– Vi må ta tilbake den desentraliserte webben

Tredje generasjons internett vil skape en helt ny økonomi, med forretningsmuligheter på steder ingen hadde drømt om å lete.

Noe nytt og stort er på vei. Teknologi som de færreste kan forklare, med muligheter som ingen ser rekkevidden av. Å forstå hva som kommer er som å forsøke å gripe rundt en luftboble i vann.

De beste er på saken. Timothy Berners-Lee er forsker og får ofte æren for å ha funnet opp world wide web. Han laget verdens første nettside og nettleser og fikk den opp å stå 6. august 1991.

27 år senere er han bekymret: «Akkurat nå har vi det verste fra to verdener. Brukere kan ikke kontrollere sine egne data, men de kan heller ikke bruke dem til noe», sa Berners-Lee på en konferanse. Han er ikke bekymret for «monopoler», som Facebook og Google. Den frykten vil forsvinne på samme måte som frykten for at nettleseren Netscape skulle eie verden. Men han er bekymret for hvordan forbrukere gjemmer seg inne i det han kaller siloer. I stedet for å ferdes på den fortsatt åpne webben, så flokker vi oss sammen i noen få sosiale medier. Og de sluker oss, som den ferske Facebook-skandalen viser.

Berners-Lee jobber med et prosjekt gjennom noe som kalles Decentralized Information Group, ved prestisjeuniversitetet Massachusetts Institute of Technology (MIT). Han skal bidra til at nettet igjen blir desentralisert.

– Det er i en tidlig fase, men det er drevet av at mange mennesker verden rundt mener vi må ta tilbake den desentraliserte webben, sa han til TechCrunch nylig.

– Det kommer fundamentale endringer

Neste generasjons internett har mange navn. Web 3.0 og blokkjede er moteord som trekker fagfolk til konferanser. Et desentralisert nett - en desentralisert økonomi - er mer enn bare blokkjede. Men vi trenger moteord, for å sette ord på nye ting og nylig utpekte Forbes 35 utrolige eksempler på hvordan blokkjede endrer verden.

Dubai har satt seg mål å bli verdens første stat organisert gjennom blokkjedeteknologi. Estland har gått sammen med Ericsson for å flytte offentlige registre over på denne plattformen, mens Sør-Korea har satt Samsung på å utvikle tilsvarende løsninger for sine myndigheter.

Blokkjedeteknologi

En blokkjede er en datastruktur som gjør det mulig å lage et digitalt register for transaksjoner (en hovedbok), hvor kopier av registeret er lagret på et nettverk av datamaskiner. Den bruker kryptografi for å la hver deltaker i nettverket redigere hovedboken på en sikker måte, uten at den krever godkjennelse fra en sentral myndighet.

Og på en konferanse blir denne journalisten tappet på skulderen av en som vanligvis ikke leser finansaviser.

– Det kommer fundamentale endringer, sier Alex Gladstein fra Human Rights Foundation til Finansavisen og viser til at det kan dukke opp forretningsmuligheter innenfor identitet, sporing og menneskerettigheter.

– Les denne, sier han og viser oss en bok som nettopp er kommet fra trykkeriet: «The Truth Machine. The Blockchain and the future of everything» av Michael J. Casey og Paul Vigna.

Les også:   Norske finansdirektører frykter handelskrig

Skapertrang rundt leirbålet

Alt handler i bunn og grunn bare om på hvilken måte datamaskinene og menneskene som bruker dem er koblet sammen.

Britiske Timothy Berners-Lee blir av mange set på som grunnleggeren av World Wide Web. Han vil ta nettet tilbake og jobber for Decentralized Information Group ved prestisjeunivesitet. Foto: NTB Scanpix
Britiske Timothy Berners-Lee blir av mange set på som grunnleggeren av World Wide Web. Han vil ta nettet tilbake og jobber for Decentralized Information Group ved prestisjeunivesitet. Foto: NTB Scanpix

Det var akademikere og entusiaster som tok i bruk første generasjons internett fra 1980-tallet og frem til 2000-tallet. Det var som en gryende, pulserende festivalcamping. Folk fra hele verden prøvde og feilet. De fikk fyr på bålet.

Da internett ble til web begynte et mylder av forretningsideer og innovasjoner. Det var tilnærmet like muligheter for alle. Utover på 2000-tallet bygget de fire store seg opp: Google, Apple, Facebook og Amazone. Festivalcampingen ble erstattet av noen få gigantiske hoteller. Alle brukere måtte sjekke inn på hotellene for det var der det skjedde.

Det oppsto monopoltilstand og prisen har vi nå fått betale, med brukerdata på avveie verden rundt. Den tredje epoken av internett er i gang. Hundrevis av oppstartsbedrifter verden rundt jobber med nye tjenester og løsninger.

Internett er fremdeles i barndommen, mener Chris Dixon, engleinvestor og en stemme teknologimiljøene følger tett: De viktigste tjenestene vil se helt annerledes ut om ti år enn de gjør i dag, det vil oppstå nye økonomier basert på krypto-valuta og nye nettverk. Desentraliserte nettverk med fordeler som overstiger de sentraliserte.

