Gull på grunt vann

(Finansavisen): – Under havoverflaten ligger det gull, forteller en informasjonsvideo fra et norsk selskap. Gullet som videoen referer til er hverken skinnende eller tungt - det er tang og tare. I det som folk flest kanskje ser på som sjøens ugress mener eksperter at det finnes et uforløst potensial. Bedrifter og forskere har tatt utfordringen, og prøver å finne nye bruksområder for makroalgene. Næringen spår selv en kommende boom.

Årlig høstes det omtrent 200.000 tonn tang og tare i Norge. Skal vi tro Sintef er dagens tall for industrien kun barnetaremat. Forskningsinstituttet forklarer at det ligger et massivt potensial i taredyrking. På sjøarealer tilsvarende det som i dag brukes til lakseopprett kan det produseres 13 millioner tonn biomasse pr. år.

– Utredningen «Verdiskapning basert på produktive hav i 2050» estimerer omsetningsverdi av tang og tare til 8 milliarder i 2030 og 40 milliarder i 2050, forklarer Aleksander Handå, forskningsleder i Sintef.

Les også: Sandberg forsikret om at forbudet ikke blir innført

Fortykningsmiddel varer

For at dette skal bli en realitet har Sintef organisert en såkalt «special interest group», under navnet SIG Seaweed, hvor næringsliv og forskning jobber hånd i hånd for å utvikle næringen og påvirke politikerne. Her diskuteres alt fra oppdrett og miljøforhold til matproduksjon.

Den mest suksessfulle bruken av tang og tare pr. i dag er i produksjonen av alginat, som blant annet brukes som fortykningsmiddel i en mengde varer. Innenfor dette feltet er FMC Biopolymer bedriften som står for det meste av dagens aktivitet i Norge. I fjor endte det amerikansk-eide foretakets resultat på 217 millioner kroner, etter å ha omsatt for nesten 1,4 milliarder.

– I motsetning til de andre norske aktørene har vi drevet med dette i veldig lang tid, forteller Trond Helgerud.

UGRESS(?): Tang og tare inneholder mye mer enn hva en skulle tro. Foto: NTB scanpix

Han er administrerende direktør i den relativt ukjente kjempen innen tang og tare. Vi møter ham i lokalene, som er lagt til et anonymt teglsteinsbygg i Sandvika. Her er det lite som tegner om de store verdiene selskapet driver med.

– Vi startet egentlig opp i Drammen helt tilbake i 1939. Marineoffiseren Håkon Kierulf etablerte selskapet Spesialimpregnering AS. Målet var å lage blant annet redningsvester av alginatfiber.

– Under krigen ble det eksperimentert mye med bruken av alginat. Eksempelvis laget de både kamuflasjenett og fallskjermer med fiber hentet fra stortaren i et forsøk på å erstatte bomull.

Les også: Forskere: Ukjente fiskearter kan bli framtidens mat og medisin

10 milliarder kroner

Dagens bedrift er noe annerledes. Gjennom flere navnebytter og eierskifter, blant annet innom Norsk Hydro fra 1980-1999 og deretter FMC, endte de opp hos det amerikanske kjemiselskapet DuPont i fjor. Oljefondet er en av de større på eiersiden, med verdier tilsvarende 10 milliarder kroner.

– Alginatvirksomheten vi er en del av har forblitt en norsk bedrift. Hele verdiskapningen skjer her til lands. I Haugesund produserer vi alginatet, mens utviklingsdelen er basert her i Sandvika. Den mest synlige delen av det vi driver med er tarehøstingen langs norskekysten.

Innhøstingen foregår med relativt små fartøy på opp til 50 fot. De høster langs kysten, fra Rogaland i sør til Nord-Trøndelag, etter stortaren. Denne typen tare, som vokser på dyp mellom to og 20 meter, er et helt unikt råstoff i verdenssammenheng. Fangsten fraktes til selskapets fabrikk i Haugesund. Alginatet som produseres her er ifølge direktøren blandt det aller beste.

