Stian Rustad skraper skyene

TRIBECA, NEW YORK ( Finansavisen): I eksklusive Tribeca har Robert De Niro bygget Greenwich Hotel, en rolig idyll på travle Manhattan. Her går dørene rett inn til restauranten Locanda Verde, som summer av liv en lys og optimistisk fredag ettermiddag.

En gang for veldig lenge siden var Tribeca nederlendernes arme jordlapper, før stedet ble en handelsbydel takket være skipstrafikken på Hudson River. Men kvartalene druknet i små lastebiler og med nye broer og tunneler på 1900-tallet flyttet handelen seg vekk fra Manhattan, over til Bronx. Sakte, men sikkert ble bydelen tatt over av kunstnere, artister og rike forretningsfolk.

Stian Rustad fra Grenland glir rett inn. Han har skjorte med egne initialer på mansjettene og føler seg hjemme i De Niro-land. Så hjemme at han har flyttet hele familien hit. De bor i et eksklusivt leilighetskompleks bare to kvartaler unna. Barna går på en skole som ligger vegg i vegg med leilighetsbygget og kona har etablert en business rundt sin livsstil, med 27.000 følgere på Instagram under navnet Lindalike.

De har ikke bil og har gjort det til sitt varemerke å rulle rundt i byen på fire sparkesykler.

– Jeg tror vi har skapt en trend. Nå ser vi stadig flere familier her på sparkesykkel, sier Rustad til Finansavisen.

Ruller gjør også 24SevenOffice, Stian Rustads livsverk. Det ruller av gårde i Norge og Sverige og derfor mener han tiden er inne for å tenke stort. Ta USA.

– Jeg laget verdens første skybaserte ERP-system. Jeg var for tidlig ute, det tok tid før markedet modnet. Dobbelt så lang tid som jeg hadde trodd. Men nå er det kommet for fullt og snart kommer det for fullt i USA, mener Rustad.

(Red.anm. Enterprise resource planning (ERP) er programvare som støtter opp om flere av en bedrifts virksomhetsområder, som produksjon, lager, salg, innkjøp og økonomi.)

Les også: Til statene som investor og selger

– Det kan gå dårlig, men jeg tror det skal gå veldig bra

Han spiser lunsj som om han har hele dagen til rådighet. Og han har god tid, akkurat nå, bedyrer han. For søknader er sendt og prosjekter er bestilt. Nå er det bare å vente på at brikkene skal falle på plass. Deretter starter råkjøret.

– Alt kan skje. Det kan gå dårlig, men jeg tror det skal gå veldig bra. Nå kjenner jeg at jeg lever, smiler Rustad.

Å dra til USA var ikke en beslutning han tok alene.

– Både jeg og Linda hadde lyst til å bo noen år utenlands. Da vi begynte å tenke på det var barna 6 og 8 år. Vi tenkte at hvis vi skulle gjøre noe så måtte vi gjøre det nå, før barna ble store.

Terrordrama

Man må handle når tiden er inne og vi avslutter lunsjen og spaserer nedover Greenwich street. Det er typisk New York: rød murstein, rømningstrapper i sortmalt stål, trappesatser som filmstjerner har sittet på. Det er historie i hver vegg. Det er glamour.

Men også tragedier. Bare noen kvartaler lenger sør ligger Ground Zero. Der sildrer vannet ned i intet i minnemonumentene som er bygget i avtrykkene etter tvillingtårnene. Og et diskret bygg tegnet av Snøhetta. På hvert hjørne står en soldat.

Han har selv opplevd et terrordrama på nært hold. Terroristen som i fjor høst leide en pick-up og meide ned gående og syklister på en gangvei langs Hudson River Park stakk opp mot strøket der Rustad og familien bor. Han ble skutt av politiet rett utenfor leilighetskomplekset. Det var da FBI kom og banket på døren til Rustads kontor. De trengte et sted å jobbe fra.

– Butikken ble dødsdømt, men har levert

Hjemme i Norge er han kjent som gründeren av 24SevenOffice, men lite kjent for alle de andre investeringene og prosjektene han har drevet frem. Han hevder at han har gjort rundt 50 investeringer, selskaper hvor han har gått aktivt inn med penger og innsats.

Et av eventyrene er Norges mest malplasserte bilforhandler, Tjuvholmen Auto. Det var Kristoffer Røil som kom med den ville ideen, å etablere en bilforhandler med sjøutsikt. Rustad ble med på å finansiere etableringen og fikk omtrent en fjerdedel av aksjene.

– En bilbutikk et sted du ikke kan kjøre bil til. Butikken ble dødsdømt, i likhet med mye annet jeg har vært med å etablere.

