Meny

Er ledelse en truet kultur?

Illustrasjonsfoto: COLOURBOX
Stemmer: Jan Ketil Arnulf
Professor - Institutt for ledelse og organisasjon, BI

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Begrepet  «ledelse» har vært med oss i 70 år. Er det på vei ut? undrer professor Jan Ketil Arnulf. Han inviterer deg med på en tankereise.

For noen år siden reiste jeg for å kartlegge hvordan lederutvikling har vært drevet rundt om i verden. Jeg ville skrive en bok om det, men oppdaget raskt noe viktig: Det har ikke vært drevet lederutvikling alle steder.

«Ledelse» viste seg å være et nytt begrep, som har blitt adoptert mange steder, men fortsatt ikke overalt.

Les også:   Hvorfor ledelse ikke må overlates til ledere

Mange språk har ikke noe ord for det amerikanske ordet «leadership», for eksempel fransk eller italiensk. På japansk finnes det ikke ord for hverken «ledelse» eller «motivasjon». I slike språk brukes de amerikanske ordene uten oversettelse. Også på norsk skilles det dårlig mellom «ledelse» og «styring».

«Ledelse» betegner en finansiell, kunnskapsbasert autoritetsutøvelse som ikke har eksistert i tidligere samfunn. I stedet har tidligere kulturer vært kjennetegnet ved sine tradisjonelle autoritetsformer, slik som samuraier i Japan eller jarler i Norge: tidsbestemte titler innen militær, religiøs eller føydal autoritetsutøvelse.

Les også:   Hvor godt lykkes norske ledere ute?

Ord som kommer og går

«Ledelse» vokste frem med moderne kapitalmarkeder, og beskriver ansvaret for å skaffe kapital og deretter sikre avkastning på investeringer i arbeidskraft. Begrepet kom til Norge rundt 1950 med den velkjente definisjonen: «Ledelse er å skape resultater gjennom andre».

Denne rolleforståelsen er utviklet gjennom 150 år med selskapsstyring innen politisk og teknologisk utvikling. «Ledelse» er ikke noe tverrkulturelt, men en global finansiell kultur som avløser gamle tradisjonelle kulturer.

Ordet trengs ikke i mange språk fordi oppgaven kan forstås via andre begreper som forretningsutvikling, økonomistyring, forhandlingsteknikk, industrielt design eller porteføljeforvaltning. I praksis vil mange ledere bruke ordet som et løst motebegrep uten å tenke så mye over hva det er.

Ord som oppstår på denne måten, vil kunne forsvinne igjen når samfunnet rundt endrer seg.

På norsk har vi allerede sett overgangen fra «disponent» til det moderne uttrykket «daglig leder», omtalt i aksjeloven.

Troen på lederutvikling

Er det mulig at «ledelse» kan bli en truet kultur? Mye peker i den retningen. Begrepet «lederutvikling» oppsto i de store industriselskapenes tid. Konserndirektør Ralph Cordiner i General Electric (GE) gjorde lederutvikling viktig på 1950-tallet ved å hevde at selskapets vekst var begrenset av mangel på kvalifiserte ledere, ikke av geografiske eller finansielle barrierer. Jack Welch markerte solhøyden for lederutvikling som produktivitetsfaktor.

Etter dette har det gått nedover, ikke bare med GE, men også med troen på lederutvikling. Interessen for «ledelse» og «lederutvikling» virker i dag sterkere i offentlig sektor enn i næringslivet. Det kan skyldes at offentlig sektor har mange store organisasjoner som helseforetak, politiet og NAV, og fortsatt organiseres som gammeldagse industrikonsern.

Tre trekk kan gjøre ledelse mindre viktig

I min nye bok har jeg sett på tre utviklingstrekk som gjør at begrepet «ledelse» kan bli mindre viktig:

  • Moderne organisasjoner består av færre hoder med høyere kompetanse og andre samarbeidskontrakter enn før. Google, Apple eller Schibsted håndterer mye mer kapital pr. medarbeider enn tradisjonelle GE eller Norsk Hydro anno 1950.
  • Teknologien spiller en ny rolle. Teknologi pleide å gi størrelsesfordeler, men i dag vil teknologien oftere endre organisasjonsformer med vekt på begreper som «forretningsmodell».
  • Tradisjonelle industrier var avhengige av samfunn som fikk kapital, utdannelse og arbeidskraft til å flyte sammen, som i USA før andre verdenskrig og i Vest-Europa etter krigen. Nå konstrueres megabyer der kapital, teknologi og kompetanse bygges inn i infrastrukturen.

Morgendagens moteord

Som tegn på dette har dagens selskaper utviklet en flom av nye såkalte “CXO”-titler -«chief-ett-eller-annet-officer» (ansvarlig for kultur, for digitalisering, for spill ...), nye kule former for autoritet som hevdes å «spise strategier», og kanskje «ledelse» også, til frokost.

Ingen kan spå morgendagens moteord, men jeg holder en knapp på “utvikler”. Jeg hører ofte at unge mennesker ikke ser “ledelse” som en nødvendig karrierevei. Små, dynamiske organisasjoner med annerledes rolleforståelse kan være vanskelig å forstå med hundre år gamle merkelapper.

Endring er det eneste sikre i verden. Hvis ledelse blir en truet kultur, kan også andre verdier trues. Ord som beskriver suksess og fornyelse sprer seg som modeller for autoritet i andre deler av samfunnet også.

Begrepet «ledelse» forutsetter oppslutning fra andre - eiere, markeder og medarbeidere. En voksende gruppe diktatorer i verden er en påminnelse om at «ledelse» også har ubehagelige alternativer.

Kommentaren er frøst publisert i Kapital og på BI Business Review.

Stemmer
Privatøkonomi
Populært