På denne skolen MÅ elevene starte eget selskap

Norge etter oljealderen skal bygges med nye bedrifter. Kan vi klekke ut de unge talentene som skal skape dem? På et universitet?

Ved det toårige masterstudiet «Entreprenørskolen» på NTNU i Trondheim mener man naturlig nok at svaret er ja. Studiet har som mål å produsere ferdige gründere. Nåløyet for å komme inn, er trangt. De tar inn 35 studenter hvert år. Mange hundre søker i håp om å få plass. Nøkkelen er ikke nødvendigvis å være klassens duks.

– Vi har tøffe intervjuer. Men det må vi ha. Det er tøft å være gründer. Vi ser etter en spirit og motivasjon til å gjøre dette, sier Even Haug Larsen før han fortsetter:

– Det skader ikke med gode karakterer, men vi vil ikke ha folk som skal ha dette på sin CV for etterpå å gå inn i en corporate-jobb. Om de har startet noe tidligere eller gjort mye annet ved siden av, som å ha ulike verv, teller det positivt.

– Et slags «Paradise Hotel»

30-åringen er tidligere elev ved Entre­prenørskolen og er nå den yngste universitetslektoren på siv.ing-delen av NTNU. Og forøvrig en av Norges yngste universitetslektorer.

– Må elevene stille med en god idé før de søker?

Even Haug Larsen er tidligere elev ved Entrepenørskolen. Han mener den eneste måten å lære entreprenørskap på, er gjennom entreprenørskap. Teori alene holder ikke. Foto: Hilde Oreld

– Nei. Noen har det, men de fleste har det ikke. Vi er opptatt av tverrfaglighet og har studenter med bakgrunn fra industriell økonomi, samfunnsvitenskap, afrikastudier, sykepleier, psykologi, en filmregissør og ulike ingeniører, sier Haug Larsen.

– Så kommer vi til desserten – et slags «Paradise Hotel» hvor alle skal finne partnere og starte et selskap. Vi må ta inn for eksempel maskiningeniører og elever med datakunnskap. Du kan lenge selge et luftslott på sjarmen, men til syvende og sist må produktet lages.

Studieretningen ved NTNU opplever at forretningsideene renner inn fra fjern og nær. Haug Larsen forteller at de får inn konkrete ideer fra for eksempel universiteter, privatpersoner, St. Olavs hospital, Trønderenergi, investeringsselskaper og fra designbyråer.

Men ideen er ikke alt. Det er menneskene som skal sette den ut i live som er avgjørende. Elevene på årets kull er mellom 23 og 32 år og 46 prosent er jenter. Halvparten kommer fra NTNU. Den andre halvparten fra andre steder i landet. I første klasse er det etablert 14 selskaper. Blant avgangselevene er det etablert ni selskaper. Halvparten av de som går ut fra Entreprenørskolen fortsetter i eget selskap etterpå. Eksempler på dette er bedrifter som Prampack, Douchebags, Flowmotion, Connect LNG, Verdaner og Viral Graphic. Andre kjente er Fun Run, Staaker, Wiral og Rocketfarm.

Les også:

– Nøkkelen er gjennom

Entreprenørskapsutdannelse har to retninger. Retning en er de som lærer om entreprenørskap. Retning to er de som lærer gjennom entreprenørskap.

– Entreprenørskolen er alternativ to, og vi mener at entreprenørskap læres best gjennom entreprenørskap. Nøkkelen er gjennom. Ikke lære å skrive en forretningsplan, men å gjøre det. Og her er jo risikoen minimal: elevene har studielån og det er bare og gønne på, oppfordrer Haug Larsen, som er overhodet på den eneste skolen i landet hvor elevene MÅ starte et eget selskap. Ikke nødvendigvis et aksjeselskap, men de fleste gjør det, sier Even Haug Larsen.

(Saken fortsetter under)

– Dette er verdens første autonome hale. Den følger kroppens bevegelser, sier førsteårsstudenten Elise Irgens, som har startet selskapet Costail på Entreprenørskolen.

– Cosplay er stort. Det er personer over hele verden som spiller rollespill med egenproduserte kostymer. Å fokusere på dyr er en subkultur i dette miljøet. Vi har sett at spillere er interessert i å betale 4.000 kroner for en slik hale som de selv bekler i samme materialer som resten av kostymet, sier Irgens mens Haug Larsen nikker bekreftende og følger interessert med.

Les også:

Opptatt av gründerhelse

Ellers finner vi studenter som lager en preppemaskin for skikjørere, en kjelke for bevegelseshemmede, et selskap som kartlegger strømtapet i kraftnettverket, et selskap som utvikler software for studentrekruttering og en gruppe som samler ulike treningsopplegg i en og samme løsning.

– Hvordan får studentene tid til å starte et selskap når de samtidig skal ta en master?

– Mellom 80 og 90 prosent av tiden brukes på oppstarten. Spørsmålet er heller hvordan de får tid til å ta en master når de driver med oppstart. Men masteroppgaven er jo oppstarten, så her er det masse energi. Det de fleste gjør, er å skrive en teoretisk masteroppgave om sin egen oppstart. Enten bruker de sin egen oppstartsbedrift som case, eller så skriver de om et problem som oppstarten står overfor og de uansett må løse, sier Haug Larsen.

Men det er et tøft studium og noen pusher for hardt.

– Derfor er vi også opptatt av gründerhelse. Det handler om å spise sunt, trene og ha et liv ved siden av. En tidligere sykepleierelev her tar nå en doktorgrad på Entreprenørskolen. Hun hjelper oss med å fange opp studentene. De må pushes, men ikke for hardt, sier universitetslektoren som selv startet et selskap som leverte solenergi til matlaging. En slags solgrill som reflekterte solenergi og kunne lagre varme.

Selskapet slo seg sammen med et amerikansk selskap og fokuserer nå både på bistand og det amerikanske markedet.

– Vi ønsker ikke bare å være en fagskole for entreprenører. For ett år siden ble vi et SFU, altså Senter For Fremragende Utdannelse, sier navet i innovasjonskollektivet Even Haug Larsen, som avslutter med et tips:

– Vi ser at Innovasjon Norge automatisk legger søkere som har kommet ut fra Entreprenørskolen høyere opp i søknadsbunken!

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen lørdag 2. juni