– Føler jeg må opptre som både psykolog og advokat
Hele året jakter han på de beste hytteprosjektene. Om høsten er det også jakt på elg og rådyr. Foto: Iván Kverme
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– I sommer slår jeg min personlige prisrekord på Tjøme.
Kroppen er rolig. Blikket er fast. Til og med fuglehundene på maleriet på veggen virker å stemme i. Tore Solbergs prisrekord på Tjøme er på 30.750.000 kroner.
– Du kan ringe meg om noen måneder og sjekke.
De siste dagers finvær har vært som bensin på bålet for hyttemarkedet som endelig er ordentlig i gang. En hytte på Osterøya til 28 millioner, en i Tjøme sentrum til 29 millioner, en på Vesterøya til 35 millioner. Solbergs salgsportefølje viser noen dyre godbiter. Liggende fra i fjor har han hytta på Håholmen som den gangen hadde en prisantydning på 40 millioner kroner.
– Er den solgt?
– Det kan jeg ikke si noe om.
– Men det er noe på gang?
– Det kan hende.
Tore Solberg
Alder: 59
Sivilstand: Gift, to barn
Stilling: Hyttemegler i Eiendomsmegler 1 Sandefjord
Aktuell: Markedet for sommerhytter er i full gang
Bakgrunn: Drev familieselskapet Georg Solberg frem til 2001. Jobbet noen år i Z-Eiendom
____________________________
Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?
I Frankrike har de startet en ordning der du blir organdonor automatisk hvis du ikke reserverer deg mot det. Jeg synes vi skal gjøre det samme i Norge. Når de nærmeste får spørsmålet når situasjonen oppstår får de et forferdelig vanskelig valg.
Hva bør Norge bruke mindre penger på?
Byråkrati. Det altfor mye papirflytting.
Hva er din dårligste investering?
Jeg gjorde en dårlig valutainvestering i sveitserfranc og tapte én million kroner.
Hvilken bok vil du lese om igjen?
Jeg har bare lest én bok frivillig i hele mitt liv. Det var boken om skihopperen Torgeir Brandtzæg. Jeg er på skiferie i Østerrike vært år og blir ofte sittende å lese i alpekataloger og drømme meg bort.
Hvor går drømmereisen?
Elgjakt i USA eller Canada.
– Folk har noe så jæ…
Han er Sandefjord-gutt og lokalpatriot. Dialekten er brei, han pratær om summær og huser tilbake til oppveksten på gården på Solberg. Gleden. Leken med storebroren og lillesøsteren. Cowboy og indianer, gjemsel og hyttebygging i skogen. Men også sinnet og skuffelsen da han endelig innså at gården ikke kom til å bli hans.
– Det lå an til å bli en atombombe som kunne gå av når som helst.
Han har kjent arvestrid bygge seg gradvis opp i egen familie, og som hyttemegler har han sett søsken som kun snakker sammen gjennom advokat. Krangel om hytta har ødelagt familieforholdet for all fremtid. De har grått sine tårer på kontoret til Solberg.
– Folk har noe så jæ…
Det er som om han er i ferd med å svelge banneordet som er på vei ut. Hele kroppen jobber med å få det fram.
– …vlig følelser til hytta si. Det spiller ingen rolle om det er et skur eller et palass. Følelsene er voldsomme.
Familiehytter som har gått i arv. Søstre og brødre, fettere og kusiner. Svogere og svigerinner som alle føler et eierskap til hytta. Noen vil omsette sin del av hytta, andre vil pusse opp. Det kan bli uvennskap, advokater og grining. Noen ender hos Solberg fordi salg av hytta blir eneste løsning.
– Jeg har sittet flere ganger på kontraktsmøter der nære familiemedlemmer ikke har snakket sammen. De har ikke vekslet et ord. Jeg føler jeg må opptre som både psykolog og advokat. Det er fryktelig trist.
