Malt, vann, humle og gjær. Blandingen fascinerer og forfører nordmenn. Kvern malten, varm opp kvernet malt i vann, ha i humle og la det koke. Kjøl det ned og ha i gjær. La gjæringsprosessen gå sin gang. Så er tiden kommet for å inspisere. Den jobben blir nå av og til gjort av en bobestyrer.

Voss Fellesbryggeri og Telemark Mikrobryggeri er to betydelige konkurser. Men bransjen venter at det kan bli flere. Mens Bryggeri- og drikkevareforeningen hadde 23 medlemmer i kategorien småskalabryggerier i 2010 er tallet i dag rundt 130.

I tillegg til malt, vann, humle og gjær er det én ­ingrediens til som har fått norske mikrobryggerier til å skyte fart: Penger fra Innovasjon Norge. I en oversikt Finansavisen har laget inngår tildelinger på 27 millioner kroner til 28 ulike mikrobryggerier. En del er lån og en del er tilskudd.

Les også: Bryggeri satser 90 mill. på Rema-samarbeid

Skjøt fart rundt 2010

Trenden med små bryggerier skjøt fart for åtte til ti år siden. Underveis har enkelte snakket om å gjøre norske mikrobryggerier til en eksportvare. Tidligere landbruks- og matminister Sylvi Listhaug dro med seg fem trønderske håndverksbryggerier til messen Grüne Woche i Tyskland i 2015. Samtidig la hun frem en strategi for å eksportere lokalt produsert mat og drikke fra Norge. Norske nisjeprodusenter skulle ut i verden. «Vi har ingen ambisjoner om eksport», innrømmet en av bryggerigründerne som var med til Tyskland, i et intervju med Finansavisen. Artikkelen hadde tittelen «Statsbrygg».

Det skummende statstilskuddet har uten tvil bidratt til å skape en del arbeidsplasser i Norge, i tillegg til enorme mengder lokalt brygg.

Lenge gikk det også oppover for de små bryggeriene, men som Finansavisen nylig kunne fortelle har salget nå snudd og gått tilbake. Tall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen viser at småskala­bryggeriene hadde en volumvekst på 16,6 prosent i fjor. Fra desember har imidlertid veksttrenden snudd, og nå er markedsandelen gått fra 4,4 prosent til 3,8 prosent. For to uker siden kunne Finansavisen presentere 2017-tall for 60 norske mikrobryggerier. Disse omsatte for til sammen 280 millioner kroner. 34 av bryggeriene gikk med underskudd i fjor. I gjennomsnitt var resultatet på 470.000 kroner.

De 28 bryggeriene på vår liste, som har fått tildelinger fra Innovasjon Norge, har en samlet omsetning på 76 millioner kroner. Det hjelper kanskje å få et klapp på skulderen fra saksbehandleren i Innovasjon Norge. Bryggeriene med statsstøtte hadde et underskudd på «bare» 443.000 kroner i gjennomsnitt.

Les også: Avgiftskutt for øl fra småbryggerier ute på høring

Konkurs

En av dem som har fått kjenne lukten av nybrygget øl er bobestyrer Øystein Malmgren, som har håndtert konkursen i Telemark Mikrobryggeri.

– Virksomheten er solgt videre, men bobehandlingen er ikke avsluttet, sier Øystein Malmgren i advokatfirmaet Wexels i Skien.

Ved konkursen var den samlede gjelden på rundt 15 millioner kroner. Innovasjon Norge hadde pant for et lån på åtte millioner kroner. De vil få dekket noe av kravet, men på langt nær alt.

Gjær fra Belgia ødela for mikrobryggeriet på Klosterøya. Ølet skulle produseres under navnet «Endelig», en belgisk saisson, men det gikk ikke etter planen.

Gjæren var infisert med villgjær. Det fortsatte å gjære etter at det var ferdig, ifølge en reportasje i avisen Varden. Flaskene eksploderte nesten da de ble åpnet. Rundt 150.000 liter øl gikk i sluket.

Saken fortsetter under bildet

VIL VÆRE MED PÅ FESTEN: Finansminister Siv Jensen og kulturminister Trine Skei Grande serverte en budsjettlekkasje på Grünerløkka Brygghus i Oslo i mai i år. Regjeringen kutter i alkoholavgiften for norske småskalebryggerier. Her med Petter Nome (til venstre). Foto: NTB scanpix.

