Meny

Slik kan vi få bedre laks

For å få best mulig oppdrettsfisk må vi se på genene til fisken og mikroorganismene i sammenheng. Foto: NTB
For å få best mulig oppdrettsfisk må vi se på genene til fisken og mikroorganismene i sammenheng. Foto: NTB
Laks med de rette genene plukkes ut til oppdrett for å gi friskest og størst mulig fisk. Men en ny metode kan gi bedre resultater.

Vi blir stadig flere mennesker som skal ha stadig mer mat. Akvakultur vil antakelig spille en stor rolle når nye milliarder skal bli mette. Derfor er det viktig å plukke ut de beste fiskene å drive oppdrett på.

En ny oppdagelse kan hjelpe oss til å finne dem. Vi må velge på grunnlag av både genene til fisken selv og mikroorganismene i den.

– Vi foreslår en ny tilnærming til hvordan vi plukker ut oppdrettsfisk, sier professor Thomas P. Gilbert ved Institutt for naturhistorie ved NTNU.

Et internasjonalt forskningssamarbeid kan gi oppdrettsnæringen bedre muligheter for å finne de beste eksemplarene å drive avl på. Gilbert er museets representant, sammen med førsteamanuensis Michael D. Martin.

(Saken fortsetter under bildet)

Akvakultur vil antakelig spille en stor rolle når nye milliarder skal bli mette. Derfor er det viktig å plukke ut de beste fiskene å drive oppdrett på. Foto: NTB
Akvakultur vil antakelig spille en stor rolle når nye milliarder skal bli mette. Derfor er det viktig å plukke ut de beste fiskene å drive oppdrett på. Foto: NTB

Hver for seg nå

Både laksens gener og genene til mikroorganismene i den spiller en rolle for hvordan fisken til slutt blir.

Den tradisjonelle måten å velge ut oppdrettsfisk på er ved å se direkte på fiskens gener og ytre egenskaper, eller ved å se direkte på tarmbakteriene.

Dette gjøres blant annet for å se hvor sannsynlig det er at fisken blir stor og fin, men også om den er motstandsdyktig mot ulike sykdommer og lidelser.

– Slike tilnærminger har gitt en viss suksess, men har ofte vist seg å være lite effektive, mener professor Gilbert.

For å få best mulig oppdrettsfisk må vi isteden se på genene til fisken og mikroorganismene i sammenheng, ifølge en ny artikkel som er publisert i Trends in Biotechnology.

Les også: Lager helsestasjon for settefisk

Må sees i sammenheng

De samlede genene til verten og mikroorganismene kalles et hologenom. Ifølge hologenomteorien har verten og mikroorganismene så mange biologiske forbindelser med hverandre at de ikke kan ses på hver for seg.

Oppdrettsnæringen kan få bedre muligheter for å finne de beste eksemplarene. Foto: NTB
Oppdrettsnæringen kan få bedre muligheter for å finne de beste eksemplarene. Foto: NTB

– Vi tror at en hologenomisk tilnærming til akvakultur har potensial til å forbedre vekst, helse og bærekraft i produksjonen av laks og andre arter, sier Gilbert.

For eksempel er ulike stammer av atlantisk laks genetisk forskjellige. Nå vet vi at også mikroorganismene i disse stammene er ulike. Noen mikroorganismer trives godt i enkelte laksestammer, men ikke i andre. Du kan altså ikke se på artene uavhengig av hverandre.

Les også: Tokt i torsketarmen

Kjøttetere blir planteetere

Av konkrete eksempler på biologiske sammenhenger mellom vert og mikroorganismer er evnen til å øke veksten av visse bakterier som kan hjelpe opprinnelig kjøttetende laks til fordøye mat basert på plantemateriale.

Naturlige tarmbakterier er også viktige for immunsystemet. Å stimulere aktiviteten til bestemte bakteriearter kan gi antibiotiske egenskaper som hindrer vekst av sykdomsfremkallende mikroorganismer.

Dette kan selvsagt også gjøre lakseoppdrett mer lønnsomt. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond er involvert sammen med Havforskningsinstituttet, Universitetet i København, Novozymes og Lerøy Seafood.

Les også: Nytt undervannskamera har supersyn

Denne saken er først publisert på Gemini.no - forskningsmagasinet til NTNU

Privatøkonomi
Populært