– Ingen skal oppleve det samme som jeg opplevde på skolen

– Ingen barn skal oppleve det samme som jeg opplevde på skolen. Jeg vil skape mestringsfølelse hos folk flest når det kommer til skole, sier Vibeke Gwendoline Fængsrud.

Hun vet godt hvordan det kjennes ikke å ha nettopp det. Eller når elever sier «jeg skjønner ikke matte!».

– Jeg har en trøblete skolebakgrunn. Jeg kom for sent første skoledag, sloss, ble tatt i røyking på andre trinn og fikk ti meldinger i løpet av to uker. Jeg er uredd det som skal være autoriteter. Du blir ikke lærerens yndling da, mimrer Fængsrud og fortsetter:

– Jeg hadde stor læringsvilje og –ønske, men var en frekk bråkebøtte som ble dømt av både lærere og foreldre. I femte klasse fikk ingen av jentene i klassen lov til å være sammen med meg.

Et vanskelig barn

Foreldrene var opptatt av rett og galt, men fordi datteren ble født dødssyk med hull i hjertet, tok de og alle andre i henne med silkehansker.

– Jeg burde fått både grenser og kjeft! Men jeg var nok et vanskelig barn å tøyle.

Fængsrud begynte på Oslo Private Gymnas og ønsket å være god på skolen. Men en bred nysgjerrighet la ikke til rette for det. I en tysktime i andre gym fikk hun beskjed fra læreren, i alles påhør, at hun var så dårlig på skolen at hun burde dumpe. Hvilket hun gjorde; marsjerte inn til rektor og sa at tiden var kommet for å ta ansvar. I fire år gikk hun på gymnaset, og uten mattekunnskaper falt valget på kunst, kultur og språklinjen. Og en ting var helt sikkert; hun skulle aldri bli lærer, etter så mye juling hun hadde fått av skolesystemet.

– Etter gymnaset startet jeg på studiet i teknisk matematikk på Blindern, sier hun med den største selvfølgelighet.

Vi venter på et latterbrøl etterfulgte av «jeg bare tullet!». Men Fængsrud gjorde faktisk det.

– Jeg fulgte rådet fra bestefar om å studere noe jeg ville bli god i. Og jeg ville bli god i matte!

Begynte med fjerdetrinnsmatte

Problemet var at Fængsrud var på fjerdetrinnsnivå i matte. Hun kunne ikke brøkregning en gang. Men da professor Tom Lindstrøm foreleste, skjønte hun alt han gjorde på tavlen. Han var nøye, forklarte godt og hoppet ikke over noen trinn.

– Da jeg kom hjem og skulle gjøre det selv, oppdaget jeg at å følge et resonnement ikke er det samme som å skape et. Jeg gikk ett skritt tilbake og kjøpte mattebøker for videregående skole. Heller ikke da skjønte jeg noe som helst. Så kjøpte jeg nye mattebøker. Denne gangen for fjerde trinn med ganging, telling og brøk. Det var bare å jobbe og fylle kunnskapshullene og ikke gi seg!

Les også: Den som gir opp er en dust

På Blindern, over et glass øl, fikk hun nærmest servert av en kompis en elev som trengte privatundervisning. Hun var fornøyd og sa «Ring Vibeke» til sine venner. Deretter ballet det på seg.

– Å forstå handler om å få servert kunnskapen på riktig nivå og bli sett. Du må gå sammen med eleven. Først ned, så opp!

I begynnelsen flagret hundre- og tohundrelappene i nattbordskuffen til mattestudenten. Hun kunne tjene 20.000 kroner på en måned.

– Det begynte med at jeg bare tok det i lommen, men startet House of Math AS ikke lenge etterpå. Det er utrolig hva man kan få frem i mennesker som føler seg sett og ikke er alene, sier Mattedama som strøk i matte før hun selv knakk koden.

Brenner for at flere skal få hjelp

Utdannelsen hennes så langt, er en bachelor i ledelse og internasjonal business fra BI, bachelorekvivalent i matematikk og fysikk fra UiO, styreutdannelse fra BI, og i disse dager holder hun på med en lektortittel i matematikk og fysikk på UiO.