– Det finnes mange bedrifter som lager alginat, men det vi får fra norsk stortare er helt unikt. Alginatets gelings-evne er veldig god. Med dette kan vi for eksempel lage en fast gele av bare 1 prosent alginat, hvor de resterende 99 prosentene er vann.

– Hvor kommer den største konkurransen fra?

– Kina. Det meste av alginat ble tidligere produsert i vesten, men nå er brorparten gjort i Asia. De lager bra produkter til en lav pris.

Les også: Matsikkerhetsrapport: Norge dårligst på fisk

– Høyere kilopris enn kokain

Derimot holder den norske stortaren høyere kvalitet enn de rimeligere variantene, som kommer fra andre typer tare. Dette er Norges store konkurransefortrinn i industrien og er svært ønsket til spesifikk bruk.

– Av høykvalitetsalginatet som selges til nærings- og farmasiindustrien har vi 15 til 20 prosent andel av verdensmarkedet, forteller en stolt Helgerud.

Alt de produserer går til eksport. Blant kundene er bedrifter fra hele verden, men ingen av dem er i Norge.

– Høyere kilopris enn kokain, bemerker Helgerud med glimt i blikket. Han har tatt oss med opp i neste etasje av kontorbygningen. Her oppe er møterom og grønne planter byttet ut med laboratorieutstyr, skarpt lys og hvite frakker. I direktørens hånd ligger det som ser ut som et lite syltetøyglass.

– Dette er frysetørket alginat som er renset til høy grad av renhet, sier Helgerud.

Glassets innhold er selve kremen av det som kan fås ut av makroalger. På laboratoriet i Sandvika produserer de dette for bruk i forskning og avansert biomedisin. Hele 200 dollar må kunden punge ut med for ett kvart gram av det ellers beskjedne hvite pulveret som nå står på bordet. Men, for å komme til den formen det er i nå må det gjennom en lang prosess. Hvor det normale alginatet produseres over en periode på 20 timer og selges for mellom 20 og 30 dollar pr. kilo, tar det en hel uke med rensing for å ende opp med det fineste av det fineste.

Les også: Sunnmøringer er kongene av dansk sjømat

(Saken fortsetter under bildet)

KVALITETSKONTROLL: Trond Helgerud og laboratoriumsteknikker Anne Norsted viser frem laboratoriet. Foto: Adrian Nilsen

Store forventninger

Norges største aktør er tydelig engasjert over den spådde veksten i næringen for tang og tare.

– Tradisjonelle fiskerier forventer kun en dobling i samme tidsrom. Med disse målene stilles det store forventninger til at det skal skapes nye verdier i tang og tare, påpeker Helgerud.

Ifølge direktøren kan økningen skje på to måter:

– Den ene veien er å høste mer og dyrke mer tare for å få opp volumet. Men, det kan også skje gjennom utvikling av nye produkter basert på råvaren. Det er det siste vi har mest tro på selv.

Et eksempel på dette er et spinnoff-selskap fra FMC Biopolymer.

– AlgiPharma utvikler en medisin for å behandle cystisk fibrose (arvelig sykdom som rammer kjertelfunksjonen i flere organer og særlig påvirker lungefunksjonen). Medisinen er basert på alginat fra nettopp stortare. Hvis de får til dette snakker vi om milliardomsetning. Det er slike suksesser jeg tror raskt kan skape milliardverdier innenfor bruk av tang og tare. Dette er store muligheter.

Les også: Fiskekonger tjente 109 millioner på eiendom

Testing av kosmetikk

Utviklingen av medisinen er bare ett av flere eksempler på bruken av råstoffer fra tang og tare.

– Noe annet vi ser på er bruken av alginat i biomedisin. Ved hjelp av 3D-bioprinting kan det brukes alginat som et slags blekk når det printes ut strukturer med levende celler. Dette kan eksempelvis være nye organer eller humant skinn til testing av kosmetikk, forklarer Helgerud entusiastisk.

Gode utsikter tiltrekker seg flere aktører.

– Gjør dere noe for å hjelpe de mindre bedriftene i næringen i gang?

