Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
(Finansavisen): Han hadde en drøm. En drøm om det forblåste, mektige og altoppslukende stedet der moren var født. Et samfunn bestående av 18 øyer, 60 mil vest for Bergen. Et sted der loddrette fuglefjell stuper ned i havet, der alle er i slekt med en fisker og der sauene bruker refleks. Et land med bare 50.000 innbyggere og en samlet kystlinje på 128 mil.
Drømmen gikk ut på å finne olje. Norge og England hadde funnet olje, så hvorfor skulle ikke Færøyene bli en oljenasjon? De boret. Det ene hullet etter det andre. Men det var ikke olje å finne.
Graham Stewart måtte finne en vei ut av den uforutsigbare tåken som stadig ruller inn over Færøyene. Og nå, 15 år etter oljebommen på Færøyene opplever han oljeboom på norsk sokkel, med selskapet Faroe Petroleum som er verdsatt til 5,5 milliarder kroner på London Stock Exchange. Da de nylig hentet inn et betydelig beløp gjennom en obligasjon, var de fleste investorene norske.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Trygve Hegnar om MDGs plastsuppe
Alder: 57.
Sivilstand: Gift og tre barn.
Stilling: CEO i Faroe Petroleum.
Aktuell: Bygger ut Brasse-feltet i Nordsjøen.
Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?
Vurdér videre insentiver og skattelempelser for å fremme økt investering i mindre oljefelt, slik de gjør i Storbritannia nå. Myndighetene bør også vurdere å støtte selskaper med å avvikle oljefelt. Dette vil hjelpe mindre selskaper å gå løs på eldre oljefelt.
Hva bør Norge bruke mindre penger på?
Norge tar for gitt at de rike skal bidra massivt, og bidrar mye til fattige land. Norge er kjent verden rundt for dette. Men bidrar overføringene alltid til å minske ulikhetene? Mange land verden rundt stiller seg nå dette spørsmålet, og det bør også Norge gjøre. Finnes det nye, innovative og mer effektive måter å hjelpe verdens fattige på?
Hva er din dårligste investering?
Å kjøpe aksjer i BankNordik. Finanskrisen i 2008 fikk aksjekursen deres til å knele, og de har ennå ikke kommet seg opp igjen.
Hvilken bok vil du gjerne lese om igjen?
«The History of the World» av Andrew Marr. En fascinerende bok som setter verdenshistorien i perspektiv.
Hvor drømmer du om å reise?
Færøyene. Jeg drar dit flere ganger hvert år. Det er vakker, vennlig og urørt. Og med et blomstrende kulturliv.
Olje-Norge har fått ny fart. Leverandørbedriftene er mer optimistiske enn på lenge, ifølge NHO. Og prosjektaktiviteten er historisk høy, ifølge Petoro.
Man skal aldri kaste bort en god krise. Det sa Winston Churchill under krigen og det sa Eldar Sætre i 2017. Og oljeselskapene på norsk sokkel har brukt tiden godt etter nedturen i 2014 og 2015. Statoil sender ut pressemeldinger for å forklare hvordan de kuttet break-even prisen fra 100 dollar til 27 dollar per fat. Faroe Petroleum har også kuttet kostnadene dramatisk. I 2018 forventes en gjennomsnittlig driftskostnad på mellom 23 og 27 dollar fatet. Og den skal falle ytterligere, lover Stewart
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBest av alt, det skjer samtidig som oljeprisen er på opptur. Et fat nordsjøolje ble onsdag omsatt for 76,75 dollar, den høyeste prisen siden november 2014. Og Donald Trump gir prisoppgangen drahjelp. Økt risiko for en konflikt i Midtøsten gir usikkerhet rundt globale oljeforsyninger. Aksjestrateger har i Finansavisen denne uken snakket om oljepris på 100 dollar fatet.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er god stemning og det nytter ikke å mumle dårlige vister om tørre brønner på norsk når skotten Graham Stewart er i nærheten. Sjefen i Faroe Petroleum forstår norsk. Språket på Færøyene er nesten som gammelnorsk.
– De kom opprinnelig fra Hardangerfjorden. Mange ord er like, sier han til Finansavisen.
