Meny

Vietnamveteranen som ble sikkerhetssjef

Leif Griffin er blant annet blitt hoffleverandør til samtlige av Torstein Hagens skip. Foto: Hilde Oreld
Leif Griffin er blant annet blitt hoffleverandør til samtlige av Torstein Hagens skip. Foto: Hilde Oreld
Leif Griffin hadde tro på cruisebransjen på midten av 80-tallet. Det hadde ikke hans arbeidsgiver. Da startet bæringen for seg selv. Nå omsetter Vietnamveteranen for mellom 50 og 100 millioner kroner i året.

Leif Griffin suser forbi havnen i Miami og kikker på cruiseskipene som ligger til kai. Det er dem som får ham til å sprette opp klokken fem hver morgen.

68-åringen kan ikke komme fort nok på jobb.

– Dette er så ufattelig moro! Stort sett vet jeg hva som skjer, men plutselig hender det noe jeg må løse og fikse. Som da jeg nylig fikk beskjed om å levere et tilbud til SpaceX. Det skjer ikke hver dag, sier Griffin på plettfri bærumsdialekt.

Kjempet i Vietnam

Hans far var amerikaner, seilte under krigen og fikk jobb i Suezkanalen. Storebror var allerede født, men da moren skulle føde Leif, dro hun til Norge. Sammen med lillesøster, bodde Leif og moren på Avløs i Bærum. Faren døde få år senere.

– Vi var lutfattige. Fra vi var små, jobbet vi på Haslum gård og ga penger til mor. Jeg var vel åtte, ti år gammel da. Da mor døde i 1966 hadde søsteren min giftet seg, og jeg var stort sett alene. 10. mars 1969 bestemte jeg meg for å reise til California og bo hos min bror.

Fordi begge foreldrene var amerikanske statsborgere, bar det rett inn i militæret for unge Griffin. Den norske soldaten kriget i Vietnam i 1970–1971.

– Den militære opplevelsen var helt suveren for meg på den tiden. Jeg lærte kommando og disiplin, og det var en fin måte å vokse opp på. Jeg ble en meget god soldat, og var nære på å bli værende. Men jeg ville gjøre noe annet.

Han kom hjem fra Vietnam en fredag, festet på lørdag, hvilte på søndag og på mandag hadde han jobb.

– Siden da har jeg ikke hatt én arbeidsledig dag. Ikke alle kan si det samme, sier han, som de første to årene jobbet hos en skipshandler i California, før han fikk jobb i Unitor.

– Det var så gøy! Etter et par år skulle jeg åpne et Unitor-kontor i San Francisco. Da reiste jeg dit med ny bil og 2.000 dollar i lommen.

Les også:  Flyr deg til flyplassen for 500 kroner

Måtte kjøpe ut partneren

I 1980 var ikke alt like gøy. Griffin og hans kone som han hadde møtt året før, flyttet til Miami for å ta over et Unitor-kontor der. Det var helt grusomt. Kriminaliteten var kjempehøy og hele byen bare slum, narkotika og elendighet.

– San Francisco er ingen lett by å forlate. Spesielt ikke for min kone. Vi kunne ikke valgt et verre tidspunkt å flytte på. Etter seks år ville jeg starte noe innen samme bransje, og hadde tro på at cruise ville være fremtiden her i Miami. Det var ikke Unitor like sikre på, så da bestemte jeg meg for å starte mitt eget selskap High Seas Trading.

– Alene?

– Jeg hadde en partner, men han dro til Vermont på ferie, ble forelsket i stedet og kjøpte hotellet han bodde på. Det endte med at jeg måtte kjøpe ham ut og hadde ikke ferie på ti år, mimrer Vietnamveteranen.

High Seas Trading er et servicefirma for brann- og sikkerhetsutstyr og annet utstyr til skip. De jobber tett med rederiene og cruiseskipene og forsøker å få inn utstyr fra sine leverandører, som for eksempel de norske Defa livbåtladere, Ferro-Bet, Autronica og Jotron Electronics.

– Jeg behøver ikke tjene så mye penger på salget. Jeg skal ha service på utstyret de neste 20–25 årene, det er der jeg skal gå i pluss.

Les også: Dette kan du selge uten at gevinsten blir skattlagt

Har fremdeles røtter til Norge

På kundelisten står blant annet samtlige av cruisebåtene til Torstein Hagen og megayachter som er større enn 100 meter. De mindre båtene er uinteressante. Selskapet har vokst med mellom 10 og 15 prosent hvert år. Hovedkontoret er i Miami, og gründeren har bygget opp et kontor i Florida og et i California. Yachtdivisjonen holder hus i Fort Lauderdale. Antall ansatte har vokst til 25, og den årlige omsetningen varierer på mellom 50 og 100 millioner kroner i året.

– Årsaken til at den er så variabel, er at vi jobber på prosjektbasis. Og marginene er skåret ned til benet. Kanskje burde jeg hatt en pølsebod i Frognerveien. Det hadde vært enklere, men dette er mer krevende og moro, humrer han.

– Har du noen tilknytning til Norge?

– Absolutt! Jeg har fire laftehytter i Etnedal i Valdres. Der bor også min søster. Våre to døtre snakker litt norsk. Den eldste er advokat, og den yngste gjør karriere i fashionindustrien i New York. Verken min kone eller jeg har noen utdannelse, så vi har sørget for at barna fikk gå på de beste skolene i USA. Men de er flinke til å jobbe. De har sett sine foreldre jobbe hardt hele livet.

Hans kone Nancy jobber også i selskapet.

– Jeg elsker å selge og få nye kunder, få bedriften til å vokse videre og skape nye arbeidsplasser. Pengene er jeg ikke så interessert i. Da er det godt at min kone passer godt på finansene, sier Griffin med en stor dose selvinnsikt.

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen lørdag 24. mars

Privatøkonomi
Populært