Les også: OBOS vil selge boliger med rabatt
Hytta ble familiens redning
For familien Solberg sto også en hytte sentralt, men for dem ble den en redning. De var en familie som var opptatt av rettferdighet og likedeling. Da brusen skulle fordeles til barna ble tre glass stilt opp ved siden av hverandre på bordet. Ingen skulle få en milliliter mer enn den andre. Da eldstebroren skulle ta over gården ble spørsmålet hva de to andre søsknene kunne få.
– Jeg ville så gjerne overta den gården. For alt i verden. Det var helt forferdelig for meg å gi slipp på den.
Det førte til krangling og slåssing mellom de to brødrene oppover tenårene. Tore nektet å innse at broren hadde odelsretten. Men 170 mål jord og 600 mål skog kunne han se langt etter.
– Jeg burde skjønt det, men jeg ville ikke innrømme det. Jeg holdt på håpet så lenge jeg kunne.
Da brorens overtakelse var et faktum, ble familien enige om at de to andre søsknene skulle få arve familiehytta sammen.
– Vi beholdt familiefreden takket være mine kloke foreldre og at de hadde noe annet å tilby meg og søsteren min.
Også det delte eierskapet med søsteren fungerte fint. På slutten av 80-tallet fikk de muligheten til å fradele en tomt og bygge en ny hytte ved siden av den gamle. I en periode eide de en halvpart hver i begge hyttene, men så bestemte de seg for å ta en hytte hver.
– Den ene hytta var nyere og den andre hadde en bedre tomt. Jeg endte opp med den nyere hytta.
Les også: Kjøpte luksusvilla for 68 millioner - vil bygge om
(Saken fortsetter under)
Tore Solberg er født i Sandefjord, jobber i Sandefjord og skryter uhemmet av Sandefjord. En nydelig sommerdag på svaberget gjør det lettere for ham å argumentere. Foto: Iván Kverme
– Ble sett på som tullinger
Da drømmen om å drive gården røyk, sto Tore på bar bakke. Hva skulle han gjøre? Selv hadde han ingen anelse, men det hadde faren. Han jobbet som megler i Georg Solberg AS, som hans far igjen hadde startet. Gården ga ikke nok til å kunne leve av.
– Han anmodet meg sterkt om å begynne i selskapet. Han presset meg.
Og da ble det sånn. Tore startet på eiendomsmeglerhøyskolen på Klækken i Hønefoss høsten 1980. To år senere gikk han opp til eksamen og strøyk. Året etter gikk han på nytt opp. Strøyk igjen. Faren fikk aldri oppleve at sønnen sto på meglereksamen. Han døde våren 1984. Høsten samme året sto Tore på eksamen og ble statsautorisert eiendomsmegler.
– Jeg måtte ta meg sammen og har blitt faglig dyktigere som følge av jeg strøk.
Han har vært innom det meste innen fast eiendom, fra de minste leilighetene til de største husene, en flyhangar på Torp og en tomt til Ikea. På 80-tallet ble han den første som meglet et hyttesalg til over én million kroner, i hvert det første som var ute i offentligheten.
– Alle avisene skrev om salget. Jeg husker en journalist fra VG ringte og lurte på hvordan i helvete den hytta så ut som kostet én million kroner.
Verdistigningen for tomtene i skjærgårdsidyllen i Vestfold har vært enorm. På 60-tallet var de totalt uinteressante fordi det var umulig å dyrke noe som helst der. Ikke var de egnet som beite heller. Som Solberg ville sagt det: «Tomtene var ikke verdt en dritt». Folk kom utenbys fra og kjøpte tomter fra grunneierne for noen skarve tusenlapper og ble ledd av.
– De ble sett på som tullinger som gadd å betale noe som helst for en sånn tomt. Nå har alt snudd. De samme tomtene er nå verdt millioner.
