Smaken av ismilliarden

Det er 38 år siden Krone-isen kostet én krone. Det er mange dager siden det sist regnet. For hele landet har mai vært en måned for bading, soling og parkliv. Og iskrem-spising. Liter på liter har gått med mens kvikksølvet har holdt seg på godt over 20-tallet. Unger blir lovet is så lenge de oppfører seg og spiser opp middagen. Voksne som spiser sin tredje is unnskylder seg med at de ikke vet hvor lenge finværet varer. Lev i nuet. Carpe Diem. Men finværet vil ingen ende ta. Meteorologene har ingen planer om å kjøle ned gleden.

– Mai har vært et eventyr av en annen verden, sier Paal Hennig-Olsen, administrerende direktør i iskremprodusenten med samme navn, til Finansavisen.

– Jeg vet ikke hva vi lander på til slutt, men det blir helt klart den beste mai for oss noensinne.

Sikter seg inn mot milliarden

Mens fem millioner iskrem liter er kjørt rundt til butikker og kiosker i hele landet i mai, er regnskapet for 2017 blitt ferdigstilt. Fjoråret endte med rekordomsetning med i overkant av 840 millioner kroner, opp fra 770 i 2016.

– Det beste året vi noen gang har hatt. Vi fikk Bunnpris som ny kunde i fjor, og vi har jobbet bra med de andre kundene våre, sier Hennig-Olsen.

Med starten de har fått på årets sesong ser det ut til at de gode tidene fortsetter. Salget i år er opp 15 prosent fra mai i fjor.

– Når det starter bra i mai, blir som regel hele året bra. Det kommer alltid noen fine dager utover sommeren.

– Dere nærmer dere milliarden i omsetning?

– Ja, vi har stø kurs. Vi har et mål om å komme opp dit i løpet av et par år, i 2019 eller 2020. Hvis været som er nå blir mer normalen, blir det jo lettere.

Resultatet i 2017 endte på 82 millioner, som er hakket dårligere enn året før.

– Vi hadde litt høyere aktivitet på enkelte områder, som førte til litt høyere kostnader. Det var kontrollert.

Krone-is til ei krone i 16 år

Krone-Isen fikk ikke navnet sitt fordi den kostet én krone, men den kostet likevel én krone i 16 år. Både Hennig-Olsen og Diplom-Is selger hver sin variant av iskremen som fortsatt er i toppen på listen over folkefavorittene. De to iskremprodusentene er de desidert største i landet. For Diplom-Is endte 2017 med en omsetning på rundt milliarden.

– Fjoråret var greit omsetningsmessig sammenlignet med årene før, sier Anne Borgen Sturød, markeds- og produktutviklingsdirektør i Diplom-Is.

Hun vil ikke si noe mer konkret før regnskapet er helt klart og offentliggjort. Starten på årets sommersesong kan hun si følgende om:

– Vi har solgt mye is, mye mer enn i mai i fjor. Nå handler det om å få isen ut til alle isdiskene rundt om i Norges land. Forrige helg var svært hektisk med 17. mai og pinse i ett. Vi hadde biler stående i sentrum klare til å serve kioskene med iskrem.

Les mer: Solgte iskrem for én milliard

Paradis med mulig 50 prosent vekst

– Pistasj og mango-sorbét, sier Haron Cazzaniga.

Paradis tjener godt på is-sultne kunder i varmen. Foto: Ivan Kverme/Finansavisen

Lokalet han sitter i er pusset opp med nye farger og nytt interiør. Iskremen er viktigst, men lokalet må også være innbydende. Det er ansvaret til Cazzaniga, medeier i Paradis Gelateria. Som statsautorisert revisor tar han seg av det økonomiske. Bak disken står kompanjongen Alfonso Pepe, mannen med lidenskap for is og som har kommet frem til oppskriftene Paradis bruker. Han svarer med glimt i øyet når tre kvinner spør om hvilken is han vil anbefale. De får sine is før den neste kunden kommer til. Det er et jevnt sig av issultne mennesker denne formiddagen på Tjuvholmen i Oslo.

– Det er vår beste mai ever, sier Cazzaniga.

