«Slakteren» fra Finland skal gi 6000 sparken

PÅ DAGSBESØK: Casper von Koskull er i Oslo for å møte kunder. Samtaler med ansatte om nedbemanningsprosessen sto ikke på agendaen denne gangen.
PÅ DAGSBESØK: Casper von Koskull er i Oslo for å møte kunder. Samtaler med ansatte om nedbemanningsprosessen sto ikke på agendaen denne gangen. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Casper von Koskull ga opp en karriere med puck og kølle. Nå tar han kniven fatt for å slanke Nordea, men nekter å kalle det for nedskjæring.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er bare Casper, sier han til Finansavisen.

Mannen som går inn gjennom skyvedørene er lav av vekst. Kroppen er robust. Håret ligger i en midtskill. Han er finsk, og som mange andre i Finland ville han bli profesjonell hockeyspiller. I Tampere startet han en karriere som endte før den kom i gang, 17 år gammel. Han var ikke god nok.

– Jeg hadde ikke talent. Jeg måtte innse realitetene.

Det er realitetene Casper von Koskull snakker om nå også. Det er derfor han har sagt at Nordea skal ha 4.000 færre ansatte om fire år. Tallet blir 6.000 hvis du tar med de innleide konsulentene som også skal bort.

– Det snakkes om nedbemanning, men det er et strukturelt spørsmål som gjelder hele finansbransjen. Det gjelder oss, andre banker, men også hele samfunnet, sier von Koskull.

Les også: Gjenreiser hotell som ble slaktet av Hellstrøm

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bankens kuttplaner

Han har et klart budskap denne dagen, som formidles tydelig med gjentatt bruk av ett substantiv og ett verb. Ordene «struktur» og «skjære» gjennomsyrer de 15 minuttene vi har til rådighet før et viktig kundemøte venter i Nordeas lokaler på Majorstuen. «Vi skal ikke skjære, men styre virksomheten på en annen måte». «Vi skal ikke skjære i en eksisterende struktur, men endre den». Kort oppsummert handler det om den digitale fremtiden.

– Prosesser blir automatisert og vi er drevet av de forventningene kundene har. Vi får behov for færre ansatte, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

1. november 2015 startet han som konsernsjef og adm. direktør i Nordea, Nordens største bank med sine 11 millioner kunder. Noe av det første han gjorde var å legge frem forslag om å gjøre bankene i Danmark, Norge og Finland til filialer av morbanken i Sverige. Målet var en enklere juridisk struktur. I januar i år ble det gjennomført. Bankens kuttplaner ble kjent da regnskapet for tredje kvartal ble lagt frem i slutten av oktober.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Sex, sannhet og sosiale domstoler

6000 færre

I rapporten blir tallet 6.000 nevnt offentlig for første gang fra banken med 32.000 ansatte. Noen må gå, noen blir omskolert og noen kommer inn med ny kunnskap.

– Vi må vise at dette er en mulighet. Ikke for absolutt alle, men for mange. Vi vil jo være en ledende aktør fremover.

– Hvordan kom dere frem til 6.000 personer?

– Vi har gjort en grundig jobb i år og fått en forståelse for hvordan de fire neste årene kommer til å se ut, men det er ingenting som er 100 prosent fastlagt. Vi har kommet med en estimering, så får vi se hva det blir til slutt, sier han.

– Så er det heller ikke sånn at det stopper i 2021, når fireårsplanen er over. Transformasjonen av vår industri, og hele samfunnet, kommer til å fortsette.

– Hva slags stillinger blir berørt?

– Først og fremst er det måten vi jobber på som blir endret. Vi omstrukturerer. Det gjør at vi får færre ledere, vi kommer til å jobbe mer i team og få en flatere organisasjon. Lederrollen blir en annen, hierarkiene blir borte. Vi får mer spennende omgivelser å jobbe i, men det krever også forandring.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Ivar Tollefsen kjøper USAs ambassade

REALIST: Casper von Koskull beskriver seg også som glad og optimist. Det kan komme godt med når Nordea skal inn i den digitale fremtiden.no Foto: Ivan Kverme / Finansavisen
REALIST: Casper von Koskull beskriver seg også som glad og optimist. Det kan komme godt med når Nordea skal inn i den digitale fremtiden.no Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

Best mulig

I Norge har Nordea 750.000 privatkunder og 144.000 bedriftskunder. Det gjør banken til landets nest største. Ansatte her blir også berørt av nedbemanningen, men Nordea har ikke satt noen konkrete tall på for de enkelte landene banken opererer i. Pål Adrian Hellman, forbundsleder i Finansforbundet, har uttrykt ønske om å få fakta på bordet for å få vite hvordan Nordea Norge blir berørt. Von Koskull har ingen tall i ermet, i hvert fall ikke tall han vil snakke høyt om.

– Jeg tror at i både absolutte tall og i relative tall vil Norge bli mindre påvirket, men ingen er immune. Jobben med automatisering og digitalisering kommer til å skje i alle landene.

– Lederen i finansforbundet vil ha alle fakta på bordet?

– Klart det kommer, vi gjør jo dette med fagforeningen. Alt det her kommer til å tas separat. Vi kommer til å samarbeide og ha mange diskusjoner om hvordan vi kan gjøre dette på best mulig måte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så kan man jo spørre seg om ikke Nordea har gjort det verre for seg selv ved å gå ut med et nedbemanningstall over en fireårsperiode. Skaper ikke det bare uro?

