Gamle OL-helter gjør suksess i næringslivet

– Selvtilliten kjenner ingen grenser. Når man er best i verden på én arena, kan man fort tro at det gjelder på alle andre områder også. Noe det selvfølgelig ikke gjør, sier Ådne Søndrål.

Det er ikke gitt at livet fortsetter i samme spor etter idrettskarrieren, når helter for en hel nasjon må begi seg ut på nye, ukjente marker. Søndrål var i flere år blant verdens beste skøyteløpere. Han gikk inn til sølv i OL i Albertville 1992, men måtte ta til takke med den sure fjerdeplassen på hjemmebane to år senere. I Nagano i 1998 var det derimot ingen som kunne måle seg med nordmannen. Søndrål gikk inn til verdensrekord og OL-gull på 1.500 meter. I 2002, etter bronse i Salt Lake City-OL og flere påfølgende seire i verdenscupen, la han bort skøytene i en alder av 31 år.

– Jeg vant det siste løpet jeg gikk og kunne sikkert holdt på i fire år til, men for meg var det viktig å ha to karrierer. Den ene var å holde på med idrett, det var selvsagt. Den andre var å holde på med en form for forretningsvirksomhet.

Parrallelt med skøytekarrieren fullførte han en master of management ved Handelshøyskolen BI. Han har også en PMD fra Harvard Business School.

– Skolegangen var viktig for meg. Jeg har vært så heldig å få jobbe med flinke folk som har lært meg mye. I tillegg har jeg lært litt fra alle stedene jeg har besøkt. På samme måte som de fleste andre gjør ute i arbeidslivet.

– Det er jo floskler, men likevel sant

Han startet i Private Equity-fondet Argentum, før veien gikk videre til First Securities. Fra 2005 til 2007 var han hotelldirektør ved Vestlia Resort. Det var etter det han startet på millioneventyret Norwegian Outlet Vestby sammen med Trond Vegard Brattli. En voldsom eksponering kunne knekt nakken på dem. En skilsmisse oppe i det hele gjorde ikke dagene lettere.

Ådne Søndrål tjente 80 millioner da Norwegian Outlet ble solgt i fjor. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Men resultatet til slutt er bare til å smile av. Omsetningen økte fra 17,8 millioner i 2010 til 42,2 millioner i 2016. Søndrål har underveis hentet ut 35 millioner kroner gjennom aksjesalg og utbytter. Aksjene ble solgt til Glastad-familien, som ble majoritetseiere med sine 80 prosent. I fjor ble Norwegian Outlet Vestby solgt til britiske Via Outlet for 1,1 milliarder kroner og Søndrål kunne cashe inn rundt 80 millioner kroner.

– Tiden var inne i Norge for et konsept som har fungert bra i alle verdens land. Vi har hatt flinke folk rundt oss og et bra management som sikret oss de største og mektigste merkevarene. Vi var litt flinke, hadde flaks og traff bra med timingen.

– Hva er viktig for deg når du finner nye investeringer?

– Jeg ønsker å sitte ved rattet og være en bidragsyter i prosjektene jeg jobber med. Arbeidsinnsatsen skal være vel så viktig som kapitalen.

Dedikasjonen, treningen for å bli den beste, det å være målrettet. Alt har han tatt med seg fra idretten for å gjøre det bra i sin nye karriere.

– Det er jo floskler, men det er likevel sant. Det andre jeg måtte lære meg var håndverket, og der har jeg brukt litt tid på å finne min plass og rolle. Kombinasjonen er blitt bra, men det er langt igjen til eliteserie og Champions League i den grenen jeg holder på med nå.

– Er Champions League målet?

– Hehe, det kommer til å skje mye spennende i årene som kommer. Jeg vil fortsette å finne nye prosjekter.

Les også: Tine kopierer Q-Meieriene igjen

– Bevisst på å velge roller

Nå går mye av tiden med til å starte opp en outlet-by i Finland, der han håper på byggestart i løpet av nyåret.

– Hvordan var overgangen fra toppidrett til næringsliv?