Det startet med salg av Saab. Senere ble det import av luksusbiler og de siste årene har det vært full gass med elbiler. Og Tjuvholmen Auto har levert. De siste årene har omsetningen ligget rundt 170 millioner kroner, med et resultat før skatt på mellom 5 og 8 millioner kroner.

Les også: 24SevenOffice skryter av å tjene penger

Investert i 20-30 selskaper

Og disse pengene er blitt starten på en utrolig historie. Overskuddet fra bilbutikken på Tjuvholmen er blitt til investeringsselskapet Tjuvholmen Ventures, som igjen har investert i 20-30 selskaper både i Norge og USA. Tjuvholmen Ventures har puttet penger i flere selskaper som har kommet fra verdens mest prestisjetunge akselerator, Y Combinator. Et av selskapene som er kommet herfra er det halvnorske Nurx, som har hentet et tosifret millionbeløp. De gikk også tidlig inn i Embark, et selskap som bygger selvkjørende lastebiler, og som senere har hentet 15 millioner dollar. Tjuvholmen Ventures har også investert i norske startups, som Nabobil og Nettbil.

– Bilbutikken i Oslo er blitt til et ventureselskap som investerer i teknologi som pusher grenser internasjonalt. Det er en ganske morsom historie, sier han.

– Går rett på banale ting

Men han er investor også når solen ikke skinner på Tjuvholmen. Han kjøpte opp et selskap som drev med pansring av biler, et selskap som slet tungt. Rett etterpå eksploderte en bilbombe i Afghanistan og etterspørselen etter pansring av biler gikk til værs. Selskapet Karotek ble solgt til Norsk Forsvarsmateriell for rundt 10-gangeren. En annen historie er Keytouch Technology på Notodden.

– Der var det investert 60 millioner kroner, da selskapet gikk konkurs. Vi kjøpte boet, og også den gangen var det mange som dømte det nord og ned.

Selskapet lager spesial-tastaturer, eller betjeningspaneler, til blant annet forsvaret.

– Utrolig mange bedrifter i Norge går konkurs bare på grunn av dårlig likviditetsstyring. I mange av de bedriftene jeg har gått inn i har vi rettet på helt banale ting: Skape orden og innføre systemer. Passe på kontantstrømmene og være nøyere på utgifter, alt det åpenbare, sier mannen som også snakker om at han nå kan bli eier av et bryggeri som har gått konkurs.

– Da må vi finne ut hva vi skal gjøre med 10.000 flasker med julebrus som fulgte med boet.

Faren kunne ikke slutte å le

Han vokste opp i Skien, senere i Bamble. Det var en familie som drev egne bedrifter. Faren reiste til Cannes og kjøpte rettigheter til filmer. Han ventet til filmene slo an og solgte senere rettighetene til videoutleiefirmaer i Norge. Han vokste med videobølgen utover på 1980- og 1990-tallet. Sønnen skaffet seg utdannelse og begynte å programmere. Etter hvert ble han overbevist om at hele filmbransjen ville bli skybasert. At man kommer til å strømme filmer.

Faren kunne ikke slutte å le. Skulle hele Norge se film over notorisk ustabile internettlinjer.

– Jeg ville få pappa til å satse på dette. Jeg kjøpte inn det første MPEG-convert kortet i Norge.

I fjor bragte en avis en artikkel om at den siste ­Videonova-butikken ble lagt ned.

– Han ringte meg og sa, ja du har nok rett. Det er nok slutt nå, forteller Rustad, om faren som senere gikk bort.

Moren har også alltid drevet egen bedrift og drevet outsourcing av sentralbord, personal og lager. Bedriften eksisterer fortsatt og holder til i et forretningsbygg på Notodden, som Rustad eier.

– Tar dobbelt så lang tid, blir tre ganger så dyrt

Rustad hadde rett, men han bommet på tiden, både når det gjaldt film og sitt eget livsprosjekt om skybasert ERP.

– Jeg trodde det skulle ta 10 år, men det tok 20 år før markedet var ordentlig i gang. Underveis har jeg selvsagt møtt veldig mange som har ment at dette ikke er fremtiden.

Han har tatt lærdom av det.

– Når jeg gir råd til andre gründere i dag vet jeg at det tar dobbelt så langt tid som man tror og blir tre ganger så dyrt.

Timing er som å spille fotball.

– Løper du for fort kommer du frem før ballen. Løper du for sakte, rekker du den ikke.

– Vi er her for å fylle et gap

I New York har det handlet mye om å bygge nettverk. Han har hatt lunsjer som har vart i ni timer.

– Dette er kanskje det stedet i verden som har høyest tetthet av kompetente mennesker.