Les også: Fredriksen-tvillingene risikerer pålegg og tvangsmulkt
Han ble født i Irland, vokste opp i Skottland, men siden moren var fra Færøyene dro han ofte dit. 17 år gammel flyttet han til øyriket. Han fikk sommerjobb hos Bakkafrost.
– Den gang var det en bitteliten fabrikk. I dag er det en stor business, notert på Oslo Børs. Det er ganske utrolig hva de har skapt. De har vært utrolig progressive. Jeg tror det springer ut fra et ønske om selvstendighet, overlevelse. Det kommer innenfra, sier Stewart.
Artikkelen fortsetter under annonsenI tillegg til en livslang jakt etter olje, har han gjennom hele livet levd for en annen lidenskap. Drømmen om å bli rockestjerne.
– Jeg har ikke gitt opp, blunker han.
På 1980-tallet hadde han en lysende karriere som musiker. Bandet Hjarnar hadde fått kontrakt med en av rockeverdens mektigste, plateselskapet Polydor. De rakk å gi ut to album og to singler.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi kom på kanten med manageren og vi kom på kanten med hverandre. Det tok ingen retning, så jeg bestemte meg for å gå videre til utdanning og karriere. Få meg en ordentlig jobb.
Men han spiller stadig vekk og på Færøyene kan oljesjefen trekke over tusen tilskuere når bandet hans inviterer til konsert. Og på Youtube ligger en video der Stewart står på scenen sammen med Joe Lynn Turner, vokalisten i Deep Purple.
– Vi spilte faktisk en konsert i helgen. I Glyvrar. Det samme stedet hvor Bakkafrost har hovedkontor.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Ulrichsen-datter har kjøpt villa - kun tre norske boliger har vært solgt dyrere
Han trakk to ordførere og tusenvis var tilskuere og noen hundre tusen kroner til et veldedig formål.
– Å bygge et selskap er litt som å bygge et band. Og det fantastiske med Faroe Petroleum er at de samme ansatte har vært med oss i 12 til 15 år. Siden vi kom til Norge i 2006, så har bare to stykker sluttet av det opprinnelige teamet.
– The old band is still together.
Ideen bak Faroe Petroleum startet i en liten fiskebåt utenfor Færøyene på midten av 1980-tallet. Graham hadde en slektning som jobbet i oljeindustrien. Mens de satt og fisket fortalte slektningen om eventyrene han var med på verden rundt. Tanken kom snikende. Kunne det befinne seg olje under båten de satt i?
– Jeg så en unik mulighet. Jeg kunne kombinere en karriere med å være på Færøyene.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan tok utdannelse og fikk jobb i Schlumberger. Senere fikk han en lederstilling i Dana Petroleum. Hele tiden forberedte han den store drømmen: Å finne olje utenfor familiens hjemtrakter.
Les også: Øyner høyere oljepriser
I 1993 arrangerte øyene sin første oljekonferanse, og Graham sto på scenen. På begynnelsen av 2000-tallet var alt klart. Faroe Petroleum hadde fått lisens, en partner, hentet penger og ble notert på børsen i London. I året som fulgte boret Faroe det ene tørre hullet etter det andre. Et partnerskap gikk også i vasken.
– Vi brukte mye penger, uten suksess. Vi drillet tørt både utenfor Færøyene og i Storbritannia, utenfor Shetland. Vi måtte se oss om etter nye muligheter. Samtidig skjedde det ting i Norge.
Det var naturlig å vurdere Norge, da norske myndigheter innførte sitt nye skatteregime, for å tyne flere dråper ut av norsk sokkel.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi ønsket å bli en del av det og søkte sammen med Shell.
Den norske oljemodellen passet ikke alle, men den passet en skotte.
– I Storbritannia har myndighetene i større grad sagt at oljeselskapene får ta sine egne valg. I Norge ville myndighetene at selskapene skulle følge en oppskrift. Mange, særlig amerikanske selskaper, fant seg ikke i dette, og snudde i døren. Vi tenkte også at dette er hardt, men vi så prisen og den var for god til å ikke å bli med.
