Milliardsøkeren: – Minst ett storfunn i Nordsjøen er ­uoppdaget

Som letedirektør er Evy Glørstad-Clark med på å legge strategien videre for Aker BP. Foto: Iván Kverme
Som letedirektør er Evy Glørstad-Clark med på å legge strategien videre for Aker BP. Foto: Iván Kverme
Artikkelen fortsetter under annonsen

Evy Glørstad-Clark har en av de viktigste jobbene i oljebransjen. Hun snuser etter milliardene som fortsatt gjemmer seg på norsk sokkel.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun har kommet hjem igjen. Ikke til Hommelvik i Trøndelag der hun vokste opp, men til avdelingen for leting i Aker BP. Det er her hun trives best. Det er her hun tar beslutninger som kan være verdt milliarder av kroner for selskapet. Men det kommer ikke av seg selv. Oljen på den norske sokkelen er ikke lenger like lett å finne.

– Jeg har alltid vært glad i fjell, sier Evy Glørstad-Clark.

Hun stopper opp og serverer oss en liten latterkule.

– Alle geologer sier jo det samme. Det er verdens ­største klisje.

Men det hjelper å være glad i fjell når du er lete­direktør for Aker BP, et oljeselskap som har vokst seg stort. 2017 ga 2,6 milliarder dollar i omsetning og et ­årsresultat på 300 millioner dollar. Tidligere i år kunne Glørstad-­Clark trekke et lettelsens sukk etter funnet på «Frosk» i midtre del av Nordsjøen. For det er det hun gjør når en leteboring ender med suksess. Etter lettelsen kommer nysgjerrigheten. Var det en oljepytt eller var der noe større?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Så kommer gleden. Jeg gratulerte teamet som gjennomførte boringen. Alt gikk som smurt, alt gikk som planlagt.

– De områdene eksisterer ikke lenger

Analysene viser at Frosk-funnet er på mellom 30 og 60 millioner fat oljeekvivalenter. Det er et betydelig funn på en norsk sokkel der det går lenger mellom funnene og når det først blir funn er de mindre og mindre. Leteavdelingene til oljeselskapene må jobbe på en annen måte en før, de små detaljene blir viktigere og viktigere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ny teknologi gjør at vi kan evaluere gammel data på nytt. Vi kan tolke kjerneprøver og logger på en annen måte og finne masse informasjon som tidligere var oversett, sier Glørstad-Clark.

– Før var det litt konvensjonelt. Da boret vi etter store høyder i grunnen, hvor man tydelig kunne se at det var olje. De områdene eksisterer ikke lenger, de er allerede boret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Nå kan det bli kaos på norske legesentre

Minst et storfunn er uoppdaget

Frosk-funnet ble gjort ved Alvheim, et av Aker BPs fem produserende felt. I etterkant ble letebudsjettet økt fra 350 til 425 millioner dollar. Boring planlagt neste år blir fremskyndet til i år, blant annet to brønner ved Frosk. Funnet var overraskende stort og vil gjøre utnyttelsen av Alvheim-feltet enda bedre, noe som er vesentlig for Aker BP i fremtiden.

Utbygde felt må utnyttes så godt som mulig. Selskapet bruker den største andelen av letebudsjettet til å lete i nærheten av utbygde områder, der de kan bruke eksisterende infrastruktur. Resten brukes i Barentshavet og andre deler av Nordsjøen i håp å gjøre et funn som er stort nok til at det kan bære sin egen infrastruktur.

– Vi tror at minst ett storfunn i Nordsjøen er ­uoppdaget.

Johan Sverdrup gir håp og motivasjon. Det er ­beviset på et stort funn i et område der mange ­brønner har vært tørre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kreativitet og nye tanker gjør det mulig, sier ­Glørstad-Clark.

