Forlot Børsen for Peer Gynt

GÅLÅ, GUDBRANDSDALEN (Finansavisen): – I natt fikk vi faktisk årets første kalv. Vi har bare 20 kyr, men cirka 600 sauer.

Ellers sindige Pål Egil Rønn lyser opp i entusiasme og glede over den vellykkede fødselen på gården i Sør-Fron, noen kilometer nedenfor et postkortlignende vinterlandskap på Gålå.

Etter å ha mangedoblet verdiene som adm. direktør i AF Gruppen, overrasket Rønn med å gå av høsten 2015. Åtte år satt han ved roret i entreprenørselskapet, men mye lenger hadde han pendlet de 25 milene fra hjemgården til kontoret i Oslo. Da han overtok sjefsjobben i mai 2007, var AF Gruppen priset til 1,5 milliarder kroner på Oslo Børs. Ved avskjeden var verdien 11,1 milliarder. I Rønns regjeringstid var det i tillegg delt ut 2,5 milliarder kroner i utbytte. Det er en av de største suksesshistoriene på Børsen i nyere tid.

Den nye sjefen, Morten Grongstad, overtok pendlerstafettpinnen fra Rønn. Også han bor i dalen, og høres til forveksling lik ut når han melder om AF Gruppens bragder.

– Pendler gjør jeg fortsatt. Hver uke. Jeg er litt i Oslo, litt i Trondheim og litt i Stavanger, sier Rønn til Finansavisen.

Bakgrunn: Hoppet av sjefsstolen som 47-åring

Står for tomtesalget selv

Men allerede før oppsigelsen hadde han sikret seg et heisanlegg og en større eiendom på Gålå, der familien i generasjoner har hatt seterdrift. 2.600 mål pluss Gålåvatnet på 3.100 mål ble kjøpt fra Høegh-familien, som bygget ut alpinanlegget og supplerte med en del hytter på 80- og 90-tallet.

«Gålåvatnet har ikkje vore på lokale hender på over hundre år. Høegh Eigedom har eigd Gålåvatnet sidan 70-talet. Nå er vatnet, saman med området rundt tårnet og skistugu igjen i lokalt eige,» skrev lokalavisen Dølen triumferende i februar 2015.

Saken fortsetter under

Wardahl Høgfjellshotell er fremdeles i drift blant hyttene på Gålå. Foto: Håkon Sæbø / Finansavisen

Rønn vil ikke tallfeste hvor mange hytter han mener det kan bli plass til på det enorme området. Sammenlignet med Hafjell og Kvitfjell er Gålå en spredt bebygget hyttedestinasjon.

– Arbeidet begynner nå. Vi bygger suksessivt, men har 15–20 tomter som ligger klare med infrastruktur, sier han.

Tomtesalget står han for selv. Og i tråd med lokale tradisjoner er det en langt mer lavmælt og mindre påtrengende type salg enn det man kan vente seg i… la oss si Bergen. Det er ikke Rønn som har tatt initiativ til dette intervjuet, for å si det slik.

– Jeg har ikke gjort noe med markedsføring ennå, men vurderer å gjøre det nå når vi skal ut med 50 tomter. Jeg har solgt rundt 15 tomter med null markedsføring, sier han.

Les også: 1.300 ansatte i AF Gruppen venter på 150 mill

– Jeg er like mye på farten som jeg er her, sier Pål Egil Rønn. Foto: Håkon Sæbø / Finansavisen

– Det ser ut til å være nok tomter her?

– Det er mange nok i min karriere, ihvertfall. Det har jeg ikke vurdert. Det er mange andre her som har tomter også. Men når jeg selger tomter, da må jeg se folk inn i øynene. Jeg er ikke noen overselger, ihvertfall.

– Oversalg er ikke typisk for gudbrandsdøler?

– Det kan nok hende. Men jeg solgte 17 ferdige hytter før jul da. Det tok fem uker. Da brukte jeg megler. De var litt billigere enn denne, sier Rønn.

– Jeg mener det er veldig eksklusivt

Vi står inne i en nybygget tømmerhytte som er bygget for representasjon og litt for utleie. På det massive trebordet er det hjemmebakt brød. Solen stråler inn gjennom sprossevinduene. Peisen varmer. Rønns datter er nettopp tilbake fra en tre mils skitur. Det føles som om vi spiller inn en Tine-reklame.

– De som skal kjøpe tomt av meg – jeg sier at de må innom Hafjell og Kvitfjell først og se hva de betaler for og hva de ikke betaler for.

– Hva koster det?

– Her får du tomter fra en halv million for et lite mål og opp til 2–3 millioner, sier Rønn.

Tomtene er større her enn på Hafjell og Kvitfjell, lenger sør i dalen. Vanligvis er de på mellom 1,5 og 2,5 mål.

Gålå ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim, og ble blinket ut som turistdestinasjon allerede på 1890-tallet, da jernbanen gjennom Gudbrandsdalen ble bygget. På 930 meter over havet er stedet svært snøsikkert. Men til tross for syv skiheiser og 15 nedfarter, er Gålå først og fremst en langrennsdestinasjon. Her finnes få tette hyttefelt. Bebyggelsen er mer blandet, med alt fra hundre år gamle til helt nye hytter – og et par tradisjonelle høyfjellshoteller som naturlig nok har hatt sine problemer.

– Vil ikke mange oppfatte Gålå som for langt unna?

– Det var ikke slik før, og det blir ihvertfall ikke det nå, med nye E6. Toget fra Oslo S til Vinstra stasjon bruker tre timer.

Rønn vil ikke si hva han betalte for å få eiendommen tilbake på lokale hender.

Les også: Ny sjef i AF Gruppen

– Nei. Svaret gir ikke hele meningen, for det er mye forpliktelser og annet som følger med.

– Var det alltid naturlig for deg å komme tilbake hit?

– Jeg er ikke sikker på at det beste er å skifte sjef når det går dårlig, sier den tidligere AF-toppsjefen. Foto: Håkon Sæbø / Finansavisen

– Ja. Jeg hadde veldig lyst til å få til næringsaktivitet her. Ting folk trenger i livet sitt er en plass til å restituere seg og samles, å ha en ladestasjon. En bedre ladestasjon enn Gålå, det finnes ikke. Jeg mener det er veldig eksklusivt. Det er ikke noe Hemsedal her. Dette er en familieplass. Det er mye nikkersadel, men ikke så høy Armani-faktor.

– Det gikk som en kule

Vi kravler oss oppover i lia i Rønns Tesla, som selv er i desperat behov for en mer konkret ladestasjon enn det Gålå kan tilby. Over de høye brøytekantene med skinnende hvit snø, skimter vi noen hytter. Og så er det utsikten, det spektakulære panoramaet over Jotunheimen og Rondane.

– Dette er crème de la crème, arnestedet til Peer Gynt og Ibsens rike, sier Rønn.

Ambisjonene om å ta det «litt roligere» etter topplederlivet gikk i vasken. I tillegg til eiendomsutviklingen, gårdsdriften, andre investeringer og flere styreverv, er Rønn hyret inn til en 20-prosentsstilling som professor II ved NTNU.

– Hvor mye jobber du?

– Altfor mye og ihvertfall det samme som før. Jeg er like mye på farten som jeg er her, svarer han, og avviser at han savner sin gamle tilværelse.

– Det gikk som en kule, så det var litt vemodig å gå av. Men jeg stilte meg til disposisjon for selskapet, og det synes jeg er veldig givende. Jeg er styreleder der nå, i tillegg til å ha fem andre styreverv.

– Hvorfor gikk du av?

– Det var en del av det å utvikle nye ledere i AF. Da jeg følte vi hadde en ny toppleder klar, var min ambisjon «å overlevere gården til neste generasjon». Når jeg mener det er riktig, må jeg gjøre det også – ikke bare si det.

– Det er temmelig uvanlig?

– Alle mener de gjør det beste for sitt selskap, men jeg er ikke sikker på at det beste er å skifte sjef når det går det går dårlig, når sjefen blir pensjonist eller får sparken. Og ut fra et kulturperspektiv bør selskapet ha en ambisjon om å utvikle egne ledere.

Les også: Buchardt bygger for 900 mill. i Hemsedal

Saken er først publisert i Finansavisen lørdag 17. februar