Teltleiren er tilbake og rundt leirbålet er det skapertrang.

Les også:   John Arne Riise får sms-kritikk

Bygger opp kompetanse for å forstå

Alt starter et sted, og for Norges del er det neppe feil å si at det hele startet i Gaustadalléen i Oslo. Her ligger både Institutt for informatikk og Forskningsparken og det var på disse trakter at de første eposten i Norge ble skrevet og sendt, i internettets spede barndom.

Det er også på disse trakter at det nå speides etter nye teknologier, tre tiår senere. Døren inn til StartupLab står åpen, her trenger du ingen kode. 200 oppstartsbedrifter er løftet opp fra fosterstilling siden 2012, og bedriftene som kommer inn her skal raskt komme seg ut i markedet. Foreløpig er det langt mellom aktører som satser på blokkjede og tilsvarende plattformer.

– Vi ser ikke etter selskaper som satser på blokkjede spesielt. Vi lener oss på gründerens evne og forutsetninger for å identifisere et problem og så finne en løsning på det. Vi bygger opp kompetanse for å forstå folk, sier Kjetil Holmefjord. Han har jobbet ved StartupLab siden 2013 og har tidligere ledet inkubatoren der.

(Saken fortsetter under)

Det var i Gaustadalléen det startet, og det er her det skal fortsette. - Det er spesielt tre produktområder som peker seg ut: ID, sporbarhet og transparens, sier Karianne Undrum Melleby, her sammen med Nils Juell og Kjetil Holmefjord. Alle tre hjelper ferske teknologibedrifter som ansatte ved StartupLab. Foto: Andreas Klemsdal
Det var i Gaustadalléen det startet, og det er her det skal fortsette. - Det er spesielt tre produktområder som peker seg ut: ID, sporbarhet og transparens, sier Karianne Undrum Melleby, her sammen med Nils Juell og Kjetil Holmefjord. Alle tre hjelper ferske teknologibedrifter som ansatte ved StartupLab. Foto: Andreas Klemsdal

Karianne Undrum Melleby har nettopp kommet til StartupLab fra DNB:

– Å drive innovasjon handler om å ta et problem og så finne en løsning på problemet. Blokkkjede er bare et teknologivalg. I noen tilfeller kan det være et riktig teknologivalg, andre ganger vil det finnes andre måter å løse problemer på, sier hun.

Nils Juell har jobbet ved StartupLab i to år. Han er medgründer i Tidal og bygget opp strømmetjenesten fra 3 til 100 ansatte. Han kan litt om adopsjon av teknologiske løsninger.

– Det er adopsjon på to nivåer. Først må det være nok tekniske utviklere i verden som ønsker å jobbe med den nye arkitekturen. Deretter skal det bygges produkter og tjenester oppå der igjen. Det er ikke gjort over natten.

Men de ser det komme.

– Det er spesielt tre produktområder som er aktuelle: ID, sporbarhet og transparens, sier Undrum Melleby.

Les også:   Phonero-gründer tjente 250 millioner på to år

Nisjebasert endring

Alle tre er enige om at det er umulig i dag og definere hvilke produkter vi vil se i morgen. Holmefjord har en god illustrasjon på dette.

– Da internettet kom snakket alle om hvilke muligheter som ville dukke opp og alt handlet om å flytte det vi hadde på papir over på nett. Man kunne forestille seg at leksikon skulle komme på nett, men det var vanskeligere å forutse at en tjeneste som Wikipedia skulle dukke opp. Nettopp Wikipedia er et godt eksempel på en desentralisert løsning, der insentivene for å bidra er store nok selv uten blokkjedeteknologi. Bygger man en plattform med bruk av blokkjede kan man øke insentivene til alle som bidrar, men det er vanskelig å si hvilke områder dette vil påvirke i størst grad, sier han.

Undrum Melleby nevner et veldig konkret eksempel på et prosjekt som er i gang.

– Auksjonshuset Christie’s investerer stort i blokkjede. Det er en spennende tanke at all kunst i verden kan merkes og bli en del av et felles nettverk, som alle har tilgang til.

Holmefjord påpeker at det er nettopp slike, nye muligheter som vil dukke opp. De som vil lage direkte konkurrenter til etablerte aktørerer som Facebook, vil slite med å få bred adopsjon.

– Jeg tror vi først vil se endringer innenfor nisjer og ut i randsonen, og det som lykkes med å få fotfeste der vil så kunne vokse seg stort.

For ting skjer.

– Det startet med web som åpnet verden opp, der alle hadde tilgang. Senere kom de store siloene, som Facebook og Google. Internettet ble igjen lukket. Nå ser vi en klar motreaksjon. Det kommer en megatrend der folk vil ha en annen bevissthet rundt sine egne data og dele ting på andre måter, mener Juell.

Les også:   – Jeg har lyst på en, men jeg får ikke kreditt av kona

Sug hos norske næringslivsledere

For eksempel er det mange som ser for seg at blokkjeden kan bidra til å inkludere de 2 milliarder menneskene som ikke er inkludert i den økonomiske infrastrukturen i dag og gi disse tilgang til en digital lommebok. Blokkjede fjerner også mellomledd i pengetransaksjoner, noe som kan gjøre det billigere og mer effektivt og overføre penger, og gjøre korrupsjon tilnærmet umulig. Blant annet undersøker FN og Innovasjon Norge hvordan man kan distribuere bistands- og nødhjelpspenger på en effektiv måte, samtidig som man kutter transaksjonskostnader.

Jon Ramvi har etablert konsulentselskapet Blockchangers. Han har skaffet seg en toppetasje i Møllergata og vil ansette en til to personer i måneden. Han innrømmer at betalingsviljen for å lære seg om blokkjede i dag er høy blant norske bedrifter. Foto: Andreas Klemsdal
Jon Ramvi har etablert konsulentselskapet Blockchangers. Han har skaffet seg en toppetasje i Møllergata og vil ansette en til to personer i måneden. Han innrømmer at betalingsviljen for å lære seg om blokkjede i dag er høy blant norske bedrifter. Foto: Andreas Klemsdal

De siste månedene har kursene på kryptovalutaer kollapset. Heller ikke i dette markedet er det noen gratis lunsj. Verdisvingningene på kryptovalutaer har lite med fremtiden for nye nettverk å gjøre.

Det er et sug hos norske næringslivsledere etter å forstå endringene som kommer. Jon Ramvi har passert adgangskontrollen i mange av Norges største virksomheter for å fortelle toppledelsen om hva som kan komme.

Ramvi er mannen bak Blockchangers, et konsulenthus med 6 ansatte og et ønske om å ansette en til to personer i måneden. Den 24. april arrangerer de Oslo Blockchain Day, som er Nord-Europas største konferanse på dette området. Eksperter skal flys inn til Oslo for å tegne et bilde av endringene som kommer.

Det startet i det små; han ville skrive en masteroppgave om blockchain. Men han la det fra seg, det var for mange muligheter innen dette feltet. Han leste Whitepaper som lå til grunn for plattformen Ethereum.

– Jeg fikk en sterk tro på at dette hadde noe for seg, at det lå en fremtid her.

Les også:   – Det skjer noe, det er en bølge på gang i Norge

Tro på demokratiserende effekt

I 2016 gikk han inn i DNB i et snaut års engasjement, før han siden etablerte Blockchangers sammen med to andre gründere, en bedrift som nå holder til i fine lokale i Møllergata.

– Spørsmålet vi nå står foran er om vi bare skal fortsette å helle alle dataene våre inn i Facebook, Google og Apple, og la disse få kontroll på utviklingen av alle mulige fremtidige tjenester.

Etter Facebooks data-skandale er selv mannen i gata blitt kritisk til dette.

– Det finnes alternativer og jeg fant at Ethereum kan være en slik tredjepart. Det kan være løsningen. Her vil du eie dine egne data, din egen sky. Samtidig kan andre utvikle tjenester i nettverket. Jeg har tro på den demokratiserende effekten som blockchain har innbygget.

Kan vi greie oss ute disse? Mark Zuckerberg, Larry Page og Sergey Brin. Foto: NTB Scanpix
Kan vi greie oss ute disse? Mark Zuckerberg, Larry Page og Sergey Brin. Foto: NTB Scanpix

I tillegg til å være rådgivere for store bedrifter som nå ser at de må forstå utviklingen er Blockchangers også med på produktutvikling.

– Det er ekstremt viktig at vi bygger opp kompetanse på dette i Norge. Blockchain utfordrer institusjoner og samfunnssystemer. Verdikjedene vil endre seg og i bunn og grunn kan vi få et samfunn der folk i prinsippet kan tjene penger på alt. Vi må ta et valg i forhold til hva vi vil.

Les også:  Største underskudd for Det kongelige hoff på ti år

«Fuck the government»

Ytterpunktene i hvordan man tilnærmer seg blockchain eller andre desentraliserte nettverk er ekstreme.

– I Silicon Valley er det store miljøer som har en nesten anarkistisk, eller neo-liberalistisk tilnærming. Blockchain er et verktøy til å gå rundt reguleringer og myndigheter, og mange ønsker å utvikle ting basert på en «fuck the government»-filosofi.

Det er dette vi får, om vi ikke utvikler vårt eget.

– Vi kan ikke sitte og vente på løsninger fra Silicon Valley. Her kan vi få systemer som tilbyr tjenester samfunnet ikke er tjent med, men der ingen kan forfølges fordi det ikke finnes noen sentral aktør, ingen eiere. At alt er pakket inn i smarte kontrakter. Vi må forme hvordan vi vil bruke teknologien basert på den nordiske modellen og våre verdier, som for eksempel treparts-samarbeidet.

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen lørdag 7. april

Helse og livsstil
Privatøkonomi
Populært