En industri til salgs
Blant underleverandørene til oppdrettsnæringen er de store i gang med å kjøpe de små, men også oppdretterne selv er på banen. – De ønsker ikke å gå i samme fella som oljeselskapene, sier sjømatanalytiker.
Storvik Aqua solgt, Aqualine solgt, AquaOptima solgt, Steinsvik solgt, Optimar solgt. I skyggen av en skyhøy laksepris er underleverandører til oppdrettsnæringen blitt et attraktivt beite for finansielle og industrielle aktører.
– Eksemplene er flere allerede, og det er en utvikling vi forventer fortsetter, sier Kolbjørn Giskeødegård, sjømatanalytiker i Nordea Markets, til Finansavisen.
Spesielt blant underleverandørene innen service er det mange små selskaper som leverer til ulike nisjer i markedet. Omsetningen har økt, men det koster også å vokse.
– Mange av dem er i oppbygningsfase med lav inntjening og generer for lite cash til å funde den veksten. Strukturering og oppkjøp er et naturlig steg videre, fortsetter Giskeødegård.
Finansavisen møtte for noen uker siden et av selskapene som leverer til oppdrettsindustrien og som har skutt fart de siste årene. Stadpipe har økt omsetningen fra 32 millioner i 2015 til 90 millioner i fjor. Utenfor ligger metervis med rør, klare til bruk på nye oppdrag. Ser du opp kan du speide utover Vanylvsfjorden. Daglig leder Nils Per Sjåstad fortalte at de får flere forespørsler enn de klarer å håndtere.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Er salg et alternativ?
– Vi er blitt kontaktet av andre selskaper som både vil kjøpe og bli kjøpt, men det er ikke vårt fokus nå. Når en bransje går bra ønsker folk å bli rike i full fart. Vi har et mer langsiktig perspektiv. Jeg er 50 år og kan ikke pensjonere meg nå. Det er kjekt å gå på jobb, sier Sjåstad som eier Stadpipe sammen med broren Kurt Sjåstad.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Slik går lakseprisen
17,7 millioner
For det selvstendige eksportselskapet Bravo Seafood har omsetningen gått fra 800 millioner i 2014 til over milliarden i fjor. Resultatet kom på 17,7 millioner i 2016 og noe lavere i fjor.
– Pr. i dag diskuterer vi ikke salg, men jeg vet selvfølgelig ikke hva som skjer i fremtiden. Vi er opptatt av være et fremtidsrettet selskap og skape så gode resultater som mulig. Et selskap som tjener penger og er flinke vil alltid være attraktive, men vi har aldri gått aktivt ut for å selge, sier Karl Petter Myklebust.
Artikkelen fortsetter under annonsenFlere har banket på Bravo Seafoods dør ved havnen i Florø. Med seg i kofferten har de hatt konkrete tilbud for oppkjøp.
– Men ikke noe det har blitt noe av, konstaterer Myklebust.
Men salg og oppkjøp er det blitt i industrien de siste årene. I 2016 kjøpte Vard 95 prosent av Storvik Aqua for 35 millioner kroner. Førstnevnte har bygget offshore- og spesialfartøy til oljeindustrien i både inn- og utland, mens Storvik Aqua, som nå har skiftet navn til Vard Aqua, er en teknologileverandør til fiskeoppdrett. Samme året tok Aqualine et nytt steg for å bli en sentral leverandør innen produksjon og service på not ved å kjøpe opp Frøya Havbruksservice og Hestnes Offshore & Aquaservice. I fjor høst var det derimot Aqualine sin tur til å bli en del av et større selskap.
Les også: Nedgang i bruk av legemidler mot lakselus
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under bildet)
– Svært interessant
Laksegründer Gustav Witzøes investeringsselskap Kverva kjøpte 90 prosent av selskapet. I desember 2016 kjøpte Kverva også de resterende 50 prosentene av aksjene i Steinsvik Group og ble med det eneeier av selskapet.
«Steinsvik har blitt et ledende teknologiselskap i oppdrettsnæringen, og vi har stor tro på at selskapet og dets ansatte vil bidra til videre teknologisk utvikling i næringen. Steinsvik kan støtte oppdrettere med å produsere laks og andre arter enda mer effektivt enn de gjør i dag», sa Helge Moen i Kverva i en pressemelding.
Steinsvik Group har igjen sikret seg 59,7 prosent av aksjene i AquaOptima.
Konsolideringer innad blant underleverandørene er en ting, men med Kvervas oppkjøp av Aqualine og Steinsvik Group ser vi også at oppdrettere går inn og kjøper underleverandører.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Penger tjent på laks investeres i leverandørleddet. Det er svært interessant, sier Winther, seniorrådgiver i SINTEF Ocean.
Marine Harvest har tatt steget enda et hakk lenger ved å bygge egne fôrfabrikker og brønnbåter.
– Det er for å bryte opp i leverandørindustrien de mener genererer for høye marginer, sier Alexander Aukner, sjømatanalytiker i DNB.
Les også: Nordmenn tror mer på fiskenæringen enn olje
«Superprofitten»
Oppdretterne ønsker ikke å gå i samme fellen som oljeselskapene ved at profitten ender hos underleverandørene og ikke hos oppdrettsselskapene selv, så det er en fin linje mellom ønsket om å ha en sterk og effektiv leverandørindustri versus en leverandørindustri som tar en for stor del av kaken selv.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Nå ligger vel den største profitten hos oppdretterne?
– Hvis det blir dyrere å produsere fisken og behov for mer avansert teknologi kan oppdretterne komme i en uheldig situasjon hvor produksjonskostnaden raskt øker. I oljenæringen lå jo mye av «superprofitten» hos leverandørene som eide boreriggen og ikke hos dem som eide oljen, forklarer Aukner.
Artikkelen fortsetter under annonsenHelge Moen, daglig leder i Kverva, forklarer overfor Finansavisen hvorfor de ser til underleverandører til oppdrettsnæringen.
– Det er et interessant område vi mener kan utvikles videre i årene fremover.
Og flere oppkjøp kan det bli.
– Om forutsetningene er til stede så er det sannsynlig.
– Er oppkjøpene et ledd i å sikre at «superprofitten» ikke ender hos leverandørene, noe vi har sett i oljebransjen?
– Vår beslutning om å gå inn i leverandørnæringen er basert på en langsiktig tro på utvikling av innovative løsninger for næringen, ikke kortsiktige svingninger i lakseprisene.
Les også: Kraftig prishopp: - Hvem skulle tro dette?
(Saken fortsetter under bildet)
Sterk vekst
Leverandørindustrien til oppdrettsnæringen har skutt fart de siste årene. Målt i bidrag til bruttonasjonalprodukt har industrien økt fra 12,3 milliarder til 29 milliarder fra 2004 til 2016, viser en SINTEF-rapport.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Industrien har vært i sterk vekst, med overgangen fra kjemisk til mekanisk avlusning som en stor driver, sier Giskeødegård.
– Rensefisk er et helt nytt segment. Nå produseres det mellom 30- og 40 millioner rognkjeks. For fire år siden var det null. Fisken skal transporteres, ha mat og egne veterinærer som passer på fiskehelsen. Det er et pallett av ulike drivere, men en fellesnevner er behovet for å ha kontroll på lakselusen.
Artikkelen fortsetter under annonsenOptimar er en av leverandørene som har vokst kraftig de siste årene, med 350 ansatte og en omsetning på 1,1 milliarder i 2017. I fjor ble også selskapet solgt til tyske Haniel for en pris de ikke har ønsket å gå ut med.
Les også: Norske selskaper kan ha eksportert syk fisk til Kina
Skal selges
Meglerhusene tjente milliarder på kjøp og salg av underleverandører til oljeindustrien. Nå har de et nytt bytte de kan kaste seg over i underleverandørene til oppdrettsnæringen.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen neste bedriften i salgsporteføljen kan bli Mørenot, som selger fiskeredskaper og utstyr til havbruksnæringen. Flere selskaper, både nasjonale og internasjonale, finansielle og industrielle har vist interesse.
– Selskapet er til salgs og vi er i dialog, sier Ivan Alver i Saga Corporate, som bistår Mørenot i prosessen.
– Vi er nok i mål i løpet av mars.
– Hva tenker du generelt om utviklingen i leverandørindustrien?
– Det er en industri i konsolideringsmodus. Vi forventer en god del transaksjoner de kommende årene, svarer Alver.
Les også: Nordea Markets: Derfor skal rentebanen jekkes opp
– Pågått en stund
Konsernsjef i Mørenot, Knut Berge, forteller at det er flere interessenter med i prosessen og at selskapet også flere år før det ble til salgs fikk mange henvendelser.
– Hvorfor selger dere?
– Vi ser endringer i næringen med større kunder og større leverandører. Denne industrien trenger en strukturering av underleverandørsiden. Halvparten av produksjonen til Mørenot går til oppdrettsnæringen. Den siste halvdelen går til fiskere.
– Blir det flere oppkjøp av selskaper som dere?
– Ja, vi har allerede sett det. Den prosessen har pågått en stund.
Saken er først publisert i Finansavisen lørdag 17. februar