Les også: Tror boligprisene i Oslo vil stige nær 50 prosent
– Tidligere generasjoner har vært snille
For Solberg er det ikke bare historie, det medfører utfordringer ved salg den dag i dag. Kjøpsavtaler er laget ved kjøkkenbenken, er uklare og står seg dårlig med samfunnsutviklingen som har vært. Ofte føler han at salgene er dårlig forberedt fra selgers side. Uklarhetene i gamle avtaler er ikke klargjort.
– Kontrakten gir for eksempel kjøperen rett til båtplass eller båtfeste ved brygga. Da var det snakk om en pram, nå er det et skip. Det er to vidt forskjellige ting. Den gangen var det to kilometer å gå til hytta, nå er det bilvei helt inn, og hver familie har tre biler, sier Solberg.
– Den som eier grunnen i dag er forbanna på bestefaren som ga bort de flotte eiendommene og lagde dårlige avtaler sett med dagens øyne. Tidligere generasjoner har vært snille i alle år og hogd trær og gitt båtplass, men nå begynner de å føle at de har gitt litt for mye. Noen hytteeiere er romslige og rause. Andre forventer at grunneieren skal være det.
Les også: SpareBank 1 SMN selger eiendom med kjempegevinst
Kjøpsinteressert landet med helikopter
De faglige utfordringene er en av grunnene til at hyttemegling har vakt den største interessen hos Solberg. Det var morsommere. Og det var gode penger å hente. De siste 10 årene har det kun handlet om sommerhytter og eiendommer ved sjøen.
– Det har vært en god geskjeft.
Han har solgt en eiendom til 20 millioner med visning kl. 13 og gjennomført salg kl. 16. Han har tatt imot kjøpsinteresserte som har landet med helikopter på plenen. Solberg har ofte en finger med i spillet når de dyreste hytteeiendommene i landet skifter eiere. Nå gjør han som sin far og prøver å få sin yngste sønn på 25 år til å jobbe for ham i Sandefjord.
– Han er utdannet megler og jobbet i halvannet år i Oslo, men det å jobbe som ung eiendomsmegler der er et helvete. Det er jo slaveri alt sammen. Han har gitt det opp og meldt seg opp til nye studier. Vi snakket sammen her om dagen og da sa han at «far, har du ikke skjønt at jeg ikke skal være eiendomsmegler?», men jeg prøver å lokke ham hit, akkurat som min far gjorde. Jeg er ikke noe bedre.
Farens press har i hvert fall gitt suksess gjennom en snart 40 år lang meglerkarriere.
– Har du en samlet salgssum for alle hyttene du har solgt?
– De siste 15 årene har jeg årlig omsatt hytter for 2-300 millioner, sier Solberg før han ser opp i taket, åpner munnen og blir stille. En mørk during kan høres ved ujevne mellomrom hvis man lytter ordentlig.
– 10 milliarder er kanskje litt mye, men i hvert fall et sted mellom 7 og 10 milliarder.
– Hva er grunnen til din suksess som megler?
– Jeg er god til å løse de faglige og menneskelige utfordringene som vi har snakket om. Faglig sett er jeg jævla god. Unnskyld. Men jeg er på ingen måte noen verdensmester.
Les også: 170.000 nordmenn har hytte på hjul
Hardt å motivere seg på nytt
Georg Solberg AS vokste seg stort, solgte de dyreste hytteeiendommene og de mest eksklusive leilighetene. Det var størst i Sandefjord målt i omsetning. Norges eldste eiendomsmeglerfirma hadde luft under vingene, men Solberg ville ikke lenger eie selv.
I 2001 solgte han selskapet til Sparebank 1 Vestfold, men fortsatte å jobbe i selskapet som daglig leder, etter en avtale om bindingstid. I 2006 ble meglerkontoret kåret av Finansavisen til Norges mest lønnsomme eiendomsmegler med en resultatmargin på 36,4 prosent året før. Sparebanken gjorde en god investering og Solberg har vært tydelig på at han solgte for billig, uten å ville gå ut med salgssum.
– Vi gjorde det mildt sagt jævlig bra etter at jeg solgte, men vi gjorde det bra også før vi solgte. Det er vanskelig å sette pris på en bedrift, men sett i forhold til andre salg var det kanskje billig. Men det er ikke noe jeg går rundt og tenker på.