Les også: Oljeminister: - Total har forlatt Iran

(Saken fortsetter under)

Artikkelen fortsetter under annonsen
Evy Glørstad-Clark trives aller best i avdelingen for leting. Foto: Iván Kverme
Evy Glørstad-Clark trives aller best i avdelingen for leting. Foto: Iván Kverme

Vendepunktet

Hun kaller seg en klassisk flink pike. Hun likte skolen. Det å lære var genuint morsomt. I alle fag gikk det unna, men i matte og naturfag var entusiasmen på sitt høyeste. Hun skjønte tidlig at det var innen de f­agene hun skulle finne sitt yrke. Hun søkte på fysikkstudier ved naturvitenskapelig institutt i Bergen og Tromsø.

Evy Glørstad Clark

Alder: 43

Sivilstand: Gift, to barn

Stilling: Letedirektør i Aker BP

Aktuell: Tok over som letedirektør 1. august i år

Bakgrunn: Doktorgrad i petroleumsgeologi. Ulike lederstillinger i BP og Det Norske Oljeselskap før fusjonen til Aker BP. Hun har blant annet vært ansvarlig for NOAKA-prosjektet forretningssiden, direktør med ansvar for forretningsutvikling og nytt areal, samt sjefgeolog.

__________________________________

Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?

– Jeg ville foreslått et økt trykk på digitalisering av NAV. Her er det mye papirarbeid, gamle datamaskiner og det går ofte tregt.

Hva bør Norge bruke mindre penger på?

– Jeg tror vi har brukt nok midler til å bygge garasjeplasser for Stortinget for en stund.

Hva er din dårligste investering?

– Det må være kjøp av bil i Norge – det er et tapsprosjekt uansett.

Hvilken bok vil du lese om igjen?

– Jeg leser aldri bøker om igjen, da må det være faktabøker eller oppslagsverk.

Hvor går drømmereisen?

– Safari med familien i Afrika.

– Jeg fikk hybel i Bergen først, så da flyttet jeg dit.

Hun ler igjen, over hvilken enkel ting som avgjorde hvor hun skulle oppholde seg de neste fem årene. ­Hvordan livet er fullt av tilfeldigheter. Hun ­jobbet med matte og geofysikk, men en felttur til Spania om sedimentologi ble en åpenbaring.

– I Norge er det lite sedimentære berg­arter. Plutselig fikk jeg se alt så visuelt, sier hun.­

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg så strukturene, hvordan bølgene hadde vært med på å forme berggrunnen. Vi kunne tolke og forstå hvordan området hadde blitt til. Det var utrolig kult og inspirerende. For meg ble det et vendepunkt. Jeg skulle ikke bli geofysiker, jeg skulle bli geolog.

Hun hadde en helt ny verden å utforske under ­havbunnen, og veien videre gikk naturlig nok til oljebransjen etter fullført hovedfag i petroleumsgeologi i 1999.

Les også: Bød seks millioner for livsverket - fikk nei

Glemmer alltid bryllupsdatoen

Veien videre gikk til Stavanger og jobb som geolog i BP Norge, og fortsatte raskt videre til den ­amerikanske avdelingen i Houston. Etter seks år med ulike stillinger og gradvis mer ansvar med prosjekt­lederroller, bestemte hun seg for å reise hjem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg hadde jobbet i flere år og blitt effektiv i jobben. Jeg ville søke noe nytt og hadde alltid hatt ønske om å ta en doktorgrad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det ble en ny hverdag og en ny by, men mannen var den samme. Amerikaneren og kollegaen hun møtte på et kurs i London. Han fikk overføring fra Alaska til ­Stavanger og flyttet etter til Houston. Der giftet de seg på tinghuset og dro på bryllupsreise til Bora Bora og Tahiti.

– Når ble dere gift?

Den ellers kjappe replikken lar vente på seg. Glørstad-Clark må tenke.

– Jeg er ikke så opptatt av årstall og dato på det. Heldigvis er han like ille. Vi glemmer bryllupsdagen hvert år, men blir alltid minnet på det av mine svigerforeldre som sender et kort i posten. Da bestemmer vi oss for å prøve å huske det året etter.