– Toppidrettslivet er intenst, med bare skarpe farger. Tapene og seirene blir veldig synlige og en hel nasjon er opptatt av hvordan det gikk i helgen. Livet etterpå består av mer gråtoner, ikke like mange bryr seg om hvordan det går. Dagene blir likere. En jobb midt i maurtua i en stor organisasjon gjør kontrastene enda større. For meg er det viktig å gjøre det jeg holder på med nå, med egne prosjekter som gjør at det ligner litt mer på toppidrett.

(Saken fortsetter under)

Ådne Søndrål fotografert under "Black Friday"-salget i Vestby i Akershus i 2016. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

– Har det vært lettere for deg å gjøre suksess med et kjent navn?

– Jeg har vært bevisst på å velge roller der jeg ikke får noe fordel. Innen finans handler det om tillit. Jeg kommer kanskje lettere inn døra og til møtebordet, men når jeg kommer dit må jeg kanskje bevise enda mer enn andre. Hvorfor skal banken låne ut mye penger til en skøyteløper? Mange tenker nok at «ja, han var en god skøyteløper, men er det han som skal ta vare på sparepengene mine?».

Les også: Phonero-gründer tjente 250 millioner på to år

Sa nei til amerikanske TV-program

En annen av våre OL-helter tenkte det samme. Stine Lise Hattestad Bratsberg var tydelig på at navnet og statusen etter idrettskarrieren ikke skulle hjelpe henne videre.

– Jeg ville ikke ha noe gratis, sier hun.

Vinter-OL på Lillehammer: Stine Lise Hattestad i aksjon i kulekjøring der hun ble olympisk mester. Foto: Erik Johansen/NTB scanpix

Den tidligere kulekjøreren klarte det Søndrål ikke klarte, å ta OL-gull på hjemmebane. I tillegg har hun en bronsemedalje fra Albertville i 1992.

– Jeg fikk mange spennende tilbud fra sponsorer og andre da jeg la opp. Men jeg var sta. Jeg hadde bestemt meg for å studere og sto på det. Jeg ville lykkes utenfor idretten også.

– Hva slags tilbud fikk du?

– Idretten min var større i utlandet enn i Norge. Jeg fikk for eksempel tilbud om å være med på ulike TV-program i USA.

Hun hadde en avtale med skiprodusenten K2 om å jobbe for dem i to år etter at hun la opp, for å være med på testing og design av nye ski, og reklamefilmer. Det var stort sett i USA og Japan, og tok tre til fire uker i hvert av de to årene. Samtidig fullførte hun en treårig siviløkonom-utdanning i løpet av disse årene.

– To intense år?

– Ja, jeg sto på!

Les også: Omsetningen i sportsbransjen klatrer

– I konstant gründerfase

Hun jobbet tre og et halvt år for Burson-Marsteller og bygget opp Creo Communication sammen med Ingar Nilsen og Ole Engstrøm. Så solgte de til Ageis Media Norge i 2006.

– Hvor mye tjente du på salget?

– Nok til at jeg hadde is i magen til å starte på noe nytt. I et halvt år reiste jeg verden rundt for å dra på foredrag og seminarer for å lære av flinke folk. Jeg gjorde det i stedet for å ta en master. Å se hva de beste hadde gjort i praksis var viktig for meg.

Stine Lise Hattestad Bratsberg driver eget selskap der hun rådgir om bærekraftig foretningsutvikling. Foto: Iván Kverme

Det nye hun startet opp var Pure Consulting, som driver med rådgiving innen bærekraftig forretningsutvikling.

– Det var ikke akkurat mainstream da jeg startet opp i 2010. Vi er jo med på å bygge opp en hel bransje, så jeg føler vi er i en konstant gründerfase.

Med sju ansatte på laget leverte selskapet et årsresultat på drøye 700.000 kroner i 2016.

– Årsresultatet er ikke det viktigste for meg. Mer vesentlig er at vi klarer å skape endringer til det beste for samfunnet og de vi jobber for på en og samme tid. Jeg kunne funnet på mye annet å gjøre som jeg kunne tjent mer penger på. Vi må selvfølgelig tjene penger, eller så er det ikke liv laga, men det er ikke veksten på bunnlinjen som er mitt eneste mål.

