Meny

En ginbølge rir landet: – Markedet er ikke stort nok for alle

Alle de varme sommerkveldene i juni og juli gjorde at folket tørstet etter gin. Foto: Dreamstime
Verden roper etter norsk premium-gin. Investorene Kjetil Holta og Hans Petter Eikeland fra Bergen Group rir på den nye ginbølgen.

– Kan du ta den for meg?

«Harahorn Kroatia», står det på mobilen til Odd Johan Nelvik, daglig leder og medgründer i Det norske brenneri.

Han sender telefonen videre til Jarle Nereng, ansvarlig for eksport og nye markeder. Anropet var fra en importør som ønsker å tilby norsk gin i det eks-jugoslaviske ferielandet.

I mars 2017 ble Harahorn small batch gin valgt av SAS. Bestiller du deg en gin og tonic på flyselskapets langdistanseruter, er det nå gin fra en norsk miniatyrflaske du får i glasset.

I innboksen til den tidligere Se og Hør-redaktøren Nelvik ligger det en rekke ubesvarte eposter fra folk som vil ha norsk gin. Én er fra en sørafrikaner som har vært i Norge. Han har smakt Harahorn gin og lurer på om han kan få agentur. En annen epost er fra en amerikaner som har fløyet med SAS og lurer på hvor i USA han kan få kjøpt Harahorn.

– Det vanskelige med USA er at alkohollovgivningen er ulik fra stat til stat, sier Nelvik til Finansavisen.

I innboksen til den tidligere Se og Hør-redaktøren Odd Johan Nelvik ligger det en rekke ubesvarte eposter fra folk som vil ha norsk gin. Til høyre Jarle Nereng. Foto: Anders Horntvedt/Finansavisen

Enorm økning av eksporten

Selskapet har forretningsadresse i Bogstadveien i Oslo, og selve brenneriet ligger på Sørlandet. 

Finansavisen møtte selskapets sjefsdestillatør under Arendalsuka, i midten av august. Da hadde Petter Nome i Bryggeri- og drikkevareforeningen, Nøgne Ø og andre ølentusiaster samling for å snakke om lokale produkter.

Håndverksøl er imidlertid på nedtur. Etter kraftig vekst de siste årene, har salget til mikrobryggeriene hittil i år falt med over åtte prosent. Det skjer etter at salgsvolumet økte med 16,5 prosent i fjor, skrev Finansavisen i begynnelsen av august.

Sjefsdestillatør Fabian Widmer og Odd Nelvik kan imidlertid skilte med en 35 prosents omsetningsvekst sammenlignet med samme periode i fjor, og en 95 prosents økning av eksporten.

Det føles kanskje som lenge siden, men alle de varme sommerkveldene i juni og juli gjorde at folket tørstet etter gin.

– Det går en skikkelig ginbølge over Europa. Problemet for de norske mikrobryggeriene er at markedet ikke er stort nok for alle. Butikkhyllene er fulle, og selv om noen selvfølgelig vil overleve, kommer også mange til å avslutte driften, spår Fabian Widmer, som opprinnelig er fra Sveits.

Les mer: Norsk gin rett inn i verdenstoppen

Norsk natur på flaske

Skal man tro markedsføringen, lages Harahorn Small Batch Gin med en smak av Norge: Einerbær fra Røros, blåbær fra Nordmarka, rabarbra fra Grimstad og blæretang fra Stad.

– Jeg plukket fem kilo einerbær i sommer, så da blir det med en smak av selve Harahorn også, sier Nelvik.

Navnet kommer fra fjellet i Hemsedal med samme navn, der Nelvik har hytte. Fjellnavnet er i sin tur inspirert av et fabeldyr som ingen ennå har sett i levende live.

Priser for ginen er det blitt mange av: I mai ble det gull i New York International Spirits Competition, den tredje gullmedaljen Harahorn Gin er tildelt.