Kroppen beveger seg frem og tilbake i en rask ­bevegelse. Latteren runger igjen i rommet. Svaret er forresten 2002.

Les også: Rekordmange båtskader i sommervarmen

Vemodig på sidelinja

Hun tok doktorgrad i petroleumsgeologi og fikk jobbtilbud fra Det Norske Oljeselskap, som i dag ­heter Aker BP. Hun måtte ta et valg. Skulle hun fortsette med fag og bli akademiker, eller skulle hun vende tilbake til oljebransjen?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når jeg tenker tilbake burde jo valget vært enkelt, for det her føles som det eneste riktige. Det er gøy å være med å drive noe. Jeg kan være med å beslutte hvilken retning selskapet skal ta, hvilke områder vi skal jobbe i. Det gir meg mer enn å jobbe med noe rent teknisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Aker BP-plattformen Valhall i Nordsjøen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Aker BP-plattformen Valhall i Nordsjøen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

I Det Norske startet hun som sjefgeolog og ble ­deretter direktør med ansvar for forretningsutvikling og areal. Det var i perioden hun hadde ansvaret der at ­selskapet søkte på lisens på området der Frosk-­brønnen ligger.

– Det var et resultat av langvarig og strategisk ­jobbing. Vi hadde Alvheim som kjerneområde og gikk tidlig ut og kjøpte seismikkdata. Vi gjorde mye teknisk og geofysisk arbeid og evaluerte oss frem til den muligheten som til slutt endte med funn. Vi tok en ganske rask borebeslutning fordi vi hadde sterk tro om å finne noe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da selve boringen ble gjort var Glørstad-Clark i en ny lederrolle, som ansvarlig for det forretningsmessige i NOAKA-prosjektet.

– Hvordan var det å sitte på sidelinjen og se at funnet ble gjort?

– Det var litt vemodig å ikke være med i teamet da, men jeg var med på feiringen. Jeg synes alle funn på norsk sokkel er bra, også de som blir gjort av våre ­konkurrenter. Jeg tror det er gjengs for alle. Et nytt funn gir oss nye datapunkter og motivasjon for videre leting.

Les også: NRK-sjefen ansatte ekskollega uten utlysning

Utfordrende norsk sokkel

Etter 16 måneder med NOAKA-prosjektet kom hun tilbake til leteavdelingen 1. august. Denne gangen som direktør.

– Jeg har kommet hjem igjen og er fylt med ­entusiasme. Det har alltid drevet meg å få selskapet og ­avdelingen i riktig retning. Jeg vil være med på ­helheten, det å skape verdier og utvikle folk. Jeg vil ikke kun arbeide med ­enkeltprosjekter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun leder en leteavdeling bestående av 61 personer.

– Hvordan løser du jobben som letedirektør?

– Jeg har bare vært i jobben i to uker, så det er litt vanskelig å svare på. Jeg kommer ikke til å sitte å tolke data og gå inn i dype tekniske data, selv om jeg kunne gjort det. Jeg ønsker å skape arenaer for kreativitet og gode ideer for å gi oss nye muligheter på en stadig mer utfordrende norsk sokkel.

I NOAKA-prosjektet støtte hun på en annen ­utfordring. Aker BP og Equinor har gjort hver sine funn i området, men de har svært ulik oppfatning om ­hvordan oljen skal komme opp fra havbunnen. Aker BP er ­operatør for lisensene Frøy og Frigg. Equinor har Krafla og Askja.

Myndighetene vil ha en samordning, men de to olje­selskapene klarer ikke å bli enige. Aker BP vil ha en stor felles plattform, mens Equinor vil ha to mindre fjernstyrte og ubemannede plattformer. Det er snakk om til sammen 500 millioner fat olje og gass.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er viktig for norsk sokkel at vi klarer å finne gode kommersielle løsninger der det ikke er infrastruktur, men på NOAKA klarer vi ikke å bli helt enige, for å si det mildt. Aker BP har en klar ambisjon om å utvikle NOAKA til det neste store utbyggingsprosjektet på norsk sokkel.