Nå har House of Math ansatt 100 lærere, har over 19.000 kunder fordelt på privatundervisning, gruppeundervisning og kurs. I fjor omsatte selskapet for rundt 7 millioner kroner. I tillegg har Fængsrud skrevet 27 titler med mattebøker som dekker fra 1. til 13. klasse. I år er målet å runde 10 millioner kroner i omsetning.

– Det jeg brenner for nå, er at enda flere skal få hjelp. Jeg har aldri møtt noen som har sagt at de vil være dårlige på skolen. Alle har lyst til å få det til på skolen. Å mestre skolen legger en basis for livet videre. Vi vet også at barn fra ressurssterke familier gjør det bedre enn barn fra ressurssvake familier. Ikke i betydningen formue, men hva slags utdanning foreldrene har, om det leses bøker og aviser etcetera. Det jeg har begynt med nå, er noe av det kuleste jeg har gjort. Vi snakker om virkelig kortreist velferd, sier gründeren som selv har vokst opp på Ammerud i Groruddalen.

Les også: Leksehjelp er et marked i vekst

Gratis leksehjelp

Det Fængsrud sikter til, er prosjektet #ViTarAnsvar. Hun har fått med sponsorer som Bahr, Pareto, K/S Holmsborg, Arne Blystad AS og DnB for å kunne tilby gratis leksehjelp til ungdomsskoler som trenger det. Skolene er plukket ut på bakgrunn av eksamensresultater, nasjonale prøver eller at de har mange elever på vedtak. De åtte skolene som er med, er Apalløkka, Haugenstua, Veitvet, Sagene, Linderud, Haugerud, Oslo Montesorriskole og Granstangen.

– Ambisjonen var at rundt 15 prosent av elevene på disse skolene ville delta, men det viste seg å være skivebom. Vi har nesten 600 påmeldinger totalt, og på en av skolene har 154 av rundt 300 elever meldt seg på. Det er intet mindre enn fantastisk, sprudler energibunten, og legger til at hun har sendt søknad om støtte til Ferd og Thonstiftelsen fordi de trenger flere lærere i prosjektet og derfor flere sponsorer.

– Vi ser at vi øker mestringsfølelsen og unngår skolevegring. Dette har mye større ringvirkninger enn selve matten. Spesielt viktig er tiltak som dette i en tid der tilveksten av gjenger, vold og narkotika øker. Jeg vil at dette skal bli nasjonalt. Jo flere sponsorer, desto flere lærere kan House of Math bidra med. Nå fokuserer vi på elever fra 8. til 10. trinn, men vi kan også hjelpe de fra 5. til 7. trinn. Norsk skole er veldig bra fra 1. til 4. trinn, men deretter starter utfordringene.

– Hvorfor?

– Mulig fordi regning med brøk kommer inn. Det er abstrakt for mange elever. Det er også mange foreldre som ikke kan brøk, og da får de heller ingen hjelp og støtte hjemme.

Les også: Mattegründer: Slutt å skylde på læreren!

Ikke noe digitalt

House of Math-gründeren opererer på nett som Mattedama.no, men når det kommer til eget undervisningsopplegg, er det ikke noe som er digitalt.

– Jeg har fått mange spørsmål om hvorfor jeg ikke lager apper, utvikler nettlæring eller bruker spill og animasjoner. Det kommer en tid for det, men det er også viktig å vite at både TV, radio og internett har gitt oss flere måter å lære på, men vi er ikke blitt noe flinkere på skolen av den grunn. Snittet er ikke blitt høyere. Barn lærer best når undervisningen skjer ansikt til ansikt. Og jeg kan bli ganske skummel når jeg sier «Har du ikke gjort lekser?». Den samme meldingen skrevet på et tastatur er ikke like skummel. Det er en grunn til at forretningslivet bruker milliarder av dollar på å fly folk rundt på kloden. Ting skjer når mennesker møtes, sier Fængsrud.

Hun retter en advarende pekefinger i luften og lover at hun nå skal presentere dagens nedtur:

– Men det er bare innsats over tid som gir resultater. Jeg klarer ikke å trylle kunnskap inn i hodet på folk. Men jeg kan gi troen på egne ferdigheter og skape motivasjon og ønske om hardt arbeid. Det er håp for alle når Vibeke begynte på Universitetet med fjerdeklassenivå på mattekunnskapene.

Saken er først publisert i Finansavisen.