– Jeg mener det er tvert om. Jeg mener vi bør være åpne og transparente og våge å si noe. Hvis vi våger å si noe kan vi ha en diskusjon på hvordan vi skal gjøre det.

Diskusjonene startet internt hvorvidt banken skulle gå ut med et konkret tall. Svaret ble ja for å unngå spekulasjoner om hvor mange som egentlig må gå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvis du ikke sier tallet, får du fem tall tilbake. Det eneste du gjør er å si at «nei, dette er ikke riktig tall». Før eller senere må du ut med det.

Les også: Dette er hva kabinpersonalet vil fortelle passasjerene – men som de ikke kan si

Må tilpasse seg

Han mener ledelsen ikke gjør jobben sin hvis de ikke er tydelig overfor de ansatte om hvordan fremtiden ser ut. De må være ærlige på hvor mange ansatte de ser for seg at banken har behov for.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kan det skape mer usikkerhet? Ja, kanskje i begynnelsen. Men det er bedre å ta den diskusjonen og debatten internt og snakke om hvilken retning banken skal ta. Det gjelder også på det politiske nivået, de som har ansvar for å forberede samfunnet på forandring. Hvis de ikke forteller om forandringen, hvordan kan de forberede folk på den? Eller hva?

Hellman i Finansforbundet har også snakket om denne usikkerheten, om uroen som skapes i en bedrift når planene om nedbemanning blir lagt på bordet. Han reagerer på at tallet er så stort.

– Det er jo klart, vi er alle mennesker, sier von Koskull.

– Alle lurer på hvordan det vil påvirke en selv. De aller fleste blir ikke direkte påvirket, men alle vil merke at de ulike rollene forandres over tid. Bankbransjen er ikke den samme i dag som den var for 10 år siden og kommer ikke til å være den samme om fem år. Alle må tilpasse seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Hotellet med «verdens styggeste utsikt» er en besøks-hit

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nest størst

Koskull ser på kommunikasjonsrådgiveren. Hun ser på klokken. Vi ser på spørsmålene vi gjerne skulle stilt. Ett minutt igjen. Vi må snakke om det norske markedet. Nordmenns gjeld har vokst, men Nordeas utlånsportefølje har ikke fulgt samme kurve. Lønnsomheten er god, men Norges neste største bank tapte markedsandeler i 2016.

– Har dere planer om å vokse i Norge?

– Vi har fire hjemmemarkeder, sier von Koskull.

Han begynner på et svar vi egentlig ikke har tid til. Om hvordan banken er unik ved å ha fire hjemmemarkeder, at Norge er viktig som ett av disse.

– Er det planer om vekst i Norge?

– Vi er den nest største banken her, en posisjon vi er fornøyde med. Som jeg sa er Norge et hjemmemarked, dedikasjonen er der. Det er ikke et spørsmål om mindre eller mer, men om hva som er de riktige satsingene. Du kommer til å se oss vokse i markedet, på noen områder litt fortere og på noen områder litt saktere. Der gjør vi naturligvis taktiske valg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvilke områder vil dere satse mest på?

– Det skal jeg ikke fortelle, hehe.

Latteren runger.

– Nei?

– Nei.

Les også: Nicolaisen om lederrollen

Sterkere følelser i Sverige

Så reiser kommunikasjonsrådgiveren seg. Det er slutt. Et nei var det siste vi fikk. Nå skal Nordeas sjef videre. Timeplanen er tett på hans dagstur i Oslo. Men vi kan følge etter på veien til møterommet. Vi har et par minutter i middels rask gange til noen flere spørsmål. Vi spør om flyttingen av bankens hovedkontor fra Sverige til Finland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi passer ikke inn under reglene til ett enkelt land. Når vi flytter til Finland blir vi en del av EU og bankunionen. Det er årsaken, sier han.

Men hva med ryktene om kundeflukten i Sverige?

– Det er følelser knyttet til flyttingen. Da vi gjorde om bankene i Norge, Finland og Danmark til filialer reagerte også mange, men ingenting endret seg. Kundene ble. Det er kanskje sterkere følelser i Sverige nå, prestisjen er større. Men vi kommer til å være der på samme måte for kundene, og betale vår skatt som vi gjør nå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Menn tjener best på kunst

Liker tyngdekraften

Møterommet nærmer seg. Det samme gjør avskjeden med von Koskull. Men han stopper opp, gir oss rom til noen flere spørsmål. Vi må spørre om privatlivet. Det er det leserne lurer på nå, mens Bjørgen og Klæboe kjemper på TV-en i bakgrunnen. Koskull går også på langrennsski, men han foretrekker slalåm.

– Jeg liker tyngdekraften, sier han smilende.

Vi må få spurt om familiehistorien, om navnet von Koskull. På Wikipedia står det at han er en finsk friherre. Vi trykker oss videre og leser at en friherre kan sammenlignes med en baron.

– Nei, det er ikke noe adelig i familien, avfeier han.

Vi rekker ikke stille noen flere spørsmål, men finner svar i et portrettintervju han gjorde med den finske avisen Helsingin Sanomat i august 2015, da opprykket hans til konsernsjef ble klart. Familien stammer fra Baltikum og navnet von Koskull har aldri entret den finske adelskalenderen.

Han er visst bare Casper. Så får vi se om han blir kronet av Nordea hvis han lykkes med å føre banken inn i den digitale fremtiden.

Saken ble først publisert i Finansavisen