<p>DANSK BONDETRAGEDIE: Eierskapet til dansk landbruksjord er i ferd med å bli overtatt av pensjonsfond og andre finansinstitusjoner.</p>
<p>DANSK BONDETRAGEDIE: Eierskapet til dansk landbruksjord er i ferd med å bli overtatt av pensjonsfond og andre finansinstitusjoner.</p>

Ny bok:

Kampen om verdens matjord pågår nå

DANSK BONDETRAGEDIE: Eierskapet til dansk landbruksjord er i ferd med å bli overtatt av pensjonsfond og andre finansinstitusjoner. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Den som eier jorda, har makt over maten. Men hva skjer i Norge og verden over med eierskapet til matjord?

Av 21. januar 2018

Landran. Odelslov. Skotske godseieres giganteiendommer. Kontroll med matjorda i Norge, Europa og verden utenfor. Mye skjer.

Det er tema for boka «Kven skal eige jorda?» som Res Publica Forlag lanserer tirsdag.

– Mat, hvordan maten blir produsert og hvem som eier jorda, har vært i forandring, i Europa spesielt etter finanskrisa. Vi ønsker å se hvilke utviklingstrekk vi finner i ulike land når det gjelder hvem som eier jorda, sier redaktørene, Hilde Lysengen Havro og Astrid Sverresdotter Dypvik, begge til daglig journalister i avisa Nationen, til ABC Nyheter.

De har plukket ut ulike land for å se de mange utviklingstrekkene.

Fra hedgefond til landgrabbing

– Romania er landet i Europa der det foregår mest landgrabbing.

I Norge sikrer odels- og konsesjonsloven spredt eierskap til landbruksjord. Ja, det er mange flere eiere enn det er gårdbrukere.

Det fører til at de gjenværende aktive bøndene blir nødt til å basere seg i stor grad på å leie jord, noe som problematiseres av Hans Bårdsgård, også Nationen-journalist, i en av artiklene i boka.

Men problemene med eierskap til jord her til lands blir blåbær sammenliknet med hva Sverresdotter Dypvik har funnet ut og beretter om i kapitelet fra Romania.

– Romania er landet i Europa der det foregår mest landgrabbing.

JORDPRISER: – Utenlandske oppkjøpere driver opp prisen så lokale småbønder i Romania ikke har råd til å kjøpe jord, forteller Astrid Sverresdotter Dypvik. Foto: Tobias Heiberg
JORDPRISER: – Utenlandske oppkjøpere driver opp prisen så lokale småbønder i Romania ikke har råd til å kjøpe jord, forteller Astrid Sverresdotter Dypvik. Foto: Tobias Heiberg

Landgrabbing vil si store, utenlandske oppkjøp av jord.

– Der møtte vi en småbonde som har tatt over jorda etter bestemora. Store investorer, blant dem norskeide, kjøper opp masse jord i området for å produsere korn til verdensmarkedet. Nå koster jorda ti ganger så mye som da bestemora drev. Dermed har ikke dagens bonde noen mulighet til å kjøpe mer jord, sier hun.

Ifølge forfatteren er det gjerne tidligere hedgefond-managere fra London som kjøper opp jord og gjør gode penger, ikke minst takket være tilskudd fra EU.

Les også: Nordmenn tjener store penger på landbruk i Romania

Populært

Skottene mot strømmen

– Det handler om makt over naturressursene. Jord er en naturressurs som kan brukes og misbrukes.

Mens trenden verden over er at jorda konsenterers på stadig færre hender, kan Hilde Lysengen Havro forteller hva som skjer i unntaket, Skottland.

JORDBOK: – Vi har plukket ut ulike land for å se de mange utviklingstrekkene i kampen om eierskapet til jorda, sier Hilde Lysengen Havro. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
JORDBOK: – Vi har plukket ut ulike land for å se de mange utviklingstrekkene i kampen om eierskapet til jorda, sier Hilde Lysengen Havro. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– Der har det vært en langvarig prosess med å endre lovgivninga for å spre eierskapet, ikke bare til matjorda, men også skog og jaktterreng, forteller hun. Skottland har store godseier, ofte engelsk adelskap, som har kjøpt opp jord. Nå sitter litt over 400 personer eller selskaper på over halvparten av jorda i Skottland.

– Prosessen med å splitte opp og fordele deres jord er vanskelig. Menneskerettighetene blir trukket inn til beste for godseierne: Er det lov å ta eiendom fra folk? spør hun.

– Hvorfor er spørsmålet om hvem som eier jorda, viktig?

– Det handler om makt over naturressursene. Jord er en naturressurs som kan brukes og misbrukes.

– I Ukraina og Romania er det for eksempel gode investeringer for oppkjøpere. Det får noen konsekvenser for de som har eid jorda i utgangspunktet. Vi har først og fremst tatt for oss primærproduksjonen. Men det er klart jordeierskap også påvirker distribusjons- og foredlingsleddet, sier Havro.

Les også: Kina ødelegger matjorda hjemme, grabber store arealer i Afrika

Populært

Danske leilendinger

I Danmark er det i motsetning til Norge ingen begrensninger på størrelsen på gårdsbruk. Eierskapet til landbruket er blitt konsentrert til færre og store bruk, som likevel ikke har gått bra økonomisk, viser kapitelet om danskene, ført i pennen av journalist Eva Aalborg Undheim.

Det har ført til at bønder går konkurs. I noen tilfeller, ett av dem blir belyst i boka, kommer finansinstitusjoner inn og overtar eierskapet og EU-tilskuddene, og lar bonden fortsette med det praktiske arbeidet.

Boka er også innom Etiopia, Polen Ukraina - og setra til stortingsmann Per Olaf Lundteigen i Numedal.

Helene Bank som har flere tiår bak seg med å følge handelspolitikk, i sin tid også som rådgiver for Ugandas delegasjon til Verdens handelsorganisasjon WTO, sammenfatter hele det store bildet av hvordan mat og jord har blitt underlagt global liberalisering.

Les også: Danske bønder fra selveiere til å jobbe for pensjonsfond

Mer fra ABC Nyheter