Men ni timer lange lunsjer vil ikke gjøre 24Seven­Office til en aktør i USA.

– I USA – programvarens og kundestøttens hjemland – der skal du slå igjennom?

– Vi er her for å fylle et gap. USA er preget av mye gammeldags programvare. Og nå er det en akselerasjon vekk fra gamle systemer.

I USA er det to tilbydere som dominerer markedet. Disse er ledende på småbedrifter. Begge har den ulempen at de ikke har systemer som vokser med bedriftene.

– Det finnes ingen naturlig neste steg når man vokser videre, sier Rustad.

Han tror det skal være mulig få til det samme i markedet med fire millioner bedrifter i det aktuelle segmentet, som det er i Norge hvor det er noen få titalls tusen.

– Vi har en velprøvd løsning, et stabilt system. Og i Norge vinner vi nå 60 prosent av de casene vi konkurrerer om. Det er absolutt mulig for oss å få en bit av dette markedet.

Tilbyr AI i tillegg

Så drar han frem et annet trumfkort.

– Vi skal lansere sammen med et amerikansk AI-selskap. Det gjør at vi ikke bare er skybaserte, men også kan tilby en AI-løsning som gir store besparelser for kundene.

Ansvaret for å lede 24SevenOffice i Norge har han overlatt til Ståle Risa.

– Vi ville lansere 24SevenOffice ute i verden og jeg bestemte meg for at den jobben ville jeg gjøre. Jeg hadde lyst til å legge ut på et nytt eventyr. Mange er selvsagt skeptisk til det eventyret, mange tenker at dette markedet er overfylt. Nå skal jeg bevise at vi kan lykkes her borte.

Men han kan forstå de som ikke levner han en sjanse.

– Vi kommer med et ukjent produkt, uten nettverk og skal lykkes i et fremmed land. Det blir ingen ferie.

Les også: Nesepumpe ble børssuksess - norske gründere tjener millioner

– Gründere sliter i vekstfasen

Han er imponert over fremveksten av gründermiljøet hjemme i Norge, et miljø som var ikke-eksisterende da han startet på sin karriere.

– Vi er blitt veldig flinke i Norge til å etablere oss. Starte en bedrift og hente inn den første eller andre millionen. Nesten alle får jo startkapital. Ja, hvis du er gründer i Oslo i dag og ikke får gehør noe sted, da er du neppe misforstått, da jobber du sannsynligvis med en ganske middelmådig idé.

Gründere får support fra Innovasjon Norge, et variert utvalg av gründerfellesskap og engleinvestorer. Det er ikke lenger i startgropen at problemet er. Det er når farten er kommet opp.

– Der vi sliter er vekstfasen, selskaper som trenger 50 til 100 millioner kroner for å finansiere en vekst. Disse selskapene flytter gjerne utenlands eller blir kjøpt opp av utlendinger.

Og vi sliter ikke først og fremst fordi vi mangler pengene. Vi sliter fordi vi ikke har kompetanse på oppbygningsfasen.

– Vi mangler investorer som har kompetanse på skalering. Du finner ingen investorer i dag som kan gå inn og si sånn skal du skalere. Sånn setter du opp en salgsavdeling eller sånn må du bygge ut systemer og sånn må du legge ut veien videre. Det er ikke bare et problem for gründerne, det er et problem for Norge.

Han har en drøm om å gjøre noe med problemet.

– Jeg jobber sammen med et par andre mennesker nå med tanke på å etablere et fond. Det skal være basert i New York, men utelukkende jobbe med norske investeringer, selskaper som skal skaleres opp. Vi ser for oss et fond på 100 til 200 millioner dollar.

– Det høres ut som et nesten umulig prosjekt å løfte?

– Her jeg sitter nå tenker jeg at det er en 50/50 sjanse for at vi får det til, sier Rustad.

Les også: Bedre skatteordning for gründere

Slipstabbe

Man må ikke gå i kjelleren av feilene man gjør. For av og til går det fort i svingene. For noen år tilbake skulle han og en kollega delta i 100-årsjubileet til det norsk-britiske handelskammeret. Invitasjonen ble formidlet gjennom en assistent. Beskjeden var at det var sort dress og sort slips.

– Sort slips? Det kunne ikke være mulig. Jeg ba personen sjekke en gang til. Vi fikk bekreftelse fra samme person, som tydeligvis ikke hadde sjekket-sjekket, det jeg kaller å sjekke, men bare lest innbydelsen en gang til.

Så de dro på jubileumsfeiring med Kong Harald, kledd som om de skulle i en begravelse. Da de kom til inngangen så de på hverandre og skjønte straks hva som hadde skjedd.

I invitasjonen hadde det selvsagt stått black tie.

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen.