Meny

Drama for Bygde-Norge: Hver 13. norske ku må bort

FOR MANGE: Slutt på jarlsberg-eksport og mer nulltoll på ost fra EU gjør 7,6 prosent av norsk melkeproduksjon overflødig. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Fra 1. januar 2021 blir subsidiert eksport av ost forbudt etter en avtale i WTO. Da faller markedet for 100 millioner liter norsk melk bort.

Allerede før det skjer, har regjeringen gitt EU nye eksportfordeler til Norge, som kan ramme ytterligere 12 millioner norske melkelitre.

Det skjedde i forhandlinger om den såkalte «Artikkel 19» i EØS-avtalen. Der ga regjeringen 5. april EU tollfri adgang til det norske markedet for nye 1200 tonn ost.

16. juni godkjente alle EØS-partiene fra Ap til Frp denne avtalen i Stortinget. Unntaket var MDG, som sammen med EØS-motstanderne Senterpartiet og SV stemte mot.

Norsk melkeproduksjon regnes som aller viktigst for å opprettholde sysselsetting i distriktene - fra Varangerfjordens bredder i nord, til det blide Sørland.

Men nå dukker truende tordenskyer opp:

Hver 13 ku blir overflødig

De 1470 millioner litre med melk som produseres i Norge, er 100 millioner liter for mye for det norske innenlandsmarkedet.

For vi importerer også mye av melkeprodukter, blant dem ost tilsvarende 150 millioner liter melk i løpet av 2017. Og importen har vokst med 750 tonn ost årlig de siste par åra.

Hvis det ikke lykkes å selge mer norsk melk i Norge, gjør Artikkel 19-avtalen og eksportstoppen at 7,6 prosent av all norsk melk blir overflødig.

Det tilsvarer at hver 13. ku må bort.

Med kuene forsvinner næringsgrunnlaget for bønder og gårdsbruk.

Les også:   Norge svidde av 58,5 milliarder kroner på landbruksimport på elleve måneder

Bort med melk, kjøtt og dyrka jord

100 millioner liter melk brukes hvert år til å produsere jarlsbergost som blir eksportert. Men det norske kostnadsnivået er så høyt, at jarlsberg'en som blir solgt til utlandet, må subsidieres. Og slike eksportsubsidier blir forbudt etter en avtale i Verdens handelsorganisasjon, WTO, ved utløpet av 2020.

Det bondeeide meieriselskapet Tine har kommet fram til at prishoppet på jarlsberg blir så stort når subsidiene faller bort, at det vil bli umulig å opprettholde salget i utlandet.

Vi har nå 221.182 melkekyr her i landet, ifølge Landbruksdirektoratet. Melken fra 16.800 av disse ser ut til å bli overflødig. Men ikke nok med det:

– Hvis mengden norskprodusert melk skrumper inn, vil det i neste omgang gi en redusert storfekjøttproduksjon, sier Lars Petter Bartnes til ABC Nyheter.

Han er leder i Norges Bondelag og påpeker at melkekyrne også blir til kjøtt når de slaktes. Går et melkevolum på 100 millioner liter tapt, synker produksjonen av storfekjøtt med over 5000 tonn.

– Dette kan også føre til at dyrka jord går ut av drift i noen områder, fordi man ikke har alternativ produksjon i området, framholder Bartnes.

Ifølge Bent Myrdahl, administrerende direktør i Q-meieriene, blir situasjonen enda verre enn de 112 millioner litrene. Han sier til Nationen at hele 150 millioner liter melk kan bli overflødig, men tror innovasjon kan løse problemet.

Les også:  – Frp skal få Venstre og KrF med på liberalisering av landbruket

Jon Georg Dale: – Galskap

Stortinget har vedtatt et ønske om økt selvforsyning og at matproduksjonen skal vokse i takt med befolkningsveksten.

Men så langt ser det ut til at veksten i import fra EU tar unna mye av dette potensialet.

I Stortinget ble det flertall for å bevilge 75 millioner kroner i statsbudsjettet for 2018, til avbøtende tiltak for bøndenes tap ved Artikkel 19-avtalen.

Det skjedde mot landbruks- og matminister Jon Georg Dales (Frp) ønske.

Men som Kristelig Folkepartis Steinar Reiten sa i debatten 11. desember:

– Dette er likevel bare en begynnelse for å avhjelpe konsekvensene av et strammere melkemarked – anslagsvis 130 mill. liter melk vil ikke lenger bli brukt til å produsere norsk ost etter 2020.

– Jeg har en helt annen tilnærming enn Kristeleg Folkeparti i dette spørsmålet, slo landbruks- og matministeren fast.

Han mener det er galskap å oppfordre norske melkebønder å starte en nedtrapping av produksjonen mot 2020.

Les også:  Oppslutningen om norsk jordbruk er doblet i Frp

H og Frp vil lette EUs toll

– Tvert imot må vi få opp innovasjonstakten. Vi spiser jo mer ost i dette landet, men vi importerer den, sa Jon Georg Dale videre.

– Hvorfor utnytter vi ikke de mulighetene som norsk matproduksjon gir oss til å styrke vår konkurransekraft? spurte Dale og konkluderte:

– Det er jo der det framtidige svaret ligger – ikke i at Stortinget eller regjeringa hele tida skal kompensere for bortfall av en ulempe – som en for så vidt ikke har.

Selv ga regjeringspartiene Høyre og Frp som en av sine første handlinger etter at de kom i regjering, EU en unnskyldning for at deres rødgrønne forgjengere hadde styrket tollen på ost noe.

Ostetollen utløste mye vondt blod, men har ikke forhindret en formidabel vekst i EUs eksport av ost til Norge i ettertid. Høyre og Frp ønsker fortsatt å gi EU tollettelser på ost, men har så langt ikke fått flertall for det i Stortinget.

Les også:   Osteimporten har økt med 89 prosent siden tollen ble skjerpet

Privatøkonomi
Populært