– Ikke direkte. De som er i ferd med å etablere seg er for det meste på taredyrkningssiden. Vi har ikke noe direkte samarbeid med dem, men er naturligvis en del av det samme fagfeltet, så vi har diskusjoner med dem og bidrar gjerne med erfaringsutveksling. Vi har vært med på å bygge opp kompetanse på tang og tare som andre nå nyter godt av. Utover det må andre oppstartsaktører inn og skape nye virksomheter. Vi må fortsette med vår spesialkompetanse, sier Helgerud.

Les også: Tjente 64 millioner på fiskedop

(Saken fortsetter under bildet)

PÅ TOKT: Et av selskapets mange fartøy som brukes til høsting av stortare, Foto: FMC DIOPOLYMER

Manglende proteinkilder

Direktøren påpeker viktigheten av å klare seg selv.

– Det viktige er at de som starter opp nå tenker marked selv. Vi lager kun ett produkt fra taren - alginat. Nykommerne må finne sine egne markedsområder. Det være seg protein, mat eller andre nye områder. Det er mye god satsning på dyrkningsteknologi. Men, noen har glemt litt hvem som skal kjøpe all denne tangen og taren de dyrker.

Etterspørselen mener han kommer.

– Vi vet at vi skal fø en stadig voksende befolkning og vi har manglende proteinkilder til dette. Vi er nødt til å se på det som vokser på marka og i sjøen, i leddet før kjøttprodusenten. Vi må i større grad spise gresset selv. Med andre ord grønnsakene, tangen og taren. Å få folk til å spise dette handler rett og slett om produktutvikling. Kokker og industri må sammen utvikle bedre matvarer av disse kildene.

Les også: Slik går det med lakseprisen

– Umami-effekten

Flere oppstartsbedrifter har tatt på seg utfordringen. Flere prøver nå å introdusere tangen til både norske og utenlandske serveringsfat. I butikker i Danmark og Tyskland finner du flere hyllemeter med matvarer fra tang og tare, men i Norge er dette forsatt noe de færreste har prøvd seg på.

GREEN IS GOOD: Laboratoriumsteknikker Anne Norsted tar prøver fra alginaten for å sjekke kvaliteten. Foto: Adrian Nilsen

En av disse ambisiøse tareentusiastene er Tekslo Seafood, som høster de viltvoksende råvarene for hånd i og rundt Sotra. Runar Trellevik er daglig leder og svarer lystig på telefon fra ferie i Spania.

– Hvordan fikk dere idéen om å høste og selge produkter av tang og tare?

– Vi kom alle fra oljebransjen da vi startet, så det ble en liten overgang. Grunnen var at vi ville leve av noe som var bedre for miljøet. Samtidig likte vi å være ute og ikke bare på kontoret. Vi leste oss opp på emnet og fikk hjelp fra Havforskningsinstituttet. Vi reiste ut og smakte på alt vi kunne finne.

De konverterte oljearbeiderne får saltvann i munnen av tanken på tang og tare som mat.

– Umami-effekten du får er det beste. Den kjennes for eksempel også når du langtidskoker kjøtt, så finner du den smaken i kraften.

Umami er den femte smaken ved siden av salt, søtt, surt og bittert. Den består blant annet av natriumglutamat, en naturlig smaksforsterker som tangen inneholder.

– Veldig sunt er det også, da det inneholder masse næringsstoffer, forteller gründeren.

Les også: Nettverksmillionær kjøpte hus til 86 millioner av Arne Fredly

Sjøspaghetti og krydder

Tang og tare som delikatesse er ingen nyhet. I Asia er bruken allerede utbredt til blant annet sushi. Men, for trauste nordmenn vant til brunost og leverpostei er ikke dette noe hvermansen helt har fått smaken på.

– Hvor vanskelig er det å få nordmenn til å spise tang og tare?

– Det er egentlig ganske lett så lenge du har muligheten til å snakke med kunden. Vi har sett at det er viktig å kunne besvare spørsmål. Men vi ser også at nordmenn er skeptiske først, da kunnskapen om produktet er lav. Det er derfor vi først introduserer våre spisbare produkter gjennom kombinasjon med vanlige matvarer. For eksempel har vi et chilikrydder med tare som er veldig populært.

