Stemmer:

Facebook i samfunnets tjeneste?

Tidligere konserndirektør for strategi og innkjøp i Rema 1000, Lars Kristian Lindberg, lanserte Æ-appen og bestevenn-strategien rett over nyttår i 2017. Det endte med fiasko og i september sluttet han i jobben. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix
Tidligere konserndirektør for strategi og innkjøp i Rema 1000, Lars Kristian Lindberg, lanserte Æ-appen og bestevenn-strategien rett over nyttår i 2017. Det endte med fiasko og i september sluttet han i jobben. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Økonomiprofessor Dag Morten Dalen mener Rema kunne ha ridd av stormen bestevennstrategien om det ikke hadde vært for sosiale medier som Facebook og Twitter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Dag Morten Dalen
Økonomiprofessor og prorektor ved Handelshøyskolen BI

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Sosiale medier styrker forbrukernes evne til å mobilisere en koordinert kjøpsadferd. Det har Rema 1000 lært mye om etter bestevennstrategien i 2017. En P3-programleder annonserte på Remas Facebook-side at han «slo opp» etter 27 års vennskap. Grunnen var at brusen «Urge» ikke lenger var Remas bestevenn, og dermed forsvant ut av hyllene. Ett døgn etterpå var kommentaren delt 1.500 ganger, 14.000 personer hadde reagert på kommentaren og 1.200 hadde kommentert innlegget – deriblant en konkurrerende butikkjede som ønsket programlederen velkommen som deres venn.

Da Mack-ølet rant ut av Remahyllene av samme grunn, var Facebook-reaksjonene sterke, og forsterket av de mindre sosiale mediene. Etter 2-3 måneder med massive protester kom ølet tilbake i Remahyllene i Nord-Norge.

Bak bestevennstrategien lå det trolig en plan om å styrke kjøpermakt vis-a-vis leverandørene. For å øke kjøpermakten, må Rema med troverdighet kunne true med å fjerne produkter fra hyllene. Det virker bare dersom «øl er øl», noe som viste seg ikke å være tilfellet.

I Nord-Norge drikker man tydeligvis Mack-øl eller øl. Uten sosiale medier kunne Rema kanskje ridd av stormen ved kassaapparatene eller i telefonsentralen. Kampanjene og boikottoppfordringene på Facebook ga et helt annet resultat – og det så kraftig at det ikke er nødvendig med avanserte statistiske analyser for å si at omsetningseffekten ble brutal.

Les også: En sjelden uetisk legemiddelpris?

Dette er mer alvorlig enn noen måneder med svak omsetning og sjefer som går. Det kan få varige konsekvenser. Det viser en nylig publisert studie i det velrennomerte tidsskriftet Rand Journal of Economics («Consumer activism: the cottage cheese boycott» av økonomene Hendel, Lach og Spiegel) .

I Israel gjorde en oppheving av prisreguleringer fra 2006 det mulig for de tre dominerende produsentene å øke prisen på cottage cheese. Den muligheten lot de ikke gå fra seg. I 2011 var prisen på disse produktene økt med i gjennomsnitt 43 prosent.

Sommeren 2011 ble det lansert en Facebook-gruppe med oppfordring om boikott av leverandørene. Etter to uker hadde 105.000 brukere sluttet seg til oppfordringen. Prisreduksjonen kom allerede dagene før boikotten skulle starte, og Facebook-gruppens initiativtakere krevde tilstrekkelig kraftige rabatter før de ville avblåse boikotten. Prisene falt med 24 % på to dager!

Forskerne har studert utviklingen i detalj, både før og etter boikotten, og viser hvordan markedsprisen på cottage cheese har etablert seg på et varig lavere nivå, dels som en konsekvens av en varig endring i etterspørselens prisfølsomhet – skapt av sosiale medier.

Les også: Gamle særaldersgrenser hindrer pensjonsreform

Det er ikke bare høye priser og redusert ølsortiment som får Facebook-protestene til å eksplodere. Det er mye som provoserer. For eksempel det som skapte #DeleteUber og #BoycottStarbucks. Begge disse har fått mye oppmerksomhet, men kanskje ikke med de store effektene for selskapene.

Det er ikke alle protester som får mye oppmerksomhet i sosiale medier som representerer gode saker for forbrukerne eller samfunnet. #BoycottStarbucks ble for eksempel skapt av Trump-sympatisører fordi selskapet ville ansette flyktninger som en protest mot president Trumps innføring av innreiseforbud.

Det er forøvrig ikke opplagt at protestforbrukerne vant Remakampen i det lange løp – selv om det utvilsomt representerte en seier.

Kommentaren er opprinnelig publisert på Økonomiprofessoren

Personvernpolicy