Kompisene som kan snu opp på deler av eldreomsorgen

De eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, men på ett eller annet tidspunkt går det ikke lenger.

– Hvis vi kan utsette sykehjemsplass med et år eller to, er det som oftest bra for alle parter, sier René Nordstrøm Jensen til Finansavisen.

Det som ofte skjer i praksis er at den eldre faller på vei til toalettet om natten, men trygghetsalarmen ligger igjen ved sengen. Det blir for enkelte fatalt.

– Det er også mange eldre som har vedtak om tilsyn om natten. Da kommer det folk to til tre ganger hver natt. De låser seg inn, ser at alt er i orden og reiser igjen etter et par minutter, fortsetter gründer nr. to Øyvind Bjørnson-Langen.

Sivilingeniørene har jobbet sammen tidligere. Jensen og den tredje gründeren, Tor Kveim, jobbet i utviklingsavdelingen hos Nera med satellittelefoner. På slutten av 90-tallet brøt de ut og jobbet som konsulenter innen elektronikkutvikling. De hadde kunder som Tomra, Tandberg og Kongsberg Gruppen, og på midten av 2000-tallet ble de kjøpt opp av børsnoterte Data Respons.

– Som en del av avtalen fortsatte vi litt til, men det var ikke det samme å være ansatt som å jobbe for seg selv. Etter en stund ville vi gjøre noe annet. I mellomtiden hadde Øyvind begynt i Data Respons, sier Jensen.

– Vi jobbet hele tiden med andres produkter, men vi ville gjøre noe selv. Vi sa opp, uten helt klare tanker om hva vi skulle gjøre, innrømmer Jensen, og fortsetter:

– Etter å ha tenkt oss om fant vi ut at vi ville gjøre noe innen velferdsteknologi fordi det der er så mye gammelt utstyr. På andre områder er det mye nytt, men velferdsteknologi henger etter.

Les også: Frp vil ha øremerket tilskudd til sykehjemskjøkken

Hadde aldri satt sine ben på et sykehjem

Det første de gjorde da de fikk ideen, var å kontakte Datatilsynet fordi løsningen kunne by på personvernutfordringer. De har hatt dialog siden dag én. Kort forklart er det en sensor som plasseres på veggen på soverommet, og som overvåker hele rommet. Men personene på bildet blir anonymisert. De vises bare som omriss. Og når for eksempel den eldre kvinnen i sengen reiser seg opp, synes det at hun sitter. Hvis for eksempel personalet på sykehjemmet vet at hun ofte faller når hun skal gå på egen hånd, kan de komme til unnsetning. Dersom det viser seg at hun har falt ut av sengen, sklidd ned fra stolen og segnet om på gulvet eller av andre årsaker ligger nede, går alarmen umiddelbart.

– Jeg hadde aldri satt mine ben på et sykehjem før vi fikk et samarbeid med Lørenskog sykehjem og Bærum kommune, innrømmer Jensen overfor Finansavisen.

Brukerne har vært involvert hele tiden, og Jensen er sikker på at løsningen hadde sett annerledes ut uten verdifulle tilbakemeldinger fra dem.

Les også: – Halvparten på sykehjem dør med store smerter

– De stolte på nerder som oss

Det er rundt to år siden RoomMate minnet om et ferdig produkt. Samtidig holdt bydel St. Hanshaugen på å ferdigstille noen demensboliger. De hoppet i det og fikk installert romkameraten på beboernes soverom.

– De stolte på tre nerder som oss. De har omorganisert, og har færre nattevakter. Beboere og pårørende er også fornøyd. Beboerne sover bedre om natten fordi de ikke blir vekket, og da har de det også bedre om dagen, sier Kveim.

På et sykehjem i Skien er antall fallulykker halvert etter at de installerte RoomMate fordi pleierne får et varsel når den gamle er på vei ut av sengen.

– Hva er status nå?

– Med gode referanser har mellom 20 og 25 kommuner i Norge installert RoomMate og har det i drift i dag. For noen måneder siden var vi bare tre ansatte. Nå har vi vokst til seks; en ingeniør og to sykepleiere til. Når vi skal presentere og selge inn dette for kommunene, snakker de med en helt annen autoritet som sykepleier enn ingeniør, forteller Bjørnson-Langen.

– En annen viktig ting som har skjedd, er at vi har fått en partneravtale med IT-selskapet Atea og er en viktig del av deres satsning på velferdsteknologi. De har 24 kontorer i Norge som både selger og 29installerer RoomMate, sier Jensen.

Les også: Ni av ti er fornøyde med helsevesenet

Forventer å gå i pluss

Kostnaden ligger i størrelsesorden drøye 1.000 kroner per måned per bruker for leasingavtalen.

– Det store vekstområdet for oss, er de hjemmeboende som kommunene i dag reiser hjem til en eller flere ganger hver natt. RoomMate blir et mye billigere alternativ. Utfordringen til kommunene er at de må tenke nytt. De må snu opp ned på alt for å hente ut gevinsten, sier Kveim.

Senere i år skal RoomMate også selges i Sverige og Danmark. Litt lenger frem i tid, er en løsning til privatmarkedet. Målet er å omsette for 18 millioner kroner i år.

– I løpet av fem år er målet å selge 22.500 enheter i Skandinavia. Det er et ambisiøst mål, men absolutt oppnåelig, mener Jensen og får bifallende blikk fra sine to medgründere.

– Er dere på investorjakt?

– Vi forventer å gå i pluss allerede i år, men en større internasjonal satsning vil kreve ytterligere kapital. Vi har et unikt produkt som kun er én boks på veggen og ingen andre sensorer. Til nå har ingen enheter feilet, og vi har fått forespørsler fra mange deler av verden, inkludert Japan. Vi sådde mange korn i 2016 og 2017. Nå er det på tide å høste, sier René Nordstrøm Jensen.

Saken er først publisert i Finansavisen lørdag 3. februar