Tidligere har ginen fått gullmedalje i San Francisco International Spirits Competetion (2016) og i China Wine and Spirits Awards i Hong Kong (2018). Harahorn var også vinner av Vinmonopolets ginanbud høsten 2017, som alltid foregår ved blindsmaking.

Les også: Aksje opp 1300 prosent på gintrend

Ginbølgen har blitt mer enn levebrød

Priser, heder og ære er det også blitt til Stig Barekstens gin fra OSS Craft Distillery. Postadressen er Blomsterdalen, men brenneriet holder til i prosaiske omgivelser: I et grått industribygg i enden av en blindvei på vestsiden av Bergen Lufthavn Flesland.

Gin under 46 prosent er i virkeligheten bare smakstilsatt vodka, sier gingründer Stig Bareksten. Foto: Anders Horntvedt/Finansavisen

For Stig Bareksten er den norske ginbølgen blitt mer enn et levebrød: Han er selv blitt en merkevare, i og med at det det står hans navn på de sorte flaskene.

Han har fortid som nattklubbdørvakt, bartender i Oslo og Bergen, og distributør av drikkevarer i utelivet.

Til tross for at Bareksten har jobbet med brennevin i en eller annen form i over 25 år, har han ingen faglig bakgrunn innen brennevinsproduksjon.

Likevel har Bareksten Botanical Gin fått 13 utmerkelser internasjonalt i løpet av et kort år, og den benevnes nå som verdens beste gin. Brennevinet har vunnet «Double Gold» i San Francisco og gull i Spirit Business Magazine. Den er tatt inn hos noen av verdens mest kjente restauranter og hoteller, som Noma, Nobu, Maaemo, Gordon Ramsey, Caesars Palace med flere.

Les også: Vi kjøpte mindre alkohol i fjor

– Mer enn midnattssol, fjorder og blå himmel

Den sorte flasken er også hedret med DOGA-merket for godt, norsk design. Flasken er designet av bergensfirmaet Kind Conceptual Branding, og er en nøkkelbrikke i universet Bareksten prøver å skape.

– Vi prøvde å fange følelsen jeg prøver å få frem med denne ginen. Jeg har en fascinasjon for mørket, så vi prøver å formidle noe annet enn midnattssol, fjorder og blå himmel. Norge er alt det, men også tusser, troll og urfrykten for skogen.

Både korianderfrø, rosenrot, solblom, blåbær, nyperose, tindved og hylleblomst brukes i tilvirkingen av en gin «med en ekstremt tradisjonell basslinje, med lokale blomster og urter for det florale preget». 26 bær og urter skaper den prisbelønte smaken.

Alkoholinnholdet er 46 prosent i den konvensjonelle varianten. Alternativt tilbys en navy strength-utgave på 58 prosent.

– Ginen må holde minst 46 prosent for å rettferdiggjøre smaken av urtene og bærene. Gin under 46 prosent er i virkeligheten bare smakstilsatt vodka, sier han.

Da Dagens Næringslivs magasin D2 skrev om ham i fjor, sto det at han trålet norske grøftekanter etter vekster han kunne bruke i ginen.

– Stemmer det?

– Det stemmer. Jeg gikk rundt og høstet 30 kilo nyperose nå i sommer, med kona og barna som viktige bidragsytere. Jeg liker å finne interessante smaker i ting vi går og tråkker i hver dag, sier han.

Les også: Så mye kan du drikke før det er skadelig

Bareksten Botanical Gin har flere ganger fått 13 utmerkselser internasjonalt i løpet av et kort år. Foto: Barektsten Botanical Gin

– Store muligheter internasjonalt

– Jeg har aldri sett en merkevare som har fått så mye internasjonal oppmerksomhet innenfor dette området, fastslår Hans Petter Eikeland, styreleder og største aksjonær i OSS Craft Distillery.

Eikeland er styreleder og tredje største aksjonær i Bergen Group, og han har lang erfaring fra verfts- og offshorebransjen.

– Jeg har hovedfokus på Bergen Group, men gjennom familiens holdingselskap har jeg alltid hatt øynene åpne for interessante investeringscase, så derfor har jeg brukt litt tid på andre områder enn verft og offshore.