Les også: Siv Jensen med gavepakke til småbryggeriene

Verdens nordligste

Kongen av Innovasjon Norges ølfest er Svalbard Bryggeri. Fra 2014 til 2017 har bedriften fått hele ni ulike tilsagn, på til sammen 7,8 millioner kroner. 4,1 millioner kroner er lån, resten er ulike tilskudd.

Som verdens nordligste bryggeri har det fått omtale verden rundt. Men det har vært en lang reise forsikrer primus motor og daglig leder Robert Johansen, som understreker at han har satset 6 millioner av egne penger. Det var en egen lov som sa at tilvirkning av alkohol på Svalbard ikke var tillatt. Etter mange års iherdig arbeid fikk han Stortinget med seg på å endre loven. I august 2015 kunne han servere Spitsbergen-øl fra eget bryggeri.

– Vi har fått en del tilskudd. Jeg tror nok ikke disse pengene hadde kommet om vi etablerte oss i Tromsø. Vi har nok fått ekstra støtte for den spesielle situasjonen vi er i er oppe, med nedleggelse av Store Norske, sier Johansen.

Gründeren har ingen ambisjoner om å erstatte ­arbeidsplassene som faller bort ved Svalbards hjørnestensbedrift, men han har greid å etablere fire faste jobber på øyriket.

– Vi er fullstendig avhengige av å få en viss ­offentlig støtte. Alt rundt bryggeridriften blir dyrere på Svalbard, sier han.

60 til 70 prosent av salget er lokalt på Svalbard. I tillegg har Svalbard Bryggeri en avtale med Norwegian, slik at «Spitsbergen Pilsner» er å få kjøpt om bord i flyene. Johansen sier han har ambisjoner om å selge mer til Fastlands-Norge, men at dette vil ta tid å bygge opp. I fjor omsatte bedriften for 7,3 millioner kroner og avsluttet året med et resultat på minus 350.000 kroner.

Johansen har fulgt med på den store etableringen av bryggerier i Norge.

– Det har vært en fantastisk utvikling og et gledelig tilskudd til bransjen. Men det har også gått opp for de fleste at dette ikke kan fortsette, og nå ser det ut som det er kommet til en form for stopp. Vi kan vel trygt si at det har vært overproduksjon. Det vil sannsynligvis komme en del konkurser, sier Johansen.

Han tror på dem som har en solid lokal tilknytning og som har greid å bygge bedrift på salg til sin egen region.

– Hvis du kommer inn i dag og tror du skal bli landsdekkende vil du nok gå på en smell.

Les også: Åpner for alkoholproduksjon på Svalbard

Jubler ikke over all pengedryss

Petter Nome i Bryggeri og Drikkevare­foreningen jobber for gode rammebetingelser, men jubler ikke nødvendigvis over at staten drysser penger over småskala-produksjonen.

– Innovasjon Norge må vurdere hver bedrift for seg, finne ut om prosjektet er seriøst og om det er realistisk å oppnå lønnsomhet. De skal kanskje ikke være like strenge som en bank eller en annen finansinstitusjon, men de bør vel gjøre en vurdering av utsikter til lønnsomhet.

På generelt grunnlag mener han det er positivt at Innovasjon Norge har vist interesse for sektoren.

– Det er bra at de støtter opp om lokale initiativer. Så må målet være at de skal gå i pluss.

Foreløpig er det bare Telemark Mikrobryggeri som har gitt staten et betydelig tap.

– Det kan jo hende at det i en periode var litt for lett å få tilskudd til mikrobryggerier. Jeg har lenge varslet om at det har vært en overetablering og at dette kan føre til konkurser. Men det finnes også eksempler på bryggerier som har startet opp i løpet av de siste par årene og som i dag gjør det bra, så bildet er ikke svart-hvitt.

Mikrobryggeriene får mer hjelp av staten. I revidert nasjonalbudsjett foreslo regjeringen et avgiftskutt for småskalabryggeriene, de som produserer mindre enn 500.000 liter øl i året. Avgiftslettelsen anslås til omtrent 15 millioner kroner.

Kanskje det kan hjelpe gjæringen av norske mikrobryggerier.

Les også:
Feirer 500 år med «rent» øl
Ringen er sluttet: – Det var her det hele startet i 1877

Denne saken ble først publisert i Finansavisen.no