Skal erobre verden med hoppekreps

Ingen steder i verden finnes det så mange hoppekreps samlet på ett sted. Markedssjef Bjørn Rogne i C-Feed har håp om å erobre verden.
Ingen steder i verden finnes det så mange hoppekreps samlet på ett sted. Markedssjef Bjørn Rogne i C-Feed har håp om å erobre verden.
Artikkelen fortsetter under annonsen

C-Feed har forskningen på sin side: fiskebabyeroverlever i stor skala og de vokser raskere med hoppekreps. Nå vil de snu opp ned på verdens oppdrettsnæring.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi sitter på hurtigbåten på vei fra Trondheim til Vanvikan, et lite tettsted ved Trondheimsfjorden sørøst på Fosen. Der har C-Feed sitt produksjonsanlegg. Men det er ikke et hvilket som helst anlegg. Der har de verdens største lager av hoppekreps. Og de produserer hoppekreps som er kjønnsmodne.

– Alle kan klekke hoppekreps, men bare vi og et par andre i verden kan få den kjønnsmoden og få krepsen til å legge egg, sier markedssjef Bjørn Ronge i C-Feed til Finansavisen.

Bedriften har vært et Sintefbasert forskningsprosjekt i 15 år, men ingen av forskerne i prosjektet ble med videre da selskapet ble stiftet i 2014.

– Nå er vi fire ledere som jobber som gründere. Jeg kom inn for to år siden, før vi i det hele tatt hadde fokus på kunder, sier Ronge på svorsk.

Han er fra Gøteborg og er sivilingeniør i bioteknologi fra NTNU, har studert markedsføring og har over 100 reisedøgn i året.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har flest internasjonale kunder. Det norske markedet for marin fisk er for lite. De tre største oppdrettsfiskene i Norge er laks, berggylt og rognkjeks. De to siste er rensefisk for oppdrettslaksen, forklarer han pedagogisk.

– Kroatia, Tyrkia, Hellas og Spania er våre største markeder, legger han til.

Les også: - Vanskelig å si hvor vi ender

Flere overlever med hoppekreps

Vi har fortsatt ikke forstått hva hoppekreps har med oppdrettsnæringen å gjøre. Vi nærmer oss bryggen og besøket på anlegget, og vil gjerne være litt mer forberedt før vi tar turen inn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Fiskebabyer spiser kun levende mat i begynnelsen, før de kan gå over til annen type fôr. Det finnes ingen høykvalitets startfôr for marin fisk, altså de som klekker i saltvann, i dag. Før har fiskebabyene fått tomme skall med ulike fiskeoljer, men rundt 70 prosent dør. Når de mates med hoppekreps, er det mer enn dobbelt så mange fiskebabyer som overlever før de kan begynne å spise pellets. Og ta for eksempel tunfisk. Det er verdens dyreste fisk å oppdrette. Det er vanlig at kun én prosent overlever. Når de har fått hoppekreps fra C-Feed, ser vi at 30 – 35 prosent overlever.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvilke konkurrenter har dere?

– Saltvannskreps og en slags parasitt kan brukes. Dette er to klassiske konkurrenter. Det er rimelig og tilgjengelig over alt. Våre produkter er minst ti til tyve ganger dyrere, og det er begrenset hva vi klarer å levere av volum, sier Ronge.

Vi er nå inne på produksjonsanlegget, går til et enkelt kjøleskap på størrelsen med vårt eget på kjøkkenet og Ronge åpner døren.

– Dette er verdens største lager av hoppekreps. I en litersflaske er det mellom 130 og 300 millioner egg. Det er nok mat i et stort oppdrettsanlegg i to til tre dager. Og det koster nesten ingen ting å sende noen slike flasker til Japan.

Les også: Abefaler å redusere torskekvoten med 100.000 tonn

– Helt kritisk hva fisken får i seg

På produksjonsanlegget i Vanvikan blir hoppekrepsen produsert, deretter legger de egg, eggene høstes og de fortsetter å produsere hoppekreps. Kunden kjøper eggene. I fjor omsatte C-Feed for rundt 10 millioner kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– På 1970-tallet var fisken i bedre form enn i dag. Det var fordi fiskerne fisket hoppekreps til dem. Dette produktet er ventet. De gamle vil gjerne teste det fordi de vet at det fungerer. Ofte er det slik at de unge er de første til å teste ut noe nytt. I denne bransjen er det omvendt. Fisken er baby i to til tre uker, og fra klekk til slakt tar det rundt to år. Det er helt kritisk hva fisken får i seg i begynnelsen. For eksempel tar det bare én uke å utvikle hele tarmsystemet til fisken.

Les også: Fiskeridirektoratet vil forby torskefiske i Oslofjorden

– Dette er ikke noen anabole greier

C-Feed har 13 ansatte. Ni av dem jobber på anlegget. De produserer mellom 15 og 20 milliarder hoppekreps i måneden. De produserer alger, som er maten til hoppekrepsen. Og antall alger dobler seg hver dag. Så tilsetter de lys og næringsmidler. Vannet pumpes opp direkte fra Trondheimsfjorden. Når de høster copepodeegg, som er det latinske navnet på hoppekrepsegg, suges eggene opp fra bunnen av tankene. Eggene vaskes og gjøres rene, og de høstes to ganger om dagen. 400 millioner egg høstes hver eneste dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Fordelen med hoppekreps er at næringssammensetningen er optimal. Oppdretterne får mer enn dobbelt så mye fisk, og den vokser 3-4 ganger så raskt. I Japan, hvor de dretter opp tunfisk og yellowtail, vokser den 5 ganger så raskt.

– Vi har lært at alt som vokser raskt, smaker mindre…?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette er ikke noen anabole greier. Vi får fisken til å følge en naturlig vekstkurve. Det er de andre fiskene som er underernært. Problemet med tradisjonell fôring er at fisken blir deformert og ser rar ut. De lever og vokser, men etter flere år må de kastes fordi de ikke ser bra ut. Vår utfordring er at alle oppdrettere har hørt dette hundre ganger før… at ulike typer fôr vokser raskt etcetera. Nå viser vi, gjennom årevis med forskning, at dette faktisk fungerer.

Da Ronge startet i C-Feed, hadde de én kunde; Marine Harvest. Nå har de rundt 25 kunder i verden, og produksjonsanlegget på Vanvikan blir i disse dager utvidet slik at de kan øke kapasiteten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvor stort kan dette bli?

– I stor skala skal hoppekreps erstatte dagens fôr. Når dette kommer ut på det globale markedet, snakker vi mange hundretalls millioner kroner. Med utvidet anlegg skal vi femdoble produksjonen, og om tre år skal C-Feed omsette for 300 millioner kroner. Minst, sier en overbevist markedssjef.

Saken er først publisert i Finansavisen.