs kysten, fra Bergen i sør til Båtsfjord i nord med bunkers- og smøreoljeleveringer.

Han valgte nye og fine tankskip fremfor et prangende hovedkontor. I gangene i Kaptein Linges vei går økonomisjefer og transportarbeidere om hverandre. Skinnjakken er tatt av og bedriftspresentasjonen er satt på storskjerm.

Bunker Oil er en videreføring av noe familien startet. Fra 1930-tallet har det vært anlegg på Hessa. Klevens bestefar var distriktssjef i Mobil og jobbet på anlegget. Da bestefaren sluttet for å begynne med oppdrett tok faren over jobben i Mobil. Etter hvert tok faren over som distributør for smøreoljer og drivstoff. Og i 1992 kjøpte familien selve anlegget. Resten er hardt arbeid. Og innlevelse.

– Oljeprisen stuper, sier Kleven bekymret etter å ha sjekket mobiltelefonen. Fallende oljepris betyr utfordringer.

Oljeanalytiker: – En viss form for forvirring og schizofreni i markedet

Skatter ekstra fremfor lånefinansiering

Driftsmodellen er bygget på det private eierskapet. Selskapet har en egenkapital på 300 til 400 millioner kroner. Uten denne ville det ikke vært mulig.

– Hvis vi hadde måttet lånefinansiere oss så hadde det ikke gått rundt. Da hadde vi gått i minus, hevder Kleven.

Til gjengjeld dukker det opp en regning fra Skatteetaten til ham personlig. Den er på 700.000 kroner for hvert kvartal, forteller han, noe som skulle indikere en ligningsformue på over 300 millioner kroner.

– Det er verdier som ikke står på min konto, det er verdier som ligger i oljetanker og bensinstasjoner. Det er en skatt på selskapets eiendeler. Konkurrentene mine slipper denne ekstraskatten. Det er en skatt på norsk eierskap.

– Hvor mye må en kjøper betale for Bunker Oil?

– Haha. Det er ikke til salgs. Jeg driver ikke med dette for penger, jeg driver med det fordi det er gøy.

Les også: Russiske oljeselskapet presser vestlige kjøpere

– Jeg gikk litt i bresjen for Tesla i Norge

Ironisk nok ønsket Kleven elbilen velkommen til Norge. Han var blant de aller første i Norge som bestilte en Tesla. Eller rettere sagt, han bestilte to allerede i 2009. Samtidig kjøpte han aksjer i Tesla.

– Jeg gikk litt i bresjen for Tesla i Norge. Jeg hadde til og med samtaler med Frederic Hauge og Bellona om et mulig samarbeid. Jeg ønsket å finne ut om det ville være et marked for å forsyne elbilene med strøm.

Men slik gikk det ikke. Teslaene ble stort sett stående på verksted. Og norske elbileiere ble vant til at strømmen var gratis, støttet av både myndigheter og Tesla.

– 700 hestekrefter, full gass og en tanke om at energi er gratis. Det var ikke kommersielle muligheter innen elbil. Det norske elbilmarkedet er bygget opp rundt den betydelige subsidieringen, det er ikke et sunt marked.

Teslaene ble solgt. Aksjene gikk ut med god gevinst. Istedet ble det nye tankanlegg.

Skamroser Tesla: – En revolusjon jeg har undervurdert

Offshore-rederier i trøbbel

Menon Economics viser hvor brutal nedturen har vært for den maritime klyngen på Møre, en klynge som bærer navnet GCE Blue Maritime. 5300 jobber har forsvunnet fra klyngen siden 2014. Ved utgangen av fjoråret telte den 13.300 ansatte. Omsetningen har falt med 20 milliarder kroner, til 47 milliarder.

Den enorme gjelden som lå i offshore-rederiene hemmet produktiviteten for Sunnmøre, men nye vekstbedrifter trekker nå i lasset, i Ålesund og på øyene rundt. Foto: Andreas Klemsdal/Finansavisen

Det er særlig offshore-rederiene som trekker ned. Både Farstad og Rem forsvant ut av regionen i 2017 og preger selvsagt tallene. Rederiene på Møre opplevde også å ha flere antall skip i opplag enn det som er gjennomsnittet for næringen ellers. Tallene preges også sterkt av at rederiene har uvanlig mye gjeld.

Også verftene, Kleven, Vard og Havyard er satt på prøve, med ordretørke. Men som Finansavisen kunne fortelle i forrige uke peker pilene nå for alvor oppover for verftene her ute.

