Meny

Taletalentet:

– En dag kommer jeg virkelig til å drite meg ut, men det har ikke skjedd ennå

TRYGG OG UREDD: Nerja Macic tar gjerne en diskusjon med folk som har 30 års erfaring fra bransjen.
Hun har flyktet fra krig og blir beskrevet som en sterk og uredd stemme i samfunnsdebatten. Nejra Macic er 28 år og sjeføkonom.

Nejra Macic

Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?

Hadde jeg fått den talerstolen hadde jeg ikke holdt kjeft. Jeg ville blant annet snakket om innvandringspolitikken. Det blir stadig vanskeligere å innvandre til Norge, samtidig som vi ser at eldrebølgen allerede er her og kommer til å bli forsterket fremover. Innvandrere er ofte unge mennesker som kunne balansert den kommende aldersfordelingen. Jeg ville for eksempel snakket om hvor vanskelig det er å få arbeidsvisum når du kommer fra et land utenfor EU. Kommer du fra Romania kan du rusle inn her uten å gjøre noe. Kommer du fra for eksempel Bosnia og ønsker å jobbe, er det en heltidsjobb å komme gjennom søkeprosessen. Det burde forenkles. Jeg ville også snakket om boliglånsforskriften. Den er helt nødvendig, men det må være mulig å gjøre den mer sosial sånn at du ikke er helt avhengig av å ha rike foreldre for å komme deg inn på boligmarkedet.

Hva bør Norge bruke mindre penger på?

Dette er ingen fanesak for meg, men jeg har de siste dagene lest om subsidiering av mining til kryptovalutaer. Vanlige mennesker betaler en elavgift pr. kW på 16 kroner og 58 øre. De som driver med mining betaler 48 øre. Det er helt sjokkerende. Jeg skjønner ikke hvorfor staten skal subsidiere «kryptominere».

Hva er din dårligste investering?

Ingen. Jeg er kanskje den eneste i Norge som har tjent penger på bil. Jeg solgte en elbil for mer enn jeg kjøpte den for halvannet år tidligere. Jeg er god til å forhandle, så jeg kjøpte bilen på Finn for langt mindre enn det selgeren i utgangspunktet ønsket.

Hvilken bok vil du lese om igjen?

«Kjærlighet i koleraens tid» av Gabrel Garcia Marquez. Den er tung, men interessant. Jeg ga ikke boken oppmerksomheten den fortjente da jeg leste den første gangen. Nå tror jeg at jeg hadde fått med meg flere av nyansene og opplevd boka på en annen måte.

Hvor går drømmereisen?

Rundreise i Sør-Amerika.

Macic har festet mikrofonen og ser ut over de 200 tilhørerne. Fire av dem er kvinner. De fleste er middelaldrende menn. Hun presenterer seg. Hun er trygg, selvsikker og uforberedt. På kontoret laget hun en presentasjon med grafer og figurer hun tenkte var nyttige for publikummet, men det er først nå hun ser hva grafene viser og hvilke interessante konklusjoner hun kan trekke. Hun blir ivrig, det er så mye hun vil formidle. Hun snakker fort, altfor fort ifølge henne selv. Men i salen sitter alle som tente lys. Nejra Macic har dem i sin hule hånd.

– Hun er født på en talerstol. Jeg har aldri før hørt noen snakke så fort, og samtidig så presist , sier Kjell Senneset til Finansavisen.

Han var sjeføkonom da 24 år gamle Macic startet i Prognosesenteret 2014. Hun kom rett fra en master i samfunnsøkonomisk analyse og så for seg et arbeidsliv foran dataskjermen, men ledelsen hadde en annen plan.

– Vi kunne hive henne ut på dypt vann etter kort tid, sier Senneset.

Etter et halvt år i jobben fikk hun sitt første foredragsoppdrag. Da var hun nervøs. Da hadde hun ordentlig forberedt hva hun skulle snakke om. Nå kjører hun rundt fra foredrag til foredrag, noen ganger flere om dagen med et stort spenn i tema. På scenen finner hun ut hva hun skal si.

– Veldig mye er improvisasjon. En dag kommer jeg virkelig til å drite meg ut, men det har ikke skjedd ennå.

Les også: Hun er ny sjeføkonom i Prognosesenteret

Bomberom i Mostar

I 1992 starter krigen i Bosnia. I et bomberom i Mostar sitter Nejra på halvannet år og leker med søsknene sine. Det er lite mat og en usikker fremtid. I det ene øyeblikket kan barna få latterkramper. I det neste kan frykten og redselen få tårene til å renne. Nejra har bare levd i noen måneder, men allerede vist at hun er en pappajente. Nå er det ingen som vet hvor faren er. En dag på vei til jobb med dress og stresskoffert ble han stoppet og kastet inn i en lastebil. Sammen med sine eldre brødre og mange andre menn og gutter ble de ført til en konsentrasjonsleir i utkanten av byen. Bosnierne er ikke forberedt på krigen. De har ikke et fungerende forsvar og blir angrepet av serberne på den ene kanten og kroatene på den andre. I Mostar er det kroatene som har kommet. Nejras fettere i tenårene får hver sin kalasjnikov og blir sendt ut i gatene for å skyte. Flyalarmer er en del av hverdagen.

Ikke 55 år gammel mann

Konstrasten er stor til stillheten på Skøyen i Oslo. Båter i millionklassen dupper i Oslofjorden utenfor kontorvinduet.

– Nejra er god på alt, og veldig god på kommunikasjon, skryter Senneset.

Dermed har hun også steget i gradene. I august ble 28 år gamle Nejra Macic presentert som ny sjeføkonom i Prognosesenteret.

– Det er gøy og litt rart. Jeg tenker ikke så mye over det selv, men når andre snakker om det begynner jeg nesten å le.

– Hvorfor?

– Jeg tenker at en sjeføkonom ofte er en 55 år gammel mann. Det føles litt rart å være så forskjellig fra denne stereotypen, men det er bare min oppfatning. Det trenger ikke være noe rart med det.

De siste fire årene har hun jobbet med analyse innenfor bygg- anlegg- og eiendomsmarkedet. Når hun holder foredrag er det stort sett for menn. Når hun er med på konferanser er det stort sett med menn som er vesentlig eldre.

– Jeg blir møtt med respekt. Jeg har aldri følt noen utfordringer eller problemer med å være en ung kvinne i dette miljøet. Det er mulig jeg har opplevd og hørt ting som andre ville tatt seg nær av, men som jeg bare ler av.

– Det går ikke inn på meg. Jeg har i hvert fall aldri opplevd noe alvorlig. Da hadde jeg helt sikkert følt på det og sagt ifra, sier Macic.

Middagsinvitasjoner fra gubber som er 30-40 år eldre

Ledelsen i Prognosesenteret har også kastet henne utenlands, som Norges Euroconstruct-representant. Euroconstruct er et europeisk nettverk bestående av bedrifter som Prognosesenteret, som analyserer bygg- og anleggsmarkedet i sine respektive land. 23. november står Macic på scenen i Paris for å snakke om bygg- og anleggsmarkedet i hele Norden.

– Det er en stor konferanse med mennesker fra hele verden. De vil høre hva som skjer i det europeiske markedet. Det er skikkelig kult.

For to år siden holdt hun det samme foredraget i Amsterdam og presenterte noen vanvittige prognoser for anleggsmarkedet i Norge. Etterpå sto det en kø av kinesiske entreprenører som ville snakke med henne.

– De var veldig interesserte og hadde masse konkrete spørsmål om enkeltprosjekter. Det er morsomt å se hvordan alt henger sammen. Plutselig får vi internasjonal oppmerksomhet for det vi jobber med her.

I utlandet er ikke mannsdominansen noe mindre enn i Norge. Macic merker at enkelte utenlandske menn er mer påtrengende enn norske.

– Når en gubbe som er 30-40 år eldre enn meg, og gift, ber meg ut på middag på tomannshånd tenker jeg bare «å nei, du lever ikke et godt liv. Du må ha det kjipt hjemme».

– Jeg melder han ikke inn for dårlig oppførsel, for jeg tror at dette mennesket skjønner at det er ugreit. Egentlig er det bare skikkelig stusselig.

Flyktet fra kroatene til Kroatia

I bomberommet i Mostar bestemmer Nejras mor seg for å flykte. En inngiftet onkel i familien kan hjelpe dem over grensen til Kroatia. Det høres rart ut å flykte fra kroatene til Kroatia, men det var eneste muligheten for mange bosniere. Familien får tak i dokumenter som muliggjør kryssing av grensen. En liten Lada med åtte personer skal kjøre 200 kilometer. Nejras mor har tatt med seg tre av sine nieser og nevøer på flukten.

De passerer et titalls kontrollposter på veien, men ingen stiller noen spørsmål når onkelen tar ordet. Han er bosnisk-kroat og en respektert forretningsmann. Dermed får han ganske enkelt kjøre videre. På andre siden av grensen har morens venninne et hus de kan bo i. Hun kan ikke love at det er trygt, men så lenge de er rolige og unngår naboene, så skal det gå bra. Det er ingen bomber som faller ned. Det er ingen skyting i gatene.

– Er folk virkelig så hårsåre

– Macic er tydelig og uredd. Hun er en sterk stemme i offentligheten, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB.

Som ansikt utad for en analyseleverandør er det Macic som formidler prognoser for fremtiden. Det er hun som tar diskusjonen når andre er uenige.

– Jeg har hatt en langvarig diskusjon med Baard Schumann om ferdigstillelse av nyboliger og hva det betyr for boligprisene. Den har pågått i media, på Twitter, Facebook og LinkedIn. Han mener ferdigstillelsene ikke vil øke fremover. Jeg mener det er helt umulig at det ikke blir en økning når den faktiske igangsettingen økte såpass mye i 2016 og 2017. Jeg skjønner egentlig ikke at det er noe å diskutere engang, sier Macic.

Da Schumann uttalte til E24 at «jeg tror dessverre Nejra har gått seg bort i regnearkene sine» fikk Macic noen støttemeldinger. Kjente og ukjente skrev at kommentaren var «unødvendig», at hun «ikke skulle tenke på det».

– Jeg tenkte «Hva faen! Er folk virkelig så hårsåre?» Jeg tar meg jo ikke nær av en sånn kommentar. Det er veldig hyggelig at folk tenker på meg, men jeg følte ikke behov for noen støttemeldinger.

– Meldingene kom fordi du er 28 år og kvinne?

– Jeg tror folk tenkte «stakkars, dette knuser henne. Nå gir hun seg». For det første synes jeg det var en morsom kommentar, jeg lo godt. For det andre er jeg fortsatt like uenig med ham i den diskusjonen.

– Når tilbudet øker har det som oftest en prisdempende faktor. I kombinasjon med en renteøkning og fallende befolkningsvekst, føler jeg meg veldig sikker på at prisene ikke skal noe særlig opp. I beste fall tror jeg på en utflating, men mest realistisk er en svak nedgang.

Les også: Baard Schumann går på dagen

Velger Norge på førsteplass

Lille Nejra blir tidlig en selvstendig jente. Hun kler på seg selv, børster håret og pusser tennene. Søsknene har fått jobb med å plukke oliven og fiske. Moren har flyktet fra krigen med seks barn som hun må forsørge på egenhånd. Hun besøker ofte et telt som Flyktningkommisjonen har satt opp i nærheten av huset de bor i. Hun prøver å få informasjon om mannen sin og prøver å finne et land familien kan dra videre til. Norge, Sverige, USA, Afghanistan og Pakistan er mulighetene på det tidspunktet. Hun må sette opp en prioritert liste og velger Norge på førsteplass. Både hun og mannen er ingeniører, og i Norge kan oljeeventyret sikre dem gode jobber.

Familien får ja på søknaden og igjen er det gode venner som kommer med en hjelpende hånd. Et vennepar av foreldrene er også ingeniører og flyttet til Nigeria før krigen for å bygge ut telefonnettet i regi av svenske Ericsson. De lever et liv med god lønn, butlere og privatsjåfører. Når de får nyss om situasjonen til sin gode venninne får de lyst til å hjelpe. De møtes på flyplassen i Zagreb. Venneparet har kjøpt klær og flybilletter til Norge for hele familien, utenom faren, som fortsatt sitter i konsentrasjonsleir utenfor Mostar.

Les også: Nejra Macic: - Boligprisene vil gå i dvalemodus til 2020

Skal ta større plass i samfunnsdebatten

I år feirer Prognosesenteret jubileum. I 40 år har selskapet solgt analyser om bygg-, eiendom- og anleggsmarkedet på detaljert nivå for alle de nordiske landene. Nå vil Macic sikte enda høyere. Hun vil vise frem mer av kunnskapen de besitter innenfor Prognosesenterets fire vegger.

– Siden tidenes morgen har vi hatt minst to eller tre samfunnsøkonomer som har jobbet med makrospørsmål, men selskapet har tatt et standpunkt om ikke å mene noe om makroøkonomien. Det er det jo ingen grunn til.

Det er fortsatt bygg, anlegg og eiendom selskapet skal leve av, men nå skal de også tilby seg å kommentere på rene makrospørsmål.

– Når en journalist lurer på om inflasjonsmålet bør være høyere eller lavere, har vi kompetanse til å svare. Vi følger uansett med på makroøkonomien fordi vi bruker det som input i våre prognoser. Vi er ikke noe mindre oppdatert enn andre som uttaler seg hele tiden.

I pressemeldingen om hennes nye stilling, uttalte Prognosesenteret nettopp dette, at de skal ta større plass i samfunnsdebatten.

– Rett etterpå fikk jeg tre henvendelser fra journalister på rene makrospørsmål. Det er morsomt at det ble fanget opp såpass fort.

Ingen stødig plan B?

– Hvordan ser makrobildet ut nå?

– Jeg er helt sikker på en renteøkning nå i september. Jeg har også trodd på to renteøkninger neste år, men det er noe som skurrer litt. Historisk har oljeprisen og kronekursen fulgt hverandre, men nå ser vi at oljeprisen er på et stabilt høyere nivå, mens kronekursen fortsatt er lav. Det må bety at noen der ute mener det ikke er lurt å ha norske kroner. Noen ganger lurer jeg på om vi internt i Norge er mye mer optimistiske på vegne av norsk økonomi enn det resten av verden er. Hvorfor er det i tilfelle sånn? spør Macic.

– Er det fordi de tenker at på lengre sikt vil oljen dø ut, og at Norge ikke har noen stødig plan B? Eller ser de fartsdumper på kort sikt som vi ikke ser. Det er ting jeg kan bli sittende å gruble på. Men det er klart at norsk økonomi er i en fase med bedre og sterkere vekst enn vi har sett de siste par årene.

Tidsoptimist og B-menneske

På plass i Norge blir familien Macic sendt fra asylmottak til asylmottak. Først Kyrksæterøra, deretter Sørum, før Sunndalsøra blir neste stopp. Det er på Sunndal asylmottak Nejra har sine første minner fra Norge.

– Det var litt spesielt. I Sunndalsøra bodde det 3.000-4.000 mennesker. Veldig mange av dem bodde på asylmottaket. Det var fin natur, vi var omringet av høye fjell. Asylmottaket lå nede i en dal, så det var nesten aldri sol.

Det er her de blir kjent med det lokale ekteparet Bjarne og Laila. De tok med familien på fisketurer, inviterte på middager og tok med Nejra til svømmehallen.

– De er helt fantastiske mennesker. Hele lokalbefolkningen var så hyggelige, vi fikk tidenes varmeste velkomst.

Nejra Macic er tidsopptimist og B-menneske. Hun klarer å forholde seg til tidsfrister på rapporter hun skal levere, men når hun skal være et sted fysisk kommer hun alltid i siste liten.

– Du skulle vært i hodet mitt når jeg planlegger dagen min. Jeg tenker at jeg får tid til å gjøre de rareste ting, men halvveis ut i dagen har jeg ikke fått gjort en tiendedel av det jeg tenkte.

Kollega Veronica Strøm forteller om en elbil som stadig vekk må lades på dårlige tidspunkt.

– Jeg kan svinge inn til en hurtigladerstasjon med én prosent strøm igjen. Det er ti minutter til jeg skal holde et foredrag, men hurtigladeren fungerer ikke. Elbil er veldig bra, men altfor ofte skjer sånne ting.

– Det handler ikke om dårlig planlegging?

– Nei, absolutt ikke!

Macic smiler.

– Jeg kunne ladet dagen før, ikke ventet til det var én prosent igjen. Jeg tipper andre mennesker gjør det annerledes, men jeg er dessverre ofte sent ute. Jeg tror ting tar kortere tid enn det faktisk gjør.

Redd av å se pappaen sin

På Sunndal asylmottak er Nejra blitt fire år. Pappaen hennes er på vei. Han er mye tynnere enn sist, grå i ansiktet, tydelig preget av en krig der hver dag var en kamp for å overleve. Nejra blir redd når hun ser den ukjente mannen komme mot henne. Hun gjemmer seg.

– Pappa har beskrevet det som sitt livs verste øyeblikk. Det var vondt for han at jeg hadde glemt hvem han var.

Nejra brukte tid på å bli trygg på faren sin, men etter hvert ble hun pappas jente igjen.

– Foreldrene mine har opplevd så mye motgang og urettferdighet, men aldri mistet motet. I tillegg har de viet hele livet sitt til at jeg og søsknene mine skal få det så godt som mulig, beskriver Macic.

Faren har løpt opp og ned på sidelinjen når hun har spilt fotballkamper for Røa. Han laget en scene da datteren fikk en ball i nesa så hardt at blodet sprutet.

– Pappa er skikkelig pinglete når han ser blod. I tillegg er bosniere dramatiske, så han løp rundt og skrek. Lagvenninnene mine må ha trodd jeg var i ferd med å dø.

En tur til legen ett år senere viste at nesa hadde vært brukket.

– Ekstremt konkurranseinstinkt

– Hun har et ekstremt konkurranseinstinkt, sier broren Samir.

Han får kjenne det på tennisbanen når søster og tremenningen Maja står på motsatt banehalvdel. På sin egen halvdel har han Majas søster Ado.

– Vi pleier å vinne, og da kommer alltid unnskyldningene, sier Samir.

– På den banen slenges det mye dritt. Det har hendt at racketer har blitt kastet på hverandre. Spillerne på nabobanen må tro vi er helt gale. Broren min tror han er god fordi han er på vinnerlaget, men egentlig er han det svake leddet, parerer Nejra.

Drittslengingen fortsetter, men noen tenniskarriere blir det ikke på Macic. Hun har heller ingen klare planer for hvor langt hun skal nå som økonom.

– Jeg skal gjøre mitt beste og være et sted der jeg har det gøy. Her har jeg fått utrolig mange spennende muligheter. Tilbudene kommer, men akkurat nå er det veldig vanskelig å lokke meg til en annen jobb.

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen, 8. september.

Privatøkonomi
Populært