Meny

Hardt for småbønder på landsbygda i Kroatia

Romina Zadravec er veldig stolt av sine Simmental-kyr. Foto: Chris Mccullough
Å leve av inntektene fra en liten gård langt ute på landsbygda i Kroatia er ikke lett, men denne kvinnelige bonden er fast bestemt på å lykkes.

ZAGREB, KROATIA (ABC Nyheter): Romina Zadravec har bare 15 kuer på gården sin Kusanovec Dairy, nær Dugo Selo i den østre delen av Zagreb-distriktet. Men hun greier seg selv, i tillegg til å forsørge familien sin og sin søsters familie. Små bondegårder er selve sjelen til de landlige delene av Kroatia, landet som er det yngste medlemmet av EU. Det finnes totalt om lag 157.000 gårder i Kroatia, og rundt 85 til 90 prosent av disse klassifiseres som små gårder, på under ti hektar, som er gjennomsnittsstørrelsen på landets gårder.

Rominas gård har gått i arv i flere generasjoner, og selv om det i dag er hun som sitter som eier, er gården levebrødet til hennes egen familie, samt familien til søsteren hennes, Melita Jadanec-Cutura – totalt ni personer.

– Det er tradisjon av gården går i arv, og nå er det jeg som eier gården. Det er en liten gård etter europeisk målestokk, men det er hjemmet mitt, og jeg er fast bestemt på å få det til å gå rundt, sier Romina.

Les også: Norge og Kroatia inngår samarbeidsavtale verdt 103 millioner euro

Fristet aldri å reise

Gården strekker seg om 30 hektar som brukes til å dyrke fór til krøtterne, som står inne hele året, i tillegg til at det dyrkes avlinger for salg.

Romina (høyre) med søsteren Melita Jadanec-Cutura.

Mange unge mennesker i Kroatia reiser utenlands for å prøve lykken, men Romina var ble værende for å satse på gården. Hun meldte seg til og med på et kurs på det lokale universitetet, for å skaffe seg ekstra kunnskap om matproduksjon.

– Det fristet aldri å reise herfra. Mange av vennene jeg vokste opp med bestemte seg for å dra fra området og fra Kroatia for å skape seg et bedre liv, men jeg ville heller bli her og jobbe på gården, forteller Romina.

– Gården har vært i familien siden 1910. I 2008 bygget vi et lite meieri, og takket være penger fra EU har vi kunnet investere og utvide siden den gang.


6500 liter melk om dagen

Romina har 15 melkekyr på gården, og har ni unge kviger klare til å ta over. Kyrne produserer 300 liter melk per dag, som brukes til å produsere ost som selges på et lokalt kjøpesenter og markeder utendørs.

Mens mennene tar hånd om åkrene, lager Romina og søsteren Melita et utvalg oster, inkludert ferskost, halvfast og harde varianter, under deres eget kjente merkenavn Zg Sirek. Rundt 80 prosent av det de produserer er ferskost.

Romina er også president i «Sirek», foreningen for små osteprodusenter i området, samt president i «SirCro», den landsdekkende foreningen for små osteprodusenter.

– Kyrne produserer i snitt 6500 liter melk per laktasjonsperiode, og alt brukes i osteproduksjonen. Ferskosten selges for fem euro per kilo, den halvfaste for ti euro per kilo og den faste for 14 euro per kilo, forteller Romina.

Saken fortsetter under

Små gårder dekker i snitt 10 hektar i Kroatia.

Viktig for landsbyer

Livet som småbonde ville imidlertid ikke gått uten finansiell støtte fra den kroatiske regjeringen og EU.

– Vi mottar 14.000 euro årlig fra de lokale myndighetene, og ytterligere 300 euro per hektar fra EU. Det ville vært veldig vanskelig å overleve uten denne støtten. Vi greier oss, men inntekten kunne vært bedre. Vi har planer om å spe på inntektene fra osteproduksjonen med en form for øko-turisme som inkluderer vin- og ostesmaking, sier hun.

Livet som småbonde i EU har imidlertid også sine utfordringer, blant annet i form av billig import og regulerte markeder. Kroatiske politikere jobber for å sikre overlevelsen til små gårder som Rominas, siden disse er viktige for små landsbyer og byer over hele landet.

Les også: Kroatia skal bygge bro rundt Bosnia

Ni ungkviger står klare til å settes inn i melkeproduksjonen.

– Urettferdig behandlet

Marijana Petir sitter i EU-parlamentet, og er en av de som jobber for at småbønder skal få rettferdig behandling etter den siste Common Agricultural Policy-reformen.

– Som kroater og medlem av Europaparlamentet forsøker jeg å være en sterk stemme for kroatiske bønder i EU. Som det nyeste medlemmet av unionen har Kroatia og kroatiske bønder en rekke utfordringer, noe som delvis skyldes at vi tidligere manglet en sterk jordbrukspolitikk på hjemmebane. Men det skyldes i stor grad også at kroatiske bønder blir urettferdig behandlet på EUs fellesmarked, hevder Petir.

– Bøndene våre har større utgifter enn i sammenlignbare land, spesielt når det gjelder investeringer innen produksjonsmateriale. Den hjemlige produksjonen dekker i dag bare halvparten av forbruket, og markedet oversvømmes av produkter av lav kvalitet, både fra EU og land i den tredje verden. Jeg jobber først og fremst for at kroatiske bønder skal ha et likt utgangspunkt som alle andre, når de selger produktene sine på fellesmarkedet, slik at de kan være konkurransedyktige, sier Marijana Petir.

– Inntil dagens lovverk blir endret, kommer jeg til å legge fram nye lovforslag og forslag til endringer av CAP-reformen. Først og fremst må vi sørge for en stabil inntekt for små og mellomstore familiegårder, og legge til rette for at nye generasjoner vil være med og holde liv i de rurale områdene i Kroatia, avslutter Petir.

Rominas kyr er innendørs året rundt.
Privatøkonomi
Populært