Les også: Tidligere Veireno-sjef tok ut 8,7 millioner i utbytte tross konkurs

– Veldig stor tro på fremtiden

Hun har kjent på skuffelsen av en tom brønn, den kommer oftere enn gleden av et funn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi borer noen brønner der det er 95 prosent sjanse for at vi ikke kommer til å finne noe, men tenk deg om de fem prosentene slår til.

Hun kommer også til å skuffe medarbeidere som gjerne vil bore i et område de har jobbet og tolket seg frem til.

– Jeg vil at teamet skal brenne for ideen de legger frem, men jeg må se hvordan det henger sammen med leting og strategi for hele selskapet. Noen må kanskje vente noen år før de får drømmeprosjektet boret.

– Hva tror du om fremtiden for oljebransjen?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har veldig stor tro på fremtiden. Teknologien kommer til å endre seg radikalt, utviklingen skjer raskt. Da jeg skrev hovedfag fantes det ikke digitale kameraer, skjønner du? Jeg er ikke så gammel. Om ti år er olje- og gassindustrien fortsatt viktig, men vi jobber annerledes og utnytter teknologien på en helt annen måte der alt går fortere og vi har flere automatiserte og digitale løsninger.

Les også: Jordskjelv registrert i Sogn og Fjordane

Røkkes oljedrøm

Målt i produksjon er Aker BP blitt en ­markant skikkelse blant de børsnoterte oljeselskapene i Europa. På ­børsen går det også bra. I løpet av det siste året har ­aksjekursen steget med 100 prosent, fra 136 til 272 kroner. Med en ­markedsverdi på 98 milliarder kroner kniver sel­skapet om fjerdeplassen blant de mest verdifulle selskapene på Oslo Børs.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Aker BP. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Aker BP. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Aker BP er et resultat av Kjell Inge Røkkes oljedrøm og tunge satsing på norsk sokkel. Det startet med at lete­selskapet Aker Exploration slo seg sammen med Det Norske Oljeselskap i 2009. Sistnevntes navn ble beholdt og Marathon Oil Norge kjøpt opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sommeren 2016 kom fusjonen ­mellom Det Norske og BP Norge. Aker BP var født og selskapet ­satset hardt på kjøp av lisenser og oppkjøp av flere selskaper mens oljeprisen var lav. Resultatet er en utbyttemaskin for ­Røkke med milliarder i fortjeneste. Aker BP er blitt stort og ­Glørstad-Clark skal bidra til at det blir større.

Les også: Norsk familie har tapt 585 millioner i Georgia

– Snakker aldri jobb

Malvik kommune er også blitt større, målt i antall innbyggere. Det er der tettstedet Hommelvik og Glørstad-Clark hører hjemme. Dit kan hun fortsatt ­reise til barndomshjemmet der idrett, skog og fiske var en ­sentral del av oppveksten. Nå er hun i ferd med å oppfylle ­drømmen om en hytte nær et større alpinanlegg. Mannen fra paddeflate Oklahoma er lurt med ut på ski. Mannen som jobber hos konkurrenten Equinor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Er det en utfordring for dere?

– Nei, vi jobber med vidt forskjellige ting. Han er ­geofysiker og jobber som forsker. Vi snakker aldri jobb sammen. Jeg har høy reiseaktivitet, så den tiden vi har sammen bruker vi ikke på jobbprat.

Men jobben er alltid med henne, om det er hjemme på Jonsvatnet eller på den fremtidige hytta.

– Det handler litt om personlighet. For meg er det ­naturlig å alltid være på, det plager meg ikke. Jeg har ­jobbet i USA og er ikke vant til fire ukers ferie. To uker på rad holder i massevis. En langhelg nå og da gir meg mer energi.

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen lørdag 18. august