Blant annet tilbyr de også tørket sukkertare, sjøspaghetti og krydder.

– Er sjøgress det nye lakseeventyret?

– Jeg tror det kan bli slik som det er med laksen nå. Men det vil ta tid. Vi kan tilsette tang og tare til mange bruksområder. Bioprospektering (hente ut råstoffer) av tare er også et spennende område for fremtiden. Vi besøkte Kina i fjor og så hvor dyktige de er på ressursbruken der. De produserer opptil 350 produkter av taren.

Så langt har det gått bra med gründerne fra Hordaland, som ser positivt på fremtiden. Trellevik forteller at omsetningen stiger for hver måned. Nå har de også fått FDA-godkjenning og egen agent i USA. Samtidig jakter de investorer som kan være med på å få norske tareprodukter ut på markedet.

Les også: Fredriksen-rederi så rødt igjen

HVITT GULL: Slik ser alginatet ut i sin ferdig produserte form. Foto: Adrian Nilsen

Ikke propp i systemet

Med en potensiell gigantøkning trenger staten å tilrettelegge for bedriftene. Det er Fiskeridirektoratet som forvalter ressursene. Tilbake på kontorene til FMC Biopolymer er Helgerud ikke videre imponert over tingenes tilstand.

– Hva mener dere om myndighetens fasilitering for vekst i næringen?

– I forvaltningen rundt høsting av tang og tare ligger nok myndighetene litt etter. Vi er frustrete over de ressursene de legger i det. Det er ikke nok til at vi får en god nok forutsigbarhet i forvaltningen - noe ikke bare vi, men også de som ønsker å dyrke tare trenger. På forskningssiden synes vi regjeringen satser bra gjennom både Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge.

Fiskeridirektoratet mener på sin side at det er tilstrekkelig med kompetanse pr. nå.

– Vi skal selvfølgelig ikke være noe propp i systemet. Vi tilpasser saksbehandlerkapasiteten til å gjøre det arbeidet vi er satt til å gjøre i forvaltningen av ressurser. Hos oss er det to personer som jobber med tang og tare i sin arbeidsportefølje, og vi setter av den kapasiteten som trengs for å holde tritt med og løfte forvaltningen, forklarer Trond Ottemo, seniorrådgiver i Fiskeridirektoratet.

Les også: Gründerselskap fikk laksearving på kroken

Liten erfaring

Med flere aktører som kommer på banen ser alginatlederen for seg potensielle konflikter som trenger riktig kompetanse for å unngås.

– Vi ser for oss konflikter med fiskerier med tanke på dyrkningsareal. Dermed må det bygges opp kompetanse på forvaltningssiden. En annen ting er at politikerne gjennom Kommunalreformen i 2011 har lagt en del av forvaltningen til fylkeskommunene. Erfaringen vår er at de har liten kunnskap og erfaring med næringen vår.

Helgerud foreslår dermed å opprettholde forvaltningen av tang og tare-ressurser på et nasjonalt plan inntil videre.

– Det er for tidlig å legge dette til fylkeskommunene, mener han.

Les også: En tredel av verdens fiskefangst kastes

Sandberg: Viktigere fremover

Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) tror heller ikke den lyse fremtiden spådd om tang og tare er sjøsprøyt.

– Vi må høste mer fra havet, og jeg tror tang og tare vil bli ennå viktigere fremover. Norge har betydelige bestander av tang og tare, blant annet Europas største bestander av stortare. Flere forskningsmiljøer har vurdert at vi har et stort potensial for taredyrking langs kysten vår.

Sandberg er også klar på at det trengs å bygge kompetanse for å legge til rette for veksten.

– Vi trenger mer kunnskap, og vi må sørge for at vi har gode og oppdaterte regelverk for forvaltning og utnyttelse av markroalger. Havforskningsinstituttet er i ferd med å bygge mer kunnskap om innholdet i tang og tare. Dette er nødvendig for trygg bruk av tare. Vi har også mange gode ordninger gjennom Innovasjon Norge og Forskningsrådet, hvor bedrifter kan søke om støtte til sine forsknings- og utviklingsprosjekter.

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen, lørdag 14. juli.