Uoppnåelig å eie, men kanskje mulig å leie?
Blar du opp fra 60.000–120.000 kroner i måneden, kan du sikre deg det ypperste i utleiemarkedet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I disse dager inntar studenter de større byene på jakt etter tak over hodet. Det årlige ramaskriket om at det er for få studentboliger og at boligprisene innenfor Ring 1 i Oslo er for høye, er i gang.
– Men disse objektene er ikke ment for å leies ut i morgen, slik som hybler eller mindre leiligheter ofte er. Når det gjelder hybler og små leiligheter til leie, er det nærmest et ideelt marked med når det gjelder tilbud og etterspørsel. Prisene er sammenlignbare. I dette markedet er alle objektene unike, sier daglig leder Jan Herud i Boligutleie Oslo & Akershus.
Han snakker i dette tilfellet om en nyoppført bolig på Vinderen med en månedsleie på 95.000 kroner. For den prisen får husleieren også en separat hybel, gjesterom, dobbelgarasje og fin hage.
– Hvordan er markedet for denne typen utleieobjekter?
– Her handler det ikke om at boligen skal leies ut raskest mulig. Det er viktigere at prisen er riktig og at det er gode leietagere, sier Herud og får støtte av eiendomsmelgerfullmektig Maria Velure hos Utleiemegleren.
Les også: Nytt tvangssalg for rederbolig til 55 mill.
(Saken fortsetter under bildet)
Har interessenter
Selv har hun en patrisiervilla på Bygdøy ute på leiemarkedet i disse dager med en prislapp på 70.000 kroner i måneden.
– Normalt sett snakker vi om et tregt marked for slike boliger, men det kan gå fort. Spesielt om sommeren. Huset på Bygdøy ble lagt ut midt i fellesferien, og vi har fått noen interessenter, sier Velure.
– Hvem er typiske leietagere av slike objekter?
– Ofte ambassader og store firmaer, men det kan også være privatpersoner, fortsetter hun og legger til at ingen privatpersoner kjøper slike boliger som utleieobjekter:
– De skal kanskje flytte til utlandet for noen år og velger å leie ut. Eller kanskje de ikke vil at huset skal ut av familien og velger heller å leie ut frem til et av barna eventuelt kan overta.
Les også: Dette er taksten på Märthas Bloksberg
(Saken fortsetter under bildet)
Innsats og sjel
Herud er av samme oppfatning:
– De som leier ut har kanskje forsøkt å selge, men ikke fått den prisen de ønsker. Da leier de heller ut i noen år for å se om markedet blir bedre. Andre vil ikke selge. Kanskje skal de selv til utlandet og har lagt ned så mye innsats og sjel i boligen at den har stor affeksjonsverdi. Det er mulig at for eksempel barna skal overta på sikt.
– Hvem er typiske leietagere?
– Det kan være ambassader, firmaer eller sjefer i større selskaper. Det kan også være noen som bygger et hus i nabolaget som ikke er ferdig, og som har en solid økonomi. De vil kanskje bo i akkurat dette området fordi barna skal gå på skole eller i barnehage, sier Herud, som forteller at prisene på leie av luksuriøse boliger er lave i Norge sammenlignet med mange andre land, inkludert vårt naboland i øst.
Les også: Knuste prisrekorden på hytteøy i Oslo
(Saken fortsetter under bildet)
Dekker låneutgifter
– For et hus verd 25 millioner kroner, blir det en årlig avkastning på 3 prosent med en månedsleie på 62.500 kroner. Det dekker bare låneutgifter. Alle andre utgifter, som kommunale utgifter og slitasje må dekkes av huseier. Mange ønsker en årlig avkastning på mellom 10 og 15 prosent. Da er ikke dette måten å bli rik på, selv om månedsinntekten kan virke høy ved første øyekast, forklarer Herud pedagogisk.
– Sammenlignet med andre byer i Europa, som for eksempel London, er Oslo på billigsalg, sier eiendomsmegler Ola Sisselberg hos Sem & Johnsen Eiendomsmegling.
I 12 år har han jobbet med dette markedet og kjenner kundegruppen godt. Over halvparten av alt han leier ut i dette segmentet opp til rundt 100.000 kroner pr. måned, kommer aldri ut på det åpne marked. Mange utleiere ønsker ikke publisitet rundt dette.
– De typiske utleierne er private hjem hvor det skal flyttes utenlands på grunn av jobb, eller godt bemidlede som har arvet og allerede har flere eiendommer i denne prisklassen. De ønsker å beholde perlene i familien og bruker heller tid på å finne gode leietagere, sier Sisselberg.
Les også: Skjærgårdshotell solgt - langt over tidligere bud
(Saken fortsetter under bildet)
Lite marked
Nærmest uten unntak er det norske og internasjonale selskaper som står på leielisten, i tillegg til ambassader.
– Nordmenn kjøper, men leier ikke eiendommer i denne prisklassen. Ambassadene har ikke noe budsjett for kjøp av eiendom, men de har svært gode budsjetter for leie, sier Sisselberg som legger til at markedet er lite, men likevel godt for denne typen objekter.
Direktør Ola Bjørnstad i Forenom Norge peker også på et up and coming marked:
– Det er ikke et kjempemarked for denne typen objekter, men vi ser større pågang fra artister, diplomater og andre pengesterke som vil bo bra og ikke nødvendigvis bli gjenkjent. Bor de midt i Oslo sentrum, vil de bli gjenkjent, men for eksempel på Bygdøy er det lettere å gjemme seg bort. Vi ser også at Oslo er satt på verdenskartet. Folk kommer fra hele verden for å spise på Maemo. Og de vil gjerne bo bedre enn på hotell. Oslo er også i ferd med å tiltrekke seg dyrere kompetanse på jobbmarkedet. Byen begynner å bli ettertraktet. Vi ser oftere enn før at folk med denne typen kompetanse tar med seg familien og flytter til hovedstaden, sier Bjørnstad.
Les også: Disse hyttekommunene er på innbruddstoppen
Saken sto på trykk i Finansavisen, lørdag 18. august