Les også: Har planen klar: – Jeg vil ikke pushe marginene maks nå
Artikkelen fortsetter under annonsenEn av de tøffe oppgavene var å finne folk. Men Graham hadde flaks. Det hadde nettopp skjedd ting i Stavanger. Talisman Energy Norge kjøpte opp Paladin i 2006 og overtok Yme-lisensen. Men de som jobbet for Paladin ville ikke jobbe for Talisman.
– De ville heller jobbe for oss. Det var et lykketreff. Vi fikk en pangstart i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenOljebransjens liv er å lete. Søke, analysere og granske. Og finner man, så vinner man. Faroe Petroleum er en av vinnerne av de mindre selskapene på norsk sokkel.
– Vi har suksess fordi vi har gode folk. Geologer og fysikere.
Faroes modell har vært å finne olje rundt eksisterende felt. Finner de olje her er den enklere å få til land, gjennom eksisterende infrastruktur.
– Å finne olje krever kreativitet. Ja, geologene sitter og stirrer inn i en skjerm. Men det krever mye kreativitet å vite hvordan man skal lete. Dessuten må du være en god selger og en historieforteller. Du må få andre med deg på det du skal gjøre. Vi har alltid greid å få med oss gode partnere, store selskaper, som Shell og Aker BP.
– Hva med Barentshavet?
– Det tar tid, men det har et enormt potensial. Det er langt fra markedet, men det vil bli mulig å utvinne olje til en lav kostnad. Det kom nettopp en analyse fra Barclays som sier at Barentshavet er et av de mest lovende havområdene i verden for utvinning av olje.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Er dette fremtidens jordbruk
Artikkelen fortsetter under annonsenStewart og Faroe gikk inn i oljenedturen uten gjeld.
– Jeg skal ikke påstå at jeg så prisfallet komme. Men noe måtte skje. Oljeprisen var 110 dollar fatet og mange selskaper tjente ikke penger. Vi var mange som så at det ikke kunne fortsette slik.
På restauranten vi sitter kommer en gruppe med 15 kvinner som skal ut til vårens store lunsjtreff og sikter seg inn på nabobordet.
– Oioi, dette kan fort bli hustnagærrir , utbryter Stewart og overlever til vår fantasi å oversette.
Brasse-feltet i Nordsjøen er Stewarts lykketreff. Det ble oppdaget i 2016 og ligger bare 13 kilometer sør for plattformen på Brage-feltet, der Faroe Petroleum eier 14,3 prosent, og 13 kilometer sørøst for feltsenteret på Oseberg.
Det var den halvt nedsenkbare boreriggen Deep Sea Bergen som boret for Faroe, som i vinter meldte at de er fullfinansiert for utbyggingen av Brasse, samt de pågående utbyggingene av Oda, Njord Future, Bauge og Fenja. Prosjektene er forventet å øke selskapets produksjon fra i underkant av 15.000 fat om dagen i dag, til omkring 35.000 i 2021.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Én megler solgte boliger for 1,5 milliarder i fjor
Noen mener solen er iferd med å gå ned over hele verdens oljebransje. Da snakker de gjerne nettopp om solen og all energien som kommer fra den. Og glemmer at kinesere fortsatt kjøper rundt 20 millioner fossilbiler hvert eneste år.
Andre, som Stewart, mener solen er iferd med å stå opp igjen over verdens oljebransje. Og han har ikke tenkt til å være noen sinke når aktiviteten av fusjoner og oppkjøp trolig tar seg opp.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg da tenker vi ikke på at skotten fikk en kompensasjon på rundt 1 million pund fra Faroe Petroleum i 2017. Og heller ikke på at han gjennom aksjer og opsjoner kontrollerer omlag 2 prosent av selskapet, som altså har en børsverdi på godt over fem milliarder kroner. Men mer at Faroe Petroleum ligger lagelig til for hogg og at analytikerne som følger selskapet alle roper kjøp. Selskapet der halvnorske DNO eier 28,7 prosent kan komme i spill.
– Alt som er børsnotert er til salgs, sier skotten, og tømmer vannglasset og titter over på restaurantens hustnagærrir .
– Men Faroe har ingen planer om å selge, sier han kontant.
Les også: Hansa-sjefen slutter på dagen
Saken ble først publisert i Finansavisen, lørdag 12.mai