31. desember 2007 skulle Solberg takke for seg i det tidligere familieeide selskapet. Han skulle gi seg som megler, prøve noe nytt. Men så kom Krogsveen og ribbet Georg Solberg for meglere. Fem meglere gikk til hovedkonkurrenten i november 2007. Solberg valgte å fortsette lenger for å slå tilbake mot Krogsveen, men det var ikke lett å motivere seg på nytt. Våren 2008 takket han for seg.
– Det var ansatt en ny daglig leder og selskapet var forberedt på at jeg skulle gå, men jeg trodde ikke at alle meglerne skulle slutte. Da ble jeg med litt lenger for at det ikke skulle være helt tomt.
Solberg tok seg et friår, på leting etter nye yrker han kunne trives med. For Georg Solberg ble utforbakken bratt. 17,2 millioner i provisjonsinntekter i 2007 ble til 4,4 millioner i 2008. Et overskudd på 4,2 millioner ble til et underskudd på 4,1. Det nye mannskapet prøvde seg i et par år, men fikk det ikke til. I år kunne Georg Solberg AS feiret 100-årsjubileum.
– Jeg skulle gjerne sett at selskapet hadde levd i dag og blomstret videre uten meg, men de fikk det ikke til. For meg er det ikke noen sterke følelser rundt det. Jeg hadde varslet min avgang og trodde de som var der skulle drive selskapet videre.
Les også: Forbrukerøkonom: – Mange går i luksusfellen på fjellet
– Som sirkushesten og sagflisa
Og hva med Solberg selv? Hva skulle fremtiden bringe? 1. januar 2009 startet han i sin nye jobb som megler i Z-Eiendom.
– Jeg fant ut at det var megling jeg kunne. Det er der jeg hører hjemme, som sirkushesten og sagflisa.
Etter noen år gikk han videre til Eiendomsmegler 1 i Sandefjord, der han jobber i dag.
– Hva tror du om årets hyttesesong?
– Jeg tror det blir veldig bra. Nå har vi hatt to år med få gode eiendommer ut for salg. Det ser ut til å bli bedre i år, sier Solberg.
Han har ved flere anledninger snakket om den korte reisetiden inn til Oslo som områdets største fortrinn, halvannen time fra nærmest samtlige hytteområder i Vestfold. Kulturtilbud i Sandefjord og Tønsberg, muligheter for harryturer til Sverige og utenlandsturer fra Torp.
– Vestfold er den flotteste plassen på denne jord. Skal jeg være ærlig, finnes det nok steder som er like fine, men det snakker vi ikke om.
– Heldigvis er jeg velkommen
«Hallo, det er Tore Solberg». Den neste halvtimen skal telefonen hans ringe fire ganger. Nå er han inne i sin mest hektiske periode. Til høsten tar han fri, med en sykkeltur et sted i verden og jakt i skogen. Det ble ikke gårdsdrift for Solberg, men økonomisk har han kommet bedre ut av det enn sin bror.
– Jeg synes det er fantastisk det han har fått til med gården. Han har sikkert jobbet like mange timer som meg, men jeg har tjent rimelig bra på de timene jeg har lagt ned. Han har tjent dårlig. Jeg har i alle år fulgt med på været og håpet at han skulle få gode avlinger, sier Solberg.
– Gården betyr fortsatt mye for meg og heldigvis er jeg velkommen bestandig.
Øynene er blanke og stemmen har skiftet litt karakter.
– Jeg er fornøyd med hvordan det ble. Nå har akkurat nevøen min tatt over etter broren min. De er oppmerksomme på hvor mye gården betyr for meg. Jeg jakter mye i skogen der. Jeg føler jeg har en del i gården likevel.
Nå er et nytt familiedilemma på trappene for Tore og kona. Begge sønnene vil overta hytta.
Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen lørdag 19. mai
