Meny

Grenseløse muligheter:

– Fysisk mulig å bygge verdens største gård - uten gjerder

Erik Harstad har som mål å omsette for 230 millioner i 2021. Her på Nordhaug gård i Bærum. Foto: Eivind Yggeseth
Dropp fysiske gjerder. Tegn heller opp beitemarken på en app, eller lei ut dyrene, slik at de blir en ekstra inntektskilde.

Erik Harstad vokste opp på et småbruk, og hadde i sin barndom et ønske om å bygge verdens største gård på familiejordet.

– Det var ikke noe å si på ambisjonene den gangen heller, men nå er det i prinsippet fysisk mulig å bygge verdens største gård, uten bruk av gjerder i det hele tatt, sier Harstad.

Fakta

Navn: Erik Harstad (43).

Selskap: Nofence AS.

Forretningsidé: Har laget verdens første virtuelle gjerdesystem for husdyr

Ambisjon: 60.000 enheter solgt i 2021. Det betyr en omsetning på 230 millioner kroner det året

Finansiering: 4 millioner kroner fra Innovasjon Norge og 19,5 millioner fra engleinvestorer.

Eiere: Hovedaksjonærer er Oscar Hovde Berntsen (36 prosent), Olbjørn Kvernberg (29 prosent) og Erik Harstad (17 prosent)

Forretningsmannen Christian Sønstebø (38) fra Skien nikker. For fire år siden kjøpte han den 1.000 dekar store Nordhaug gård i Bærum for over 30 millioner kroner. Han har mer enn nok både dyrket og udyrket mark å ta av. Om ikke lenge skal familien Sønstebø begynne med geiter. Og de liker seg absolutt ikke innenfor et gjerde. De vil helst vandre rundt i så ulendt terreng at jobben med å gjerde inn byr på akrobatiske utfordringer, i tillegg til at det blir kostbart – både i innkjøp og vedlikehold.

– Nofence er en fantastisk teknologi og har muligheter langt utenfor Norges grenser, sier han henrykt, og gleder seg til å ta det i bruk.

Læring gjennom ubehag

Teknologien det siktes til er et elektrisk gjerde som er hørbart, men ikke synlig. Beitedyrene har på seg en solcelledrevet bjelle. Bonden har allerede bestemt, via en app, hvilket område dyrene skal holde seg innenfor. Bjellen/klaven varsler dyret med en pipelyd som blir gradvis lysere etter at dyret har passert grensen. Dersom dyret går lenger enn den lyseste tonen, får det et lite støt. Dyrene assosierer lydvarselet med et ubehag. Slik lærer de å holde seg innenfor den virtuelle grensen.

– Dette er forutsigbart og kontrollerbart for dyrene, og dermed god dyrevelferd, påstår Harstad.

– Hva er fordelene med dette?

– De fleste gårder har et utmarksområde som er en ressurs, men som de ikke får utnyttet. Det er vanskelig å sette opp gjerder, og spesielt geiter trives i ulendt terreng, sier Harstad, som er ingeniørutdannet innen fagområdet geografiske informasjonssystemer og er 95 prosent ferdig med sin mastergrad i ledelse på NTNU.

– Teknologien gjør at det er enkelt å sette dyr på beite hvor som helst. Hvis bonden har for lite ressurser på egen grunn, kan dyrene lett settes til en nabo som ønsker å hindre at det gror igjen. Da får de tilgang til mer mat og kan være ute større deler av året. Med fysiske gjerder er det et problem at hjort og elg river ned gjerder, og at gjerdene snør ned om vinteren. I de landsdelene som har lite snø, kan dyrene være ute hele året. Det blir mindre sykdommer og de kan slippe kraftfôr, legger han til.

Les også:   Stordalen satser i Ålesund

Enklere rotasjonsbeiting

Dyrene kan også leies ut på en annen måte enn tidligere:

– Nofence åpner for flere forretningsmuligheter. Bøndene kan leie ut dyrene sine for mellom 30 og 40 kroner per dyr per døgn for å gjøre en jobb. For eksempel har Statnett og andre kraftselskaper milevis med kraftlinjer de må rydde. Der de tidligere brukte menn og motorsag, betaler de i dag 35 kroner per døgn per dyr. Hvor dyrene skal rydde, bestemmes i appen, forklarer den daglige lederen.

Sønstebø har fått blod på tann:

– I et mikroperspektiv er dette midt i blinken for kundene. I et makroperspektiv er det enda bedre; tenk at man nå har mulighet for å utnytte verdens matressurser bedre. Det er mulig å styre beite og vekstfaser på en bærekraftig måte. Rotasjonsbeiting blir mye enklere enn med fysiske gjerder.

Les også:   Sterkt prispress i norsk handel

Interesse fra EU-land og USA

Siden 2015 har Nofence hatt 100 pilotkunder for å teste og få mer erfaring med teknologien. Samtlige av dem har fortsatt med det gjerdeløse gjerdet, og til nå har selskapet solgt rundt 2.500 enheter. Målet er å selge 60.000 enheter og omsette for 230 millioner kroner i 2021.

– Vi satser på suksess i Norge først, men vi vil åpne for utenlandske interessenter til høsten. Vi har fått masse interesse fra en rekke EU-land, USA, Canada og Australia, sier Harstad, som legger til at de har tre konkurrenter på verdensbasis, men at selskapet med base i Batnfjordsøra i Møre og Romsdal, ligger først i løypen.

– Hvilken forretningsmodell har dere valgt?

– Vi selger inngjerding som en tjeneste. Kundene må kjøpe hardware og betale en månedlig lisens for å bruke det. Ett mål og tusen mål koster det samme, men vi har lagt opp til volumrabatter på lisensen.

Les også:   Sverige skjerper grensekontrollen

Gir beskjed om rømning

– Hvor rømningssikkert er det usynlige gjerdet?

– Det skjer rømminger med vårt system også, men nå får bonden beskjed med én gang, og det er lekende lett å lokalisere dyret. I tillegg unngår vi at dyr blir hengende igjen i strømnetting eller andre fysiske hindre.

– Hvilke beitedyr er dette mest aktuelt for?

– På verdensbasis finnes det 1,5 milliarder storfe og 1 milliard geiter. I Norge finnes det 800.000 sauer og 60.000 geiter. Geit og storfe har førsteprioritet akkurat nå, og sau blir det neste. Til sammen er dette et enormt marked. Også gjetere går en ny tid i møte. Deres arbeidsoppgave finnes nettopp fordi geiter ikke vil gjerdes inn. Nå kan de det ved hjelp av en app, sier Erik Harstad.

Saken er opprinnlig publisert i Finanavisen lørdag 30. juni

Privatøkonomi
Populært