Han forteller at juli vanligvis er den viktigste måneden i året. I budsjettet for 2018 står de 31 dagene for 20 prosent av det totale salget. Men nå har mai-måned nådd en omsetning som er budsjettert for i juli. Med andre ord er det en knallstart på året.

– Det har eksplodert, vi ligger an til en vekst på 50 prosent i år.

I 2017 omsatte Paradis for 9 millioner. I fjor økte det til 11,8.

– I år har vi budsjettert med 15 millioner, men fortsetter sommeren som den har startet blir det noe annet.

Både i 2016 og 2017 satt selskapet igjen med et resultat på rundt halvannen million.

– Pengene vi tjener investerer vi tilbake i bedriften. Kanskje finner vi en ny lokasjon som kan passe, men vi må være litt forsiktige. Det er bare meg og Alfonso. Vi har ingen i ryggen hvis det skulle skje noe.

De har nå avdelinger på Sørenga, i Mathallen, på Oslo City og på Tjuvholmen, der Cazzaniga beholder dressjakken på i sommervarmen. Et bilde av pistasj-is i kjeks henger på veggen. Den mest populære blant kundene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det er en jevn sig av kunder på Paradis Gelateria. Foto: Ivan Kverme/Finansavisen

Les også: Sommerværet har gitt rekordsalg av kjøtt

Isbjørn-Is vil bli nasjonal aktør

I 1880 ble det utgitt fire danser komponert av Edvard Grieg. Norsk dans Nr. 2 er blitt kjenningsmelodien til NRK-programmet «Norge Rundt» og Den norske isbilen. De første bilene rullet ut på veiene på Østlandet i 1962 for at vestlandprodusenten Isbjørn-Is skulle nå flere kunder. I sommer er det mer enn 100 biler og alle landets kommuner får besøk. For eieren Isbjørn-Is har 2017 vært et omstillingsår, etter at baltiske Food Union kjøpte iskremprodusenten som holder til på Askøy utenfor Bergen.

– Vi gikk fra å være et familieeid selskap til å få internasjonale eiere. Mye skal endres på, og det tar tid, sier Morten Kolseth, administrerende direktør i Isbjørn-Is.

Han startet i sin nye jobb sensommeren 2016. Fire av fem i ledergruppen er like ferske i bedriften.

– Food Union kommer med investeringsvilje, og vi har fått inn mye kompetanse vi ellers ikke ville fått. Men vi har fortsatt stor frihet til å ta egne valg, sier Kolseth.

Bakgrunn: Norsk iskremfabrikk får latvisk eier

I dag er det kun på Vestlandet du får kjøpt Isbjørn-Is i dagligvarebutikken, men bedriften har som mål å bli en nasjonal aktør.

– Vi har ikke satt en tidsfrist, vi maler på videre med det vi holder på med. I løpet av det siste året har vi fått en mye mer systematisk og analytisk tilnærming til det vi driver med, når det gjelder produksjon, innovasjon og gjennomføring ut til siste ledd. Jobben som er gjort får vi se effektene av i 2018.

En ny fabrikksjef er på plass. Økonomisjefen er også ny. I år investeres det et tosifret millionbeløp for at selskapet skal ta nye steg.

– Vi skal bygge nytt fryselager og utvide produksjonen. Pr. i dag har vi ikke nok plass til å produsere alle konseptene. Vi har mange planer, men de skal også kunne regnes hjem, sier Kolseth.

I 2016 omsatte Isbjørn-Is for 84,5 millioner. Fjoråret endte på samme nivå.

– Vi kommer garantert til å vokse i 2018. Driften er sunn og god, men vi har forbedringspotensial over alt. For hver dag som går blir vi mer og mer klare for å ta steget ut nasjonalt, hevder Kolseth.

– Til nå i år har vi hatt en tosifret prosentvis vekst, både på Isbjørn-Is og Isbilen.

Solen skinner for iskrembransjen. Det er seks og ni år siden Diplom-Is og Hennig-Olsen gikk med underskudd sist. Det er 71 år siden sist Østlandet har opplevd en så varm mai-måned.

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen lørdag 26. mai.