Mens rederiene er blitt mindre viktige i det store bildet er det andre maritime næringer som nå drar lasset. Underleverandører, servicebedrifter og smarte gründere som har fått flere ben å stå på.

I en spørreundersøkelse som Menon har gjennomført svarer aktører i alle segmenter at de forventer økt omsetning i 2018 og 2019. Det er ventet en omsetningsvekst på 16 prosent i år. Innen utgangen av 2019 anslår Menon at omsetningen i klyngen igjen vil passere 60 milliarder kroner, samtidig som 700 til 1000 nye jobber er skapt.

Solstad: – Det er ingen fasit, men vi tror på det

– Galskap at vi bruker så mye vann på do

– Dette kan bli stort. Det er egentlig ingen grenser, hvis vi greier å gjøre ting riktig og samtidig vokse lønnsomt og kontrollert, sier Øyvind Tørlen, mannen med supertoalettene.

For Jets skal løse et verdensproblem:

– I noen deler av verden opplever man i dag akutt vannmangel, mens andre deler må forberede seg på store problemer i fremtiden. Da er det galskap at vi bruker vann i store volum hver gang vi skal en liten tur på toalettet. Seks liter hver gang, og som regel seks liter rent drikkevann. Alt dette blir til enorme mengder vann som etterpå må renses, sier Tørlen, som mener han kan redusere vannforbruket i forbindelse med toalettbesøk med 90 prosent.

Jets levde av leveranser til skip, men selger nå like mye på land. Tidligere Ekornes-sjef Øyvind Tørlen skal skape mer vekst i bedriften, som leverer avanserte toaletter. Foto: Andreas Klemsdal/Finansavisen

– Vårt hovedmedium for transport er luft ikke vann.

Han er på samme spor som Bill Gates, som har utlyst en konkuranse for å finne sanitærløsninger som ikke krever store vannmengder. Men det er allerede funnet opp, påpeker Tørlen. På Hareid.

– Kanskje vi burde snakket sammen.

Jets sanitærsystemer har utrustet Bloombergs nye hovedkontor i London. Bygget har fått den høyeste miljøscore noen gang og skal romme 5000 mennesker, som nå har et trygt sted å gå til dersom markedene skulle krasje.

Cinderella Eco Solutions: Gir gass med dass

Gjeld er giften som ødelegger for Mørekysten

Tørlen snakker ivrig og med dollar i blikket om løsningen for transport av kondensvann fra kjøledisker i butikker. Tradisjonelt har butikker måttet etablere et sluk for hver kjøledisk, noe som innebærer mye ombygging dersom butikken skal ominnredes. Jets kan føre kondensvannet opp i taket.

– Ett sluk for 100 disker, lokker han.

Vekstmaskinen med høy sugeevne har fått inn en ny hovedeier. Svein Rune Gjerde solgte sin eierandel til Rune Stokke og Stokke Industri for en ukjent sum, tidligere i år. Nå eier Stokke Industri rundt 40 prosent av aksjene i Jets.

De setter sin lit til at det ikke går med Jets, som det gikk med Pan Fish og mange av offshorerederiene.

Nedturen på Mørekysten var mer omfattende enn de fleste har vært klar over. Over 5000 jobber forsvant fra 2014 til 2017. Foto: Andreas Klemsdal/Finansavisen

– I dag vet vi jo at Pan Fish gjorde alt det riktige, bare på feil tidspunkt. Det var egentlig et eventyr, som kunne fortsatt å være det om det bare hadde vært mer solid finansiert. Da lakseprisen stupte var det ingen oppdrettere som tjente penger og Pan Fish hadde alt for høy belåning. Alt hadde raknet da jeg kom inn i selskapet som daglig leder for den norske virksomheten. Det viser risikoen vi tar ved å gå foran. I Jets skal vi ha sunn, bærekraftig vekst, sier Tørlen.

Gjeld er også giften som ødelegger for Mørekysten, ifølge rapporten fra Menon. Offshorerederiene på disse trakter hadde betydelig mer gjeld enn tilsvarende rederier andre steder i verden. Når store selskaper går med enorme underskudd ødelegger det for klyngen og målt etter produktivitet har Møre mye å ta igjen.

Da er det viktigere enn noen gang at trykket holdes oppe i drivstofftanker og sanitæranlegg. Slik at de sta jævlene kan fortsette å tjene penger.

Aktuelt: – Vi er mest sannsynlig i en global gjeldsboble

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen lørdag 17. november.