Brudd i forhandlingene mellom LO, YS og NHO. Partene møter pressen i forbindelse med årets tariffoppgjør. Hans Christian Gabrielsen (LO) og Kristin Skogen Lund (NHO). Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Faren for storstreik rykker nærmere
Faren for storstreik i privat sektor øker etter at det torsdag ble brudd i årets lønnsforhandlinger mellom NHO og LO og YS. Nå er det opp til Riksmekleren.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Vi har hatt et godt forhandlingsklima, men ser at vi trenger riksmeklers hjelp for å finne løsninger, sa NHO-sjef Kristin Skogen Lund på en hastig innkalt pressekonferanse torsdag ettermiddag.
Hun avviser at bruddet skjer som følge av urokkelig uenighet på spesielle punkter. Men det er særlig spørsmålene om AFP og tjenestepensjon som har vært vanskelig i forhandlingene.
– Det er en stor helhetspakke med mange elementer som skal spille sammen, sier NHO-lederen, som også sier at bruddet var ventet.
– Det er ikke den helt store dramatikken i dette.
Varsler plassoppsigelse
– Vi er kommet til et punkt der vi ikke kommer lenger i forhandlingene. Da må vi ta det et skritt videre for å få framdrift i oppgjøret, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Årets lønnsoppgjør
* Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, som betyr at det ikke bare skal forhandles om lønn, men at alle tariffavtalenes bestemmelser er åpne for revidering.
* Først ute er oppgjøret i privat sektor mellom NHO og LO og YS. Oppgjøret startet 12. mars med frist 22. mars. Offentlig sektor starter sine forhandlinger når privat sektor er ferdig.
* Ved brudd overføres oppgjøret til Riksmekleren med meklingsoppstart onsdag 4. april og frist 7. april.
* LO og YS vedtok i år for første gang på ti år å gå for et samordnet oppgjør i motsetning til et forbundsvist oppgjør, som er normalen. Det innebærer at LO og NHO sentralt og YS og NHO sentralt forhandler, og at vedtakene blir bindende for alle forbundene i LO og YS.
* I tillegg pågår det rundt 150 forbundsvise justeringsforhandlinger, såkalte forbundsvise sløyfer.
* Brudd i forhandlingene og en eventuell mekling kan føre til at alle LOs 200.000 medlemmer i LO-NHO-området og alle YS' 35.000 medlemmer i NHO-YS-området kan bli tatt ut i streik. Det blir i tilfelle den første storstreiken i privat sektor siden 2000.
* Forhandlinger om lønn, en ny AFP-ordning, samt om krav knyttet til reise, kost og losji for ansatte som blir sendt på oppdrag, er ventet å bli de mest krevende sakene i årets forhandlinger.
* NHOs representantskap har vedtatt at det er rom for maksimalt 2,7 prosent lønnsøkning i år.
LO og YS krever økt kjøpekraft for alle, tetting av hullene i AFP-ordningen, forbedringer i tjenestepensjonsordningen og fortsatt dekning av reise, kost og losji for tilreisende arbeidere i industrien og andre bransjer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForhandlingene går nå over i såkalt frivillig mekling. Dersom den ikke fører fram innen 22. mars, går man over til tvungen mekling på Riksmeklers kontor 3. april med frist lørdag 7. april. Hvis de heller ikke blir enige der, rammes landet av den første storstreiken i privat sektor på 18 år, fra og med søndag 8. april. Opptil 235.000 medlemmer i LO og YS i en rekke bransjer kan bli tatt ut i streik.
LO har nå varslet plassoppsigelse for LOs medlemmer i LO-NHO-området. Men både LO og NHO understreker at de håper streik kan unngås.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Ender vi i streik, er det et nederlag for begge parter, sier Skogen Lund.
– Reell streikefare
Men faren for streik er reell, ifølge leder i YS Privat, Vegard Einan. Går det så langt, kan det blant annet bety stans i kollektivtrafikken og en stengt flyplass på Gardermoen.
– Det er alltid en fare for at det blir en storstreik, særlig nå som vi har et samordnet oppgjør, sier Einan til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi holder ingen for narr når vi melder plassoppsigelse for 30.000 YS-medlemmer. Men vi har selvsagt et mål om å komme til enighet hos riksmekleren, sier han.
For YS er det spesielt viktig å tette hullene i AFP-ordningen.
– Det er for mange som uforskyldt faller ut av ordningen på tampen av arbeidslivet. Det kan ikke være sånn at man kan tape en million i pensjon dersom man mister jobben en måned før man fyller 62, sier Einan.
Uenige om AFP
Også NHO ønsker å gjøre noe med AFP-ordningen, men partene er uenige om hva.
NHO ønsker å legge om til en mer opptjeningsbasert ordning, mens LO er bekymret for at en slik ordning vil skyve all risikoen knyttet til avkastning over på arbeidstakeren. De vil hindre at noen faller helt ut av ordningen ved slutten av arbeidslivet ved for eksempel sykdom, konkurs og overtallighet.
Artikkelen fortsetter under annonsenNHO har gjentatte ganger uttalt at ordningen er kraftig underfinansiert og ikke lenger bærekraftig, noe LO har avvist som tilslørende og «tullete». Skogen Lund tror det er sannsynlig at også arbeidsminister Anniken Hauglie må på banen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– AFP-ordningen innbefatter også et bidrag fra staten. Derfor er det naturlig at vi på et tidspunkt behøver å ha kontakt med regjeringen, sier hun.
– Vi er veldig opptatt av å gjøre AFP til en god og fremtidsrettet ordning. Da må vi gjøre om på hele ordningen, ikke bare flikke på en ordning som ikke er optimal, mener hun.
Forhandlingene kompliseres ytterligere ved at de ansatte i offentlig sektor tidligere i vinter fikk en ny AFP-ordning som NHO mener er altfor dyr og som gir urealistiske forventninger i det private oppgjøret.
Smertegrense
Når det gjelder lønnsøkning, har NHO satt smertegrensen ved 2,7 prosent.
LO og YS har så langt holdt kortene tett til brystet om sine konkrete lønnsforventninger.
