Meny

Ruster seg for gjenreising

Flere tusen syrerer har søkt tilflukt i denne teltleiren i Islahiye, som ligger i Gazientep-provinsen en drøy time kjøring øst for selve byen. Foto: AP Photo/Lefteris Pitarakis)
500.000 syrere har flyktet til den tyrkiske grensebyen Gaziantep, som håper å bli et økonomisk kraftsentrum når Syria skal bygges opp igjen. Veien dit er ikke uten hindringer.

VALBONNE, FRANKRIKE / OSLO (Finansavisen): – Når folk kommer til vår by og vår region blir de mer interessert. I det siste har flere investorer kommet inn, særlig etter at vi etablerte en trygg sone langs grensen og ryddet vekk IS og andre terrorister.

Fatma Sahin (51) snakker så overbevisende hun kan via sin tolk. Som ordfører i Gaziantep, en by med 2 millioner innbyggere lengst sør i Tyrkia, leder hun en større delegasjon som har reist til Frankrike og den internasjonale eiendoms- og byutviklingsmessen Mipim for å promotere en flik av verden som mest forbindes med krig, flyktninger og terrorfare på rødt nivå.

– Vi er naboer

Fra Gaziantep til den syriske storbyen Aleppo er det 12 mil. Selve grensen ligger bare tre kvarter unna. Før borgerkrigen i Syria startet i 2011 var Gaziantep et yndet sted for grensehandel – særlig etter at Sanko Park, regionens største kjøpesenter med over 200 butikker, åpnet i 2009.

Gaziantep

  • By og provins lengst sør i Tyrkia ved grensen til Syria
  • Er landets sjette største by, med cirka 2 millioner innbyggere
  • Har en historie som går tilbake flere tusen år før Kristus
  • Har tatt i mot en halv million syriske flyktninger siden borgerkrigen i nabolandet startet i 2011
  • Har langt sterkere økonomisk vekst enn gjennomsnittet i Tyrkia. Rangert som den syvende mest konkurransedyktige byen i verden av Verdensbanken

Så ble alt forandret. Det anslås at 5 millioner syrere har flyktet inn i Tyrkia som følge av borgerkrigen. Ifølge Sahin har cirka en halv million av dem slått seg ned i Gaziantep-provinsen, noen av dem i gigantiske leire som er etablert utenfor bykjernen, men flertallet i selve byen. Meningen er at syrerne skal returnere når forholdene i hjemlandet blir levelige.

– Vi er naboer, vi deler kultur, samfunn og religion. Om vi hadde stengt døren for disse menneskene, ville de blitt drept av bombene, sier Sahin til Finansavisen.

Måten hun snakker om dette på gir et inntrykk av en offervilje på linje med om borgerkrig skulle brutt ut i Sverige og Østfold skulle flomme over av livredde svensker. Det virker ektefølt, og på spørsmål om ikke den enorme flyktningstrømmen har ført til spenninger mellom syrere og tyrkere svarer hun resolutt nei. ­Likevel måtte grensen stenges på et tidspunkt.

Det bodde rundt 17 millioner mennesker i Syria da konflikten startet i 2011, og dødstallene spriker mellom 350.000 og 500.000. Foreløpig.

– I en lang periode hadde vi åpne grenser, vi ga dem nødvendig hjelp, mat og husly, men ettersom konflikten begynte å trekke i langdrag måtte vi konsentrere hjelpearbeidet om å redde den unge generasjonen.

Den syriske borgerkrigen

  • De første protestene som ledet til krigen startet 15. mars 2011, som en del av Den arabiske våren. Demonstranter mot det undertrykkende regimet til diktator Bashar al-Assad krevde demokratiske reformer og frigjøring av politiske fanger.
  • Regimet tok til motmæle, og innen mai var rundt 1.000 sivile blitt drept. Opposisjonen delte seg i flere grupperinger, deriblant IS, som på brutalt vis fikk kontroll over store deler av landet.
  • Konflikten har skiftende og kaotiske skillelinjer. Russland gir eksplisitt og militær støtte til Bashar al-Assad, og havnet i 2015 i alvorlig konflikt med NATO-landet Tyrkia da tyrkerne skjøt ned et russisk jagerfly. Den konflikten er nå definitivt over, ettersom Russland ser det som et mål å få Tyrkia på sin side for å svekke landets bånd med Vesten.
  • USA har indirekte støttet syriske og kurdiske opprørsgrupper i kamp mot både IS og Assad-regimet, men avventet til 2017 med direkte angrep på syriske mål. President Trump ønsker nå å trekke seg ut av konflikten.
  • Den syriske hæren under al-Assads kontroll har i dag gjenvunnet kontrollen over mesteparten av den sørvestlige delen av landet, mens Den demokratiske føderasjonen Nord-Syria kontrollerer den nordøstlige delen på grensen mot Tyrkia og Irak.
  • Tyrkia fortsetter imidlertid sin støtte til Den frie syriske armé, bestående av desertører fra regjeringshæren, og er samtidig involvert i en pågående strid mot kurdisk milits inne i Syria for å hindre kurderne i å etablere selvstyre i regionen.
  • Det anslås at opptil 500.000 mennesker er drept siden konflikten startet.

Les også:   Russland lover å slå hardt tilbake etter USA-sanksjoner

(Saken fortsetter under)

Fullstendig ødelagt

Gaziantep og Aleppo er to av verdens eldste byer. Det er funnet spor etter mennesker her fra 4.000 år før Kristus. På hver sin side av dagens grense har byene hatt mye med hverandre å gjøre i tusenvis av år. De har begge vært viktige handelssentra, i nyere tid med store industriområder. Før borgerkrigen var Aleppo regnet som Syrias viktigste industriby, med alt fra gullprosessering til produksjon av tekstiler, medisiner, elektronisk og mekanisk utstyr, kjemikalier og alkoholholdige drikkevarer. Mye av det ble eksportert.

Under stillingskrig og harde kamper mellom 2012 og 2016 ble store deler av Syrias nest største by fullstendig ødelagt – deriblant en tredjedel av gamlebyen, som står oppført på Unescos verdensarvliste. Kampen om Aleppo er blitt kalt «Syrias Stalingrad». FNs høykommissær for menneskerettigheter uttalte at krigsforbrytelser av «historiske proporsjoner» ble begått i byen, der befolkningen ble utsatt for kjemiske våpen, klasebomber og vilkårlige henrettelser. Over 30.000 mennesker ble drept, rundt 33.500 bygninger ødelagt eller sterkt skadet.

Les også:   Aps tid som reformparti over

– Like trygt hos oss som i Paris

– Når Midtøsten skal restruktureres, er målet vårt at Gaziantep skal bli et økonomisk knutepunkt i regionen. Byene som er ødelagt er nødt til å bli bygget opp igjen, og investorene vil ikke gå glipp av denne sjansen, sier Sahin.

Fatma Sahin. Foto: Gard Setsaas

Hun representerer regjeringspartiet AKP, som har lite med arbeidere og kommunisme å gjøre. Direkte oversatt betyr navnet «Rettferdighets- og utviklingspartiet», og selv om partiet har visse islamistiske røtter, fremstår det i dag som et høyrepopulistisk parti med kraftig bismak av autoritarisme. Etter forsøket på statskupp mot president Recep Tayyip Erdogan og hans regjering i 2016, er pressefriheten blitt kraftig forverret.

Ifølge New York Times var 262 tyrkiske journalister fengslet ved inngangen til 2018. Bare Kina har buret inn flere. I et intervju med NRK i mars uttalte sjefredaktør Aydin Engin i den regimekritiske avisen Cumhuriyet at 70 prosent av tyrkiske medier kontrolleres av regjeringen, og at andelen øker i takt med fengslingen.

Under Finansavisens intervju med Fatma Sahin på et hotell i Sør-Frankrike, har vi følge av fire tyrkere. To av dem presenterer seg ikke, men bruker tiden på å filme intervjuet.

– Har Gaziantep fungert som en port for fremmedkrigere på vei inn i Syria?

– Overhodet ikke. Som grenseby har vi alltids noen utfordringer, men det er like trygt hos oss som i Paris eller andre steder, sier Sahin.

Les også:   Aker skal bygge boliger med OBOS

Økonomisk knutepunkt

Seere av den franske agentserien «Le Bureau», som blant annet utspiller seg i de to nevnte byene, vil kanskje stusse over den påstanden. Et faktum er ihvertfall at Gaziantep allerede er et økonomisk knutepunkt i det sørøstlige Tyrkia. Skal man tro de lokale myndighetene har vekstraten i regionen vært dobbelt så høy som i resten av landet de seneste 15 årene. Statlige og europeiske overføringer på grunn av flyktningkrisen forklarer noe, men ikke alt.

Høsten 2016 ble 50 mennesker drept da en selvmordsbomber angrep en bryllupsfeiring med mange kurdiske gjester i Gaziantep. IS påtok seg skylden for også denne terroren. Foto: NTB Scanpix

– Ifølge den siste rapporten til Verdensbanken er Gaziantep rangert som den syvende mest konkurransedyktige byen i verden. Årlig eksporterer vi for 6,5 milliarder dollar, sier Sahin.

Verdensbanken lister opp disse faktorene for å havne på listen:

  • Rask økonomisk vekst. De øverste 10 prosentene av de 750 vurderte byene hadde en årlig BNP-vekst pr. capita på 13,5 prosent
  • Sterk sysselsettingsvekst. Topp 10 prosent opplevde 9,2 prosents jobbvekst i året
  • Økte lønninger og produktivitet
  • Sterk tiltrekningskraft på utenlandske investeringer

Tyrkia har et stort budsjettunderskudd som følge av ekspansiv finanspolitikk og trenger sårt utenlandsk kapital.

– Vi vil snakke med investorene om forretningsklimaet i Tyrkia. Det gjøres et arbeid med å senke kostnadene for å starte bedrifter og forenkle regelverket, sier Sahin, som selv hadde en ministerpost i Erdogans regjering mellom 2011 og 2014.

Les også:   Han tapte 8,6 milliarder på én dag

Voldelig kamp

Avbyråkratisering kan komme godt med. Selv med privatisering og sterk økonomisk vekst – av CIA World Factbook anslått til 5,1 prosent i 2017 – er det lite tillitvekkende for utenlandske investorer at Nato-landet Tyrkia nå involverer seg i krigføring mot USA-støttede kurdere og amerikanske styrker i Syria. Denne uken møttes statslederne for Russland, Iran og Tyrkia i Ankara, og kunngjorde et løfte om samarbeid for en varig våpenhvile i Syria.

Samtidig ønsker Donald Trump seg fortest mulig ut av landet, og dermed etterlate amerikanernes allierte – kurderne – med sine egne problemer. Befolkningsgruppen har i generasjoner ønsket mer selvstyre i regionen, til store protester fra særlig Tyrkia, der flesteparten av dem bor.

(Saken fortsetter under)

En tyrkisk stridsvogn og et armert kjøretøy fotografert på grensen mot Syria. Foto: IHA via AP

Kampen er ofte blitt voldelig. President Erdogan startet i januar en militæroffensiv mot kurdiske enklaver nord i Syria, og har senere truet med en opptrapping, også forbi Syria og inn i Irak, for å hindre befolkningsgruppen i å etablere selvstyre – som på sikt kan true stabiliteten i Tyrkia, der flertallet av kurderne bor.

Hans tidligere minister fra Gaziantep er ikke enig i at tyrkiske militærstyrker er ute etter kurderne, som har stått i første rekke i krigen mot IS. Derimot er det den kurdiske separatistbevegelsen PKK som er utpekt som fienden. PKK er klassifisert som en terrororganisasjon av Nato, USA og EU, men ikke av FN, Sveits, Kina, India og Russland.

– Hvor tillitvekkende er det for potensielle investorer i grenseområdene at Tyrkia bedriver krigføring mot kurdere i Syria?

– For det første leder ikke Tyrkia en operasjon mot kurderne – de er våre brødre og søstre. Vi har kurdiske representanter i parlamentet, vi bor og lever sammen. Som Nato-medlem leder Tyrkia denne operasjonen mot IS og PKK. Intensjonen er å skape fred, sier Sahin.

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen lørdag 7. april

Privatøkonomi
Populært