– Hva tar du tatt med deg fra idretten til næringslivet?

– Jeg har erfart at det veldig sjelden bare er flaks når du lykkes. Det er hardt arbeid over lang tid som gjelder. Jeg er ganske målrettet, lar meg ikke vippe av pinnen med det første. Jeg har tatt med meg viljen, staheten og ikke minst gleden av å mestre det jeg holder på med.

Les også: Også i 2018 vil pensjon være på «alles» lepper

– Et ekstraordinært år

Nagano 1998. Jon Herwig Carlsen skriker fra kommentatorbua på skiskyterstadion. Ute i løypa går Halvard Hanevold en av sine velkjente sisterunder. Men han har 15,2 sekunder å ta innpå italieneren Pier Alberto Carrara etter siste skyting. To kilometer fra mål er det fortsatt 12 sekunder å ta inn, men Hanevold krummer nakken og setter i et voldsomt tempo. I mål er han 5,2 sekunder foran og sikrer seg sitt eneste individuelle OL-gull. Da han la opp i 2010 hadde det vært planen helt siden 2007.

Halvard Hanevold med gullmedaljen i skiskyting, 4 x 7,5 km stafett i Whistler Olympic Park under OL i Vancouver 2010 i Canada. Foto: Heiko Junge / Scanpix

– Jeg var veldig bevisst på å ha ting klart, jeg ville ha en fin overgang til den neste karrieren og smi mens jernet var varmt. Selskapet var satt opp og jeg dundret på med foredrag. Etter hvert ble det jobb for NRK også, i tillegg til et par andre engasjementer som Helseparken i Sandefjord som jeg brukte mye tid på.

Nå er det aksjeinvesteringer som i all hovedsak står for inntektene i hans eget selskap. I 2016 skøt han blink og endte han med et resultat på 8,7 millioner kroner. Tallene for fjoråret er ikke helt klare, men Hanevold sier det det ble nok et bra år med et solid overskudd.

– Det ble ikke like bra som i 2016, men det var et ekstraordinært år.

Hanevold har aksjer i KID, Wilhelmsen og flere ulike sparebanker, blant annet Sparebanken Midt-Norge.

– Jeg har et utvalg av selskaper jeg kjenner godt, der jeg mener det er en bra ledelse og en god forretningsmodell. Det er selskaper som er lønnsomme og som stort sett betaler utbytte. Hvis det kommer en tøff korreksjon vil jeg ha aksjer som gjør at jeg likevel kan sove godt om natta. Jeg gjør ingen spekulative investeringer, kun investeringer jeg selv er trygg på at er gode.

– Er det noe fra idretten du kan bruke som investor?

– I næringslivet, som i idretten, går det noen ganger kjempebra og noen ganger ikke fullt så bra. Jeg har tatt med meg det å orke å jobbe videre når det ikke går så bra, og like å gjøre den jobben som skal til, svarer han.

– Hvis jeg fikk en idé til en endring av skyteteknikken, og prøvde det ut i konkurranse uten å ha fått trent skikkelig på det, gikk det som regel dårlig. Det samme gjelder når jeg investerer. Jeg holder meg til ting jeg mener jeg kan og er trygg på. Hvis jeg blir for impulsiv og opportunistisk fungerer det dårlig både som utøver og som investor. Hvis jeg er for kjapp på labben dukker det ofte opp ting jeg ikke har tenkt på, som gjør at det ikke var så lurt likevel.

Les også: Hytte knuser hjem: – Folk vil til fjells

– Tid er det mest verdifulle jeg har

Flere av OL-heltene våre kan vi møte på ulike sportsbutikker rundt om i landet, i form av navnene som pryder ulike sportsklær. Vegard Ulvang kjenner vi alle. Etter at Bjørn Dæhlie lanserte sin første kolleksjon i 1997 har millionene tikket inn på konto.

Kari Traa of Norway i aksjon under freestyle World Cup i Tignes i De franske Alper i 2005. Foto: AP /Patrick Gardin

Men mest suksess har han gjort med ulike eiendomsinvesteringer som har sikret ham en plass på Kapitals 400-liste med en formue som nærmer seg en halv milliard kroner. Klesmerket blir forvaltet av Active Brands, som også har merkene til Therese Johaug og Kari Traa i porteføljen.