Han viser til at han har brukt tid på å konsolidere låsbransjen i Norge, før selskapet ble solgt videre til Assa Abloy, og at han er nest største aksjonær i selskapet 7Fjell, som lager Norges beste øl, ifølge ham selv.

Brennevinsbransjen er attraktiv sett fra et investorståsted, mener Eikeland.

– Den har høy grad av recurrent business hvis man først får etablert et fotavtrykk. I tillegg er norske produkter attraktive internasjonalt. Med vår design, våre anerkjennelser og Barekstens mystikk, mener jeg vi har et godt nordisk produkt med store muligheter internasjonalt.

OSS Craft Destillery gjennomførte en emisjon på rundt 11 millioner kroner i vår, med god overtegning. Da ble selskapet verdsatt til 56 millioner kroner.

Rundt 75 prosent av Bareksten-omsetningen er nå taxfreesalg eller ordinær eksport.

– Prognoser for 2018 er utfordrende å gi. Det jobbes hardt mot en internasjonal inntreden, og prognoser er svært avhengig av hvilke områder som tar inn produktene først. Asia, Europa og Amerika er hovedsatsingsområder. Omsetningen ved utgangen av juni overstiger salget i hele 2017, så farten er bra, fastslår Eikeland.

Også i Det norske brenneri, som lager Harahorn-ginen, er det finansfolk inne på eiersiden. Kjetil Holta, med en formue på 4 milliarder kroner, har vært største investor siden 2011. Om man forutsetter samme P/E som børsnoterte Arcus, Norges største destilleri, havner man på en prising av selskapet på rundt 140 millioner kroner.

Les også: Norsk alkoholrekord i Sverige

Verdens nordligste brenneri satser

Ved et nedlagt forsvarsanlegg i Nord-Troms er et tredje gindestilleri i gang. Her har lokale gründere satset 20 millioner kroner på Aurora Spirit, som er verdens nordligste brenneri.

I tillegg til selve destilleriet har bedriften et spektakulært visningsanlegg med utsikt til Lyngsalpene.

Ved et nedlagt forsvarsanlegg i Nord-Troms er et nytt gindestilleri i gang. Her har lokale gründere satset 20 millioner kroner på Aurora Sprit, som er verdens nordligste brenneri. Foto: Anders Horntvedt/Finansavisen

I nordlyssesongen har visningssenteret direktebuss fra Tromsø med turister på besøk, og det siste året har de også hatt avtale med Hurtigruten om å ta imot passasjerer. Destilleriet hadde også en sentral rolle i NRK-serien «Jakten på nordlyset».

Gin under merkenavnet Bivrost serveres nå på Norwegians langdistanseflyvninger, tilsvarende avtalen SAS har inngått med Det norske brenneri.

Ved den seneste emisjonen i november 2017 hentet selskapet 5 millioner kroner, men hevder at det kunne ha hentet mye mer. I den emisjonsrunden ble Aurora Spirit priset til 40 millioner kroner.

– Det er småbeløp når du ser hva andre og mindre destillerier enn oss er blitt kjøpt opp for, sa daglig leder Tor Petter Christensen til Finansavisen i juli.

Så kommer spørsmålet: Er det bare et blaff? Går det et par år før folk blir lei, slik de er blitt det av grumsete øl med mye for skum?

– Alt kommer og går. Men dette har akkurat startet. Vi håper å gjøre det så sterkt at vi både overlever og holder nivået oppe, sier Widmer.

Nelvik viser til at Det norske brenneri er landets nest største brennevinsprodusent.

– Vi kom i gang allerede i 2005 og har flere bein å stå på enn bare gin: Akevitten Arvesølvet, en bukett av lokale akevitter og en betydelig produksjon av eplemost, så vi er nok i en særstilling. Dessuten har bølgen av håndverksdestillerier bare startet, sier han.

Les også: – Det finnes ingen trygg alkoholgrense

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen lørdag 8. september.

Privatøkonomi
Populært