– Det startet som en liten idé uten noe mål i den andre enden. Det har gått over all forventning og en kan vel kalle det for et lite eventyr, sier Kari Traa.

Hun startet med KT i 2002 sammen med Hans Engelsen Eide og Jan Øyvind Lauritzen i Skigutane. I 2010 ble de kjøpt opp av Active Brands, og har vært den klart viktigste bidragsyteren til at selskapet har gått fra en omsetning på 224 millioner i 2012 til 834 i 2016, med et resultat før skatt på 89 millioner. KT alene omsatte i fjor for over 500 millioner kroner.

– Hva tror du er grunnen til suksessen?

– Først og fremst har vi vært et rendyrket kvinnemerke fra dag én. Vi har vært en uhøytidelig og leken fargeklatt i sportsbransjen.

–Hvor mye har du tjent selv på KT?

– Nok til at jeg fortsatt bruker tiden min på personlige hobbyprosjekt, som maling og restaurering av gamle møbler. Jeg er sydd sammen slik at jeg må ha mye egentid til å «sulla» med mine rare hobbyprosjekt som ikke alltid blir like bra som jeg hadde tenkt meg. Tid er det mest verdifulle jeg har!

I mars i fjor meldte Dagens Næringsliv at FSN Capital kjøpte seg inn i Active Brands og ble majoritetseier. Prisen erfarte avisen til å være én milliard. Før kjøpet eide Kari Traa 2,75 prosent av aksjene i Active Brands.

Kari Traa liker å male og restaurere gamle møbler. Det får hun mulighet til etter inntektene fra klesmerket med hennes navn. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

– Jeg er fortsatt med på eiersiden og jobber for det meste med markedsavdelingen til KT. Eierskap til merkevaren vil jeg alltid ha. KT er knyttet sterkt opp til meg personlig med tanke på navn og hvilke verdier merket står for.

Traa tok bronse i kulekjøring i OL i Nagano i 1998 og gikk til topps i Salt Lake City fire år senere. I Torino i 2006 fullførte hun samlingen med sølv i Torino. Det ble også hennes siste mesterskap og siste sesong som toppidrettsutøver.

– Jeg savnet freestyle-miljøet i mange år etterpå. Det var også vanskelig å være på ett sted over lengre tid, da jeg begynte å jobbe med KT for fullt. Jeg var litt rastløs i mange år før jeg fant roen i kroppen, sier Traa.

Les også: Dette er de viktigste skatteendringene for deg i 2018

– Det har vært en bra reise

«KT» selges mest i Norge, mens situasjonen er en annen for klesmerket «Kjus». Lasse Kjus forteller at omsetningen i Norge bare utgjør 2 prosent av totalen. I 2016 omsatte LK Norge for 23,8 millioner kroner, men da hadde de også klesmerket «Assos» i porteføljen. I fjor solgte de bare «Kjus», og dermed gikk omsetningen tilbake. Men internasjonalt er tallene for klesmerket i en helt annen størrelse.

Finansavisen erfarer at omsetningen i fjor endte på rundt 400 millioner kroner. Kjus svarer bekreftende på at tallet ligger i det området. Han sitter selv med litt over 20 prosent av aksjene i LK International som eier og distribuerer merket. I starten var det en lisensavtale mellom Kjus og LK International, men i 2011 kjøpte selskapet retten til merkevaren for rundt 55 millioner kroner.

– Hvor mye har du tjent på klesmerket?

– Det har vært en bra reise, sier Kjus.

Han var en av heltene vi hyllet under OL på Lillehammer. Ned slalåmløypa på Hafjell sikret han seg gullet i kombinasjonen foran landsmann Kjetil Andre Aamodt. Han har også tre sølv og én bronse fra to andre OL, i tillegg til 11 medaljer fra VM. I 2006 avsluttet han toppidrettskarrieren.

(Saken fortsetter under)

Lasse Kjus kjører inn til seier i verdenscupen i storslalåm i Beaver Creek i 2004. Foto: AP/Nathan Bilow

– Jeg var veldig motivert for å gjøre noe annet. Jeg var ferdig med idrett. Det var gøy med nye utfordringer og jeg satte stor pris på å få mer tid hjemme. De to første årene bare nøt jeg å ikke være på reisefot hele tiden. Nå kan jeg også jobbe på en helt annen måte. Som idrettsutøver handlet det om å trene, hvile, sove og spise. Det er tilfredsstillende å være produktiv flere timer i løpet av døgnet.

Da han var en del av alpinsirkuset savnet han et økonomisk sikkerhetsnett.

– Alt du tjener i løpet av idrettskarrieren er kun bonus. Det er ikke fastlønn, heller ikke noe Nav eller en arbeidsgiver med ansvar for deg. På den måten blir man veldig selvstendig, sier Kjus.

– Forbundet har alle rettighetene, men har ikke et ansattforhold overfor deg. Du må skaffe deg inntekter ved siden av. Hvis ting går galt, at du for eksempel blir skadet, står du uten noe som helst. Da må du ha en inntekt som gjør at du har råd til å forsikre deg selv og komme ut av det.

–Det er vel noe sikkerhet med å være en del av forbundet?

– Det følger en forsikring med lisensen, men det er ikke store greiene. Hvis du ikke presterer er det rett ut av systemet med en gang.

Les også: Dette gjorde stjernene med den første store lønnsutbetalingen

Kommet gjennom det amerikanske nåløyet

I likhet med flere av de andre toppidrettsutøverne startet han på sin nye karriere parallelt med idretten. I 1999 ble klesmerket lansert. Han er også involvert i utbyggingen av Hafjell Fjellandsby med 24 prosent av aksjene i Norgesski. Selskapet har bygget i skiområdet de siste 16 årene.

Lasse Kjus lanserte eget klesmerke, er involvert i hyttebygging og driver eget flyselskap. I tillegg har han tjent bra på Bank Norwegian. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Hva er målet videre for klesmerket?

– Vi skal fortsette å vokse på skiklærne og etablere golf-delen enda sterkere.

Kjus har fått fotfeste i USA, som er blitt et stort marked for golf-klærne. Klærne selges på mer enn 70 av de 100 topprangerte golfbanene i landet.

– Nå som vi har kommet inn der vil det være en bra akselerator for oss.

Golfstjernen Phil Mickelson er en av dem som bruker klær fra Kjus-kolleksjonen. Adam Scott og Shaun Norris er to andre.

– Vi har ikke en direkte sponsoravtale, men de bruker noen av klærne våre, forklarer Kjus.

En direkte sponsoravtale har de derimot med Charl Schwartzel som vant Masters i 2011. USA har med golf-utviklingen blitt landet der klesmerket omsetter for mest. Deretter følger Tyskland, Østerrike og Sveits.

– Hvordan er utviklingen i det norske markedet?

– Det går opp og ned og er veldig væravhengig. Det fine vinterværet vi har hatt fører til at flere går på ski, og det er vi avhengig av for å selge bra. Det siste kvartalet i fjor var veldig bra, sier Kjus, som også eier flyselskapet LK Aviation og har truffet med enkelte aksjeinvesteringer. I 2008 kjøpte han 200.000 Bank Norwegian-aksjer og tjente rundt 15 millioner kroner på investeringen.

– Jeg var med hele veien ned med Birdstep og hele veien opp med Bank Norwegian. Noe ganger treffer jeg og noen ganger bommer jeg, men det er uansett ikke snakk om de store summene.

Aksel Lund Svindal har også tjent godt på Bank Norwegian. Kapital skrev i april i fjor at Svindal tjente rundt 35 millioner kroner ved å selge halvparten av aksjene sine. I tillegg har han lansert klesmerket «Greater than A» i samarbeid med Panorama Design, og investert i en rekke andre selskaper.

Dermed er en ny alpinstjerne godt i gang med en karriere i næringslivet, men først skal han kjempe om nye OL-gull i Pyeongchang om kun få uker